- Rødlista for arter 2021 >
- Svalbard >
- Braya purpurascens
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av purpurkarse Braya purpurascens (R.Br.) Bunge ex Ledeb.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Purpurkarse Braya purpurascens er en flerårig urt med tuevekst og frøreproduksjon. Blomstene er tilpasset insektpollinering, men det antas likevel at selvpollinering er vanligst på Svalbard. Frømodning skjer jevnlig og frøene spres nokså passivt, i hovedsak over korte distanser. Generasjonstiden er satt til 10 år (vurderingsperiode 30 år).
Purpurkarse finnes knapt i polarørkensonen og i svakt oseanisk seksjon, ellers er den vidt utbredt på Svalbard på baserik grunn og forekommer stedvis i store populasjoner. Den vokser oftest åpent rett i mineraljord og i ulike typer frostpåvirket mark. Spesielt vanlig er purpurkarse i de arktiske steppeområdene rundt Wijdefjorden (klart kontinental seksjon) og kalkområdene i Sassendalen og Gipsdalen, der den stedvis også vokser ganske tørt. Den er også vanlig på morenerygger i områder med baserik berggrunn. Den er også kjent fra to forekomster på Nordaustlandet (innerst i Wahlenbergfjorden og i Murchinsonsfjorden).
På Edgeøya er det flere eldre funn av purpurkarse (svalbardflora.no), den sørligste i Bjørnebukta. Se også Neilson et al (1970).
Globalt er utbredelsen arktisk sirkumpolar, med tyngdepunkt på Grønland og i Nord-Amerika. Svalbard-forekomstene utgjør, sammen med noen få forekomster i Nordkapp i Finnmark, de eneste i Europa utenfor Russland. Arten er dermed en norsk ansvarsart. I Russland finnes det store forekomster på Novaja Semlja og Yugorski-halvøya.
Det er ventet at klimaet på Svalbard vil utvikle seg mot betydelig høyere temperaturer, lengre snøfri sesong og fuktigere vær (Norsk klimaservicesenter 2020).
Som en konsekvens av dette antas det at klart kontinental seksjon vil få reduserte arealer på Svalbard og at de arktiske steppeområdene vil gå betydelig tilbake. I norsk rødliste for naturtyper er arktisk steppe kritisk truet (Arnesen et al. 2018), men nedbørsendringene vil variere lokalt, og de siste beregningene antyder noe mindre påvirkning i de innerste områdene av Wijdefjorden. Det er forventet at de åpne habitatene der purpurkarse vokser, vil få endringer, og det blir mer konkurranse fra andre arter. Spesielt gjelder dette i de mest klimagunstige delene av mellomarktisk tundrasone. Samtidig er det ventet tilbaketrekning av breer som vil gi rom for nyetablering.
Purpurkarse vurderes, under en del tvil, som livskraftig (LC).
Alternativet er at tilbakegangen i kommende vurderingsperiode (2020-2050) kan overstige 15%, noe som vil gjøre den sårbar. Det er stor usikkerhet i hvordan klimaendringene som forventes, vil slå ut lokalt.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Kjent
- Antatt
- Ingen
- Antatt Utdødd
- Utdødd
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Arnesen, G., Elven, R. og Hassel, K. (2018) Svalbard terrestrisk. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken. Hentet (20.12.2020) https://www.artsdatabanken.no/Pages/259203
- Elven, R., Arnesen, G., Alsos, I. G., Sandbakk, B. 2020. Svalbardflora https://svalbardflora.no
- Neilson, A.H. 1970. Vascular plants of Edgeøya, Svalbard. - Norsk Polarinst. Skr. 150. 71 pp.
- Norsk klimaservicesenter 2020. Klimaframskrivninger 2031-2100 https://klimaservicesenter.no/faces/desktop/scenarios.xhtml#scenarioTag
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av purpurkarse Braya purpurascens for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17994. Nedlastet 05.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig