Vurdering av strengandemat Lemna turionifera Landolt
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Strengandemat Lemna turionifera vurderes som livskraftig (LC).
Arten er ettårig, i all hovedsak med vegetativ formering med yngleknopper, og ikke sikkert kjent med frøformering i Norge. Yngleknoppene spres hovedsakelig med fugl. Elias Landolt, Zürich, er global ekspert på slekta Lemna (se Landolt 1986, 2000) og har revidert herbariemateriale for hele Europa. Han identifiserte i 2005 tre arter i det som tidligere var regnet som L. minor i Norge: andemat L. minor s. str., japanandemat L. japonica og strengandemat L. turionifera. Artene er vanskelige å identifisere uten fertilt materiale, og alle eller nesten alle Landolts bestemmelser står som ‘cf.’ (= konferer) fordi materialet er uten blomster. Landolt regnet både japanandemat og strengandemat som innførte arter i Europa og Norge. Dette stemmer meget dårlig med deres utbredelse og historikk i Norge. Han identifiserte strengandemat i kollekter fra 59 lokaliteter i 40 kommuner på Østlandet nord til He Ringsaker og Op Østre Toten, langs kysten til MR Fræna, og på enkelte lokaliteter i Nord-Trøndelag (Nærøy) og Nordland (Dønna, Meløy, Lødingen).
Arten får dermed omtrent samme som eller større norske utbredelse enn andemat Lemna minor s. str. De tidligste dokumenterte funnene er fra MR Fræna (1873), Oslo (1875, 1881) og Bu Øvre Eiker (1882), ikke et mønster som tyder på innførsel. Vi har problemer med å se hvordan Landolts taksonomi og innførselsmodell for denne gruppen kan forenes med historisk og geografisk fordeling av identifisert materiale i Norge. Trolig har strengandemat (liksom japanandemat) vært oversett og er en vidt utbredt art i nordlige områder i hele Eurasia og Nord-Amerika, en konklusjon som støttes av Rørslett (2020).
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herÅrsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NE til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Antatt -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 1 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Landolt, E. (1986). Biosystematic investigations in the family of duckweeds (Lemnaceae). Vol. 2. Veröff. Geobot. Inst. E.T.H. Stiftung Rübel Zürich 71: 1-560.
- Landolt, E. (2000). Lemnaceae Gray. In: Flora of North America Editorial Committee (eds.), Flora of North America north of Mexico. 22. Magnoliophyta: Alismatidae, Arecidae, Commelinidae (in part), and Zingiberidae. 143-153.
- Lid, J. & Lid, D.T. (2005). Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
- Rørslett, B. (2020). En gjennomgang av andematfamilien i Norge, og første funn av Lemna minuta. Blyttia 78: 43-58.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av strengandemat Lemna turionifera for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/18948. Nedlastet 25.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: NE ikke vurdert
- 2010: LC livskraftig