Hagemeitemark Eisenia hortensis (Michaelsen, 1890)

For meitemarken Eisenia hortensis var det tidligere rapportert et funn av fire voksne individer i en komposthaug ved botanisk hage i Oslo i mars 1967. Støp-Bowitz (1969) vurderte at arten representerte en tilfeldig gjest i norsk fauna. Arten er ikke vanlig i Nord-Europa, og har sin hovedutbredelse i Kaukasus, Tyrkia, Hellas og Italia. Antatt innført i Storbritannia og er der vidt utbredt i jord med høyt innhold av organisk materiale knyttet til gartnerier, eng og beitemark (Sims & Gerard 1999).

Det er kjent noen få nyere funn av arten. Materialet i Artsdatabanken omfatter et funn i Lier inne i en gruvegang, Sørumligruva. Det er ikke naturlig habitat for arten, som er råhumus i skog. Arten er knyttet til og spres med hagemateriale. Funnet i Barentsburg, Svalbard, er eksempel på det. De sju nye funnene fra 2019 omfatter funn i Oslo og Asker (NILU), og funn i Arendal av Asplan-Viak i 2016. De nyeste funnene indikerer at det er etablert reproduserende bestand i Norge. I tidligere rødlistevurdering tok en utgangspunkt i at dette var en introdusert art, men funnstedet i Lier vil i så fall være atypisk. Arten ble også funnet i Barentsburg av Erséus, og han lister i tillegg funn i Volda. Han omtaler arten som Dendrobaena hortensis i likhet med Stöp-Bowitz (1969). Arten er temmelig sikkert underrapportert og mer omfattende undersøkelser vil med stor grad av sikkerhet gi flere funn. En vurdering av funnene etter rødlistekriteriene fører til kategorien NT. Et alternativ til NT vil være å beholde NA hvis funnene til NILU og Asplan-Viak er korrekte og har sammenheng med at arten følger jord fra innført plantemateriale. Stöp-Bowitz (1969) angir at arten er lett kjennelig med rød pigmentering og ut fra børsteplassering og fordeling, så for personer som er vant til å gjøre artsbestemmelser, er dette en art som er enkel å identifisere.

Det er i vurderingen lagt mest vekt på funnet i Lier i forhold til å foreta rødlistevurdering. Jeg tror ikke det funnstedet har å gjøre med human introduksjon. Utfordringen er de øvrige observasjonene som kan ligne spredningsmønster knyttet til human introduksjon gjennom jord og plantemateriale. Det er funnene som har med human introduksjon å gjøre samt at arten er forstått som innført bl.a. i Storbritannia som heller mot vurdering som fremmed art og NA. At hovedutbredelsesområdet for arten er Kaukasus og Sør-Europa styrker den vurderingen.

Dersom det tilkommer observasjoner av arten i naturlige økosystemer (skogshumus) i kommende år, bør en da se om den likevel blir NT. Ettersom det er observasjonene som tyder på spredning etter human introduksjon som dominerer, blir konklusjonen kategorien NA.