Vurdering av Silene uralensis (Rupr.) Bocquet

Arten Silene uralensis representeres på Svalbard av polarblindurt subsp. arctica. Det er en flerårig urt med tuevekst. Den har frøreproduksjon, og blomstene er tilpasset selvpollinering. Forekomst av hybrider mellom polarblindurt og det nærstående taksonet polarjonsokblom Silene involucrata subsp. furcata er imidlertid en indikasjon på at det også skjer noe krysspollinering ved hjelp av insekter. Frøsetting er oftest rikelig, og spredningen kan foregå med vind langs bakken over is og snø. Frøene har vingekanter, og slippes fra en høy, stiv stengel med opprett kapsel som kan stikke opp over snøen (ballistisk spredning).

De er for tunge til å fly avgårde i luften, men transporteres lett bortover langs en fast overflate. Generasjonstiden er satt til 10 år (vurderingsperiode 30 år).

Habitatet er litt varierende, men arten forekommer ofte i litt fuktige heityper, på flommark og andre sedimentflater, på fuktig oppfrysningsmark og i kanten av våtmarker. Spesielt yngre individer kan dukke opp på litt forstyrret mark. Polarblindurt er relativt vanlig over store deler av Spitsbergen, i alle bioklimatiske soner og seksjoner, og særlig i de sentrale og mest kalkrike fjordstrøkene. Det er også tallrike forekomster på Nordaustlandet og Edgeøya, samt noen få på de dårlig kartlagte øyene Barentsøya og Prins Karls Forland.

Elven et al. (2011) deler arten S. uralensis på to underarter: den høgarktiske (og sirkumpolare) subsp. arctica og den boreale til lågarktiske subsp. uralensis. De to møtes i bl.a. Polar Ural - Vaigach og i Alaska, men overgangsformer er ikke observert. Den skandinaviske blindurten, S. wahlbergella, synes stå noe fjernere. Polarblindurt er i Europa begrenset til Svalbard og er en norsk ansvarsplante.

Det er lite trolig at de økologiske konsekvensene av de forventete klimaendringene (Norsk klimaservicesenter 2020) vil få stor innvirkning på polarblindurt. Den er ikke knyttet til et spesielt miljø eller sone som forventes å gå betydelig tilbake. Den har også god frøproduksjon og effektiv spredning. Dermed er den godt tilpasset å kunne innta passende arealer der de til enhver tid måtte være tilgjengelig.

Polarblindurt vurderes derfor foreløpig som livskraftig (LC).