- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Eisenia hortensis
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Hagemeitemark Eisenia hortensis (Michaelsen, 1890)
Utført av ekspertkomité for Leddormer
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
For meitemarken Eisenia hortensis var det tidligere rapportert et funn av fire voksne individer i en komposthaug ved botanisk hage i Oslo i mars 1967. Støp-Bowitz (1969) vurderte at arten representerte en tilfeldig gjest i norsk fauna. Arten er ikke vanlig i Nord-Europa, og har sin hovedutbredelse i Kaukasus, Tyrkia, Hellas og Italia. Antatt innført i Storbritannia og er der vidt utbredt i jord med høyt innhold av organisk materiale knyttet til gartnerier, eng og beitemark (Sims & Gerard 1999).
Det er kjent noen få nyere funn av arten. Materialet i Artsdatabanken omfatter et funn i Lier inne i en gruvegang, Sørumligruva. Det er ikke naturlig habitat for arten, som er råhumus i skog. Arten er knyttet til og spres med hagemateriale. Funnet i Barentsburg, Svalbard, er eksempel på det. De sju nye funnene fra 2019 omfatter funn i Oslo og Asker (NILU), og funn i Arendal av Asplan-Viak i 2016. De nyeste funnene indikerer at det er etablert reproduserende bestand i Norge. I tidligere rødlistevurdering tok en utgangspunkt i at dette var en introdusert art, men funnstedet i Lier vil i så fall være atypisk. Arten ble også funnet i Barentsburg av Erséus, og han lister i tillegg funn i Volda. Han omtaler arten som Dendrobaena hortensis i likhet med Stöp-Bowitz (1969). Arten er temmelig sikkert underrapportert og mer omfattende undersøkelser vil med stor grad av sikkerhet gi flere funn. En vurdering av funnene etter rødlistekriteriene fører til kategorien NT. Et alternativ til NT vil være å beholde NA hvis funnene til NILU og Asplan-Viak er korrekte og har sammenheng med at arten følger jord fra innført plantemateriale. Stöp-Bowitz (1969) angir at arten er lett kjennelig med rød pigmentering og ut fra børsteplassering og fordeling, så for personer som er vant til å gjøre artsbestemmelser, er dette en art som er enkel å identifisere.
Det er i vurderingen lagt mest vekt på funnet i Lier i forhold til å foreta rødlistevurdering. Jeg tror ikke det funnstedet har å gjøre med human introduksjon. Utfordringen er de øvrige observasjonene som kan ligne spredningsmønster knyttet til human introduksjon gjennom jord og plantemateriale. Det er funnene som har med human introduksjon å gjøre samt at arten er forstått som innført bl.a. i Storbritannia som heller mot vurdering som fremmed art og NA. At hovedutbredelsesområdet for arten er Kaukasus og Sør-Europa styrker den vurderingen.
Dersom det tilkommer observasjoner av arten i naturlige økosystemer (skogshumus) i kommende år, bør en da se om den likevel blir NT. Ettersom det er observasjonene som tyder på spredning etter human introduksjon som dominerer, blir konklusjonen kategorien NA.
Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke egnet NA?
Arten er fremmed og vurdert som selvstendig reproduserende etter år 1800, eller arten er fremmed og antas å kunne reprodusere selvstendig innen 50 år (dørstokkart).
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Referanser
- Sims RW. Gerard BM. (1999). Earthworms. Synopsis of British Fauna (New Series) 31
- Stöp-Bowitz, C. (1969). A contribution to our knowledge of the systematics and zoogeography of Norwegian Earthworms (Annelida Oligochaeta:Lumbricidae). Nytt Mag. Zool. 17: 169-280.
Sitering
Bakken T, Haraldsen TK og Oug E (24.11.2021). Leddormer: Vurdering av hagemeitemark Eisenia hortensis for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17785. Nedlastet 04.11.2024
Utvikling
- 2021: NA ikke egnet
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: NA ikke egnet