Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

I 2010 ble en ny metode for alderslesning av blåkveite tatt i bruk. Ved bruk av denne metoden ble generasjonslengden beregnet til 15 år på basis av gjennomsnittsalder i gytebestanden, og den blir også brukt i nåværende vurdering. Generasjonslengde i jomfruelig bestand er ikke mulig å beregne med sikkerhet.

Perioden etter 1974 (3 generasjoner tilbake) og frem til 1991 var preget av høye landinger under et fritt fiske. I 1992 ble nye reguleringer introdusert, som førte til et forbud mot direkte fiske og en kraftig reduksjon i landinger. Den norsk-russiske fiskerikommisjonen ble i 2009 enig om å oppheve forbudet mot direkte fiske og innførte kvoter, men disse kvotene (og totalfangsten) har overskredet rådene fra ICES (ICES 2019a). Siden 2009 har fangstene økt for hvert år og ligger nå på 28 000 tonn. Dette er på høyde med fangstene like før reguleringene tredde i kraft i 1992, men betydelig lavere enn fangstene i tidligere perioder (gjennomsnittlig 52 000 tonn i perioden 1967-1971).

Den fangstbare mengden blåkveite, definert som fisk fra og med 45 cm, har økt siden 1992 og gått noe tilbake etter 2014 (ICES 2019b). Dette tyder på at fangstraten ikke har vært for høy, men den bør heller ikke økes. Biomassen er fortsatt godt over referanseverdier (500 000 t) og blåkveite Reinhardtius hippoglossoides vurderes derfor som livskraftig (LC).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • 25 - 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 15 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • ICES (2019a). Arctic Fisheries Working Group (AFWG). ICES Scientific Reports. 1:30: 930 pp. http://doi.org/10.17895/ices.pub.5292
  • ICES 2015. Stock Annex for Northeast Arctic Greenland Halibut. http://ices.dk/sites/pub/Publication%20Reports/Stock%20Annexes/2015/ghl-arct_SA.pdf
  • ICES 2019b. Greenland halibut (Reinhardtius hippoglossoides) in subareas 1 and 2 (Northeast Arctic). ICES Advice on fishing opportunities, catch, and effort. Arctic Ocean, Barents Sea, and Norwegian Sea ecoregions. Published 13 June 2019. http://ices.dk/sites/pub/Publication%20Reports/Advice/2019/2019/ghl.27.1-2.pdf
  • Protozorkevich D, van der Meeren GI (eds). (2020). Survey report from the joint Norwegian/ Russian ecosystem survey in the Barents Sea and adjacent waters August-October 2019. IMR/PINRO Joint Report Series 1-2020: 93 pp.
  • Vollen T, Harbitz A, Vihtakari M. 2019. Toktrapport. Havforskningsinstituttet ISSN 15036294/Nr. 1-2020.

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av blåkveite Reinhardtius hippoglossoides for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/21334