Vurdering av purpurkarse Braya purpurascens (R.Br.) Bunge ex Ledeb.

Purpurkarse Braya purpurascens er en flerårig urt med tuevekst og frøreproduksjon. Blomstene er tilpasset insektpollinering, men det antas likevel at selvpollinering er vanligst på Svalbard. Frømodning skjer jevnlig og frøene spres nokså passivt, i hovedsak over korte distanser. Generasjonstiden er satt til 10 år (vurderingsperiode 30 år).

Purpurkarse finnes knapt i polarørkensonen og i svakt oseanisk seksjon, ellers er den vidt utbredt på Svalbard på baserik grunn og forekommer stedvis i store populasjoner. Den vokser oftest åpent rett i mineraljord og i ulike typer frostpåvirket mark. Spesielt vanlig er purpurkarse i de arktiske steppeområdene rundt Wijdefjorden (klart kontinental seksjon) og kalkområdene i Sassendalen og Gipsdalen, der den stedvis også vokser ganske tørt. Den er også vanlig på morenerygger i områder med baserik berggrunn. Den er også kjent fra to forekomster på Nordaustlandet (innerst i Wahlenbergfjorden og i Murchinsonsfjorden).

På Edgeøya er det flere eldre funn av purpurkarse (svalbardflora.no), den sørligste i Bjørnebukta. Se også Neilson et al (1970).

Globalt er utbredelsen arktisk sirkumpolar, med tyngdepunkt på Grønland og i Nord-Amerika. Svalbard-forekomstene utgjør, sammen med noen få forekomster i Nordkapp i Finnmark, de eneste i Europa utenfor Russland. Arten er dermed en norsk ansvarsart. I Russland finnes det store forekomster på Novaja Semlja og Yugorski-halvøya.

Det er ventet at klimaet på Svalbard vil utvikle seg mot betydelig høyere temperaturer, lengre snøfri sesong og fuktigere vær (Norsk klimaservicesenter 2020).

Som en konsekvens av dette antas det at klart kontinental seksjon vil få reduserte arealer på Svalbard og at de arktiske steppeområdene vil gå betydelig tilbake. I norsk rødliste for naturtyper er arktisk steppe kritisk truet (Arnesen et al. 2018), men nedbørsendringene vil variere lokalt, og de siste beregningene antyder noe mindre påvirkning i de innerste områdene av Wijdefjorden. Det er forventet at de åpne habitatene der purpurkarse vokser, vil få endringer, og det blir mer konkurranse fra andre arter. Spesielt gjelder dette i de mest klimagunstige delene av mellomarktisk tundrasone. Samtidig er det ventet tilbaketrekning av breer som vil gi rom for nyetablering.

Purpurkarse vurderes, under en del tvil, som livskraftig (LC).

Alternativet er at tilbakegangen i kommende vurderingsperiode (2020-2050) kan overstige 15%, noe som vil gjøre den sårbar. Det er stor usikkerhet i hvordan klimaendringene som forventes, vil slå ut lokalt.