Underarten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Svalbardteppesaltgras Puccinellia phryganodes subsp. vilfoidea er en flerårig urt med overjordiske utløpere og mattevekst. Den formerer seg trolig bare vegetativt, med skuddbiter som løsner og fraktes med havstrømmer. Frøformering er ikke kjent hos denne rasen. Generasjonstida er satt til 25 år, dvs. en vurderingsperiode på 75 år. Svalbardteppesaltgras vokser i strandenger av arktisk type, ofte som eneste art eller sammen med ishavsstjerneblom Stellaria humifusa, ishavsstarr Carex subspathacea og isbjørnstarr Carex ursina. Den er hyppig langs kystene av Spitsbergen og øyene rundt, og også på Bjørnøya (men flere tidligere angivelser herfra, bl.a. hos Engelskjøn & Schweitzer 1970, er bygd på feilbestemt vrangsaltgras P. coarctata).

Svalbard-teppesaltgras er en relativt lokal rase begrenset til Svalbard med Bjørnøya og Novaja Semlja. Den er dermed en norsk ansvarsplante.

Svalbardteppesaltgras vurderes som livskraftig (LC), som vidt utbredt og med livskraftig populasjon. Det forventes ikke store endringer i strandengene på Svalbard (og Bjørnøya) med pågående og forventete framtidige klimaendringer. Sjøl om fjordisen blir borte, vokser denne planten særlig på skjermete steder i elveutløp, ved laguner bak grusrygger og i sjøsprøytbeltet litt opp på strandterrasser.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne underarten vurdert?

Denne underarten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne underarten rødlistet?

Denne underarten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og underartens utbredelse

Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.

Regioner og havområder

En underart er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når underarten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at underarten har dødd ut i området. Marine underarter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Kjent
  • Antatt
  • Ingen
  • Antatt Utdødd
  • Utdødd
Svalbard kyst Svalbard

Habitat

Underartens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Underartens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En underart er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • 25 - 50 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Underartens generasjonstid er satt til 25 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Elven, R., Murray, D.F., Yurtsev, B.A. & Razzhivin, V.Yu. (2011). Annotated checklist of the Panarctic flora (PAF) vascular plants. http://panarcticflora.org
  • Engelskjøn, T. & Schweitzer, H.-J. (1970). Studies on the flora of Bear island (Bjørnøya). I. Vascular plants. Astarte. 3: 1-36.
  • Føreid, M.K. (2012). Migration history and migration potential of Puccinellia phryganodes. M. sc. Thesis, UNIS, Longyearbyen
  • Sørensen, T.W. (1953). A Revision of the Greenland Species of Puccinllia Parl. with contributions to our knowledge of the Arctic Puccinellia Flora in general. Meddelelser om Grønland 136 (3): 1-179.

Sitering

Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av svalbardteppesaltgras Puccinellia phryganodes subsp. vilfoidea for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/18141