Havreddik Raphanus raphanistrum subsp. landra (Moretti ex DC.) Bonnier & Layens
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Underarten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Havreddik Raphanus raphanistrum subsp. landra (inkludert landrareddik subsp. maritimus) er toårig og har frøreproduksjon. Fruktene (fruktledd) spres med havstrømmer. Vurderingsperioden er 10 år. Planten ble i 2001 funnet på Falkhaugsanden på Lista i VA Farsund (O. Pedersen) og i 2007 i Sandviki i Ro Eigersund (J.I. Johnsen).
Begge gangene ble enkeltrosetter observert. I 2014 dukket planten opp i tusenvis på et stort antall lokaliteter langs Skagerrakkysten fra Grimstad til Oslofjorden (inn til Hurum) og Østfold, til dels med store, fruktsettende planter. Innvandringen har opplagt sammenheng med ekstreme vinterstormer som rev opp kystene i England og ved Den engelske kanal og nordover rundt årsskiftet 2013/2014. Et antall karplanter som ellers ikke var funnet eller bare funnet svært sjelden, dukket opp på strendene i Sørøst-Norge og dels i Vest-Sverige, se Pedersen & Grøstad (2015).
Planten har senere gått tilbake, men har etablert mer permanente bestander på minst 10 steder i Østfold, Vestfold og Telemark. Den kan være oversett på store deler av kysten. Planten er nå hjemlig og etablert i vanlig biologisk betydning, med minst 3 generasjoner med formering, men den har bare hatt reproduserende bestand i Norge i 8 år, og grensa for inkludering etter IUCNs kriterier er 10 år. Havreddik er en havstrandrase av den vidt utbredte arten villreddik R. raphanistrum. Den er tidligere kjent nord til De britiske øyer. Den er funnet som tilfeldig ugras fire ganger tidligere, kommet inn med ballastjord og ved møller mellom 1889 og 1934, se fremmedartsbasen og Lid & Lid (2005).
Havreddik vurderes som hjemlig, men ennå ikke etablert med stabil, reproduserende populasjon i 10 år eller mer i Norge (NA).
Dersom den hadde blitt vurdert, ville det blitt som nær truet på grunn av et lågt forekomstareal og store årlige fluktuasjoner, men ikke på grunn av tilbakegang.
Forklaring på kategori
Hvorfor er underarten ikke egnet NA?
Underarten er observert reproduserende innenfor vurderingsområdet, men antas å ikke være etablert med fast reproduserende populasjon.
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og underartens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En underart er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når underarten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at underarten har dødd ut i området. Marine underarter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Antatt Utdødd -
Vest-Agder
Antatt Utdødd -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Antatt Utdødd -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Antatt Utdødd -
Østfold
Kjent
Habitat
Underartens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Generasjonstid
Underartens generasjonstid er satt til 2 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Lid, J. & Lid, D.T. (2005). Norsk flora. 7. utg. Red.: Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo.
- Pedersen, O. & Grøstad, T. (2015). Strandplanter på vandring - om nye, langdistansespredte havstrandplanter, spesielt på Lista. Blyttia 67: 75-94.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av havreddik Raphanus raphanistrum subsp. landra for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17619. Nedlastet 27.12.2024
Utvikling
- 2021: NA ikke egnet
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: NA ikke egnet