Vurdering av svalbardteppesaltgras Puccinellia phryganodes subsp. vilfoidea (Andersson) Tzvelev
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Underarten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Svalbardteppesaltgras Puccinellia phryganodes subsp. vilfoidea er en flerårig urt med overjordiske utløpere og mattevekst. Den formerer seg trolig bare vegetativt, med skuddbiter som løsner og fraktes med havstrømmer. Frøformering er ikke kjent hos denne rasen. Generasjonstida er satt til 25 år, dvs. en vurderingsperiode på 75 år. Svalbardteppesaltgras vokser i strandenger av arktisk type, ofte som eneste art eller sammen med ishavsstjerneblom Stellaria humifusa, ishavsstarr Carex subspathacea og isbjørnstarr Carex ursina. Den er hyppig langs kystene av Spitsbergen og øyene rundt, og også på Bjørnøya (men flere tidligere angivelser herfra, bl.a. hos Engelskjøn & Schweitzer 1970, er bygd på feilbestemt vrangsaltgras P. coarctata).
Svalbard-teppesaltgras er en relativt lokal rase begrenset til Svalbard med Bjørnøya og Novaja Semlja. Den er dermed en norsk ansvarsplante.
Svalbardteppesaltgras vurderes som livskraftig (LC), som vidt utbredt og med livskraftig populasjon. Det forventes ikke store endringer i strandengene på Svalbard (og Bjørnøya) med pågående og forventete framtidige klimaendringer. Sjøl om fjordisen blir borte, vokser denne planten særlig på skjermete steder i elveutløp, ved laguner bak grusrygger og i sjøsprøytbeltet litt opp på strandterrasser.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne underarten vurdert?
Denne underarten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne underarten rødlistet?
Denne underarten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og underartens utbredelse
Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Regioner og havområder
En underart er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når underarten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at underarten har dødd ut i området. Marine underarter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Kjent
- Antatt
- Ingen
- Antatt Utdødd
- Utdødd
Habitat
Underartens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En underart er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 25 - 50 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Underartens generasjonstid er satt til 25 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Elven, R., Murray, D.F., Yurtsev, B.A. & Razzhivin, V.Yu. (2011). Annotated checklist of the Panarctic flora (PAF) vascular plants. http://panarcticflora.org
- Engelskjøn, T. & Schweitzer, H.-J. (1970). Studies on the flora of Bear island (Bjørnøya). I. Vascular plants. Astarte. 3: 1-36.
- Føreid, M.K. (2012). Migration history and migration potential of Puccinellia phryganodes. M. sc. Thesis, UNIS, Longyearbyen
- Sørensen, T.W. (1953). A Revision of the Greenland Species of Puccinllia Parl. with contributions to our knowledge of the Arctic Puccinellia Flora in general. Meddelelser om Grønland 136 (3): 1-179.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av svalbardteppesaltgras Puccinellia phryganodes subsp. vilfoidea for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/18141. Nedlastet 22.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig