- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Eisenia andrei
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av Eisenia andrei Bouché, 1972
Utført av ekspertkomité for Leddormer
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Meitemarken Eisenia andrei er svært vanskelig å skille fra Eisenia fetida basert på morfologi, slik at det er behov for støtte i molekylære metoder for å gjøre sikker identifikasjon (Øien & Stenersen 1984, Engelstad & Stenersen 1991). Gjennom Artsprosjektet er det gjort funn med hjelp av DNA strekkoding av Eisenia spp. som støtter tidligere molekylære resultater (Øien & Steneresen 1984, Engelstad & Stenersen 1991) ved at det er to tydelig adskilte grupper. Disse to gruppene stemmer overens med bruken av de to navnene i internasjonale databaser. Det er tilsynelatende morfologiske overgangsformer mellom de to artene. Det historiske materialet om utbredelse i Norge (Stöp-Bowitz 1969) representerer trolig en sammenblanding av artene. Hvilke navn som skal brukes på hvilke molekylære grupper vil måtte være gjenstand for en taksonomisk revisjon. Igjen støtter dette opp om at taksonomien er usikker. E. andrei er vanligvis mer jevnt pigmentert enn E. fetida.
Arten er sterkt knyttet til kompost. Individer kan spre seg ut fra et område med kompost, men de er avhengig av kompost for å oppretteholde en levedyktig bestand. Arten tåler dårlig kalde vintre med frost og kan ved dyptgående tele bli borte i lang tid fra områder der den tidligere var utbredt, men det ser ut til at den har stor evne til å rekolonisere og dukker spontant opp i komposthauger o.l. uten kjent introduksjon. Artskart viser spredte funn geografisk, der pigmenteringen lå til grunn for artsbestemmelsen ut fra bilder, basert på funn med DNA strekoding på Ås. Arten er hyppig observert på behandlingsanlegg for organisk avfall, som oftest sammen med E. fetida.
Begrunnelsen for å sette arten til livskraftig, LC, er funn spredt over et stort geografisk område. Sammenholdt med at DNA strekkoding dokumenterer to åpenbare artsgrupper der bruk av navnet E. andrei underbygges av hva som brukes i internasjonale oversikter.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Referanser
- Engelstad, F. & Stenersen, J. (1991). Acetylesterase pattern in the earthworm genus Eisenia (Oligochatea, Lumbricidae): Implications for laboratory use and taxonomic status. Soil Biol. Biochem. 23: 261-275.
- Haraldsen, T.K. & Engelstad, F (1994). Meitemark i Nord-Norge. Norden 98 (6): 24-25.
- Haraldsen, T.K. & Engelstad, F. (1998). Influence of earthworms on soil properties and crop production in Norway. Jordforsk Report 9/98: 12 pp.
- Stöp-Bowitz, C. (1969). A contribution to our knowledge of the systematics and zoogeography of Norwegian Earthworms (Annelida Oligochaeta:Lumbricidae). Nytt Mag. Zool. 17: 169-280.
- Øien, N.& Stenersen, J. (1984). Esterasis of earthworms.III. Electrophoresis reveals that Eisenia fetida (Savigny) is two species. Comp.Biochem. Physiol. 78 C: 277-282.
Sitering
Bakken T, Haraldsen TK og Oug E (24.11.2021). Leddormer: Vurdering av Eisenia andrei for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17605. Nedlastet 04.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: NE ikke vurdert