1. Rødlista for arter 2021 >
  2. Norge >
  3. Dyschirius melancholicus

Vurdering av Dyschirius melancholicus Putzeys, 1866

Biller

Utført av ekspertkomité for Biller
Publisert: 24.11.2021

Gjelder for Norge.

Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Økologi, utbredelse og påvirkninger:

Løpebillen Dyschirius melancholicus lever på høyereliggende myr med torvmoser. Norge har trolig mer enn 50 prosent av den europeiske bestanden (GBIF 2020).

Lindroth (1945) oppgir arten til å være knyttet til Sphagnum fuscum, rusttorvmose, som er en vanlig art. Billen er ikke flyvedyktig på grunn av rudimentære flyvevinger. Dette reduserer spredningsevnen for et lite insekt betraktelig. Trolig kan den kolonisere nye myrer lenger unna ved at den blir med flomdrift nedover vassdrag og bekker. Den er i Norge funnet i Nord-Norge og to kjente forekomster i Sør-Norge, Nerskogen og Fokstumyra (Artsdatabanken 2020, Lindroth 1945b).

Arten er ganske sikkert betydelig oversett og populasjonen vurderes ikke til kraftig fragmentert. Arten er søkt etter i Storlidalen ved Oppdal og i Lierne uten at den er funnet, så det er usikkerhet knyttet til hvor vanlig arten er i forhold til habitattypen og om populasjonen er utsatt for fragmentering. Antagelig er en del subpopulasjoner individrike.

Arealet med Sphagnum-myr har historisk blitt sterkt redusert på grunn av oppdyrking og grøfting for skogplanting. Det er nå forbudt å grøfte myr for skogplanting og en ønsker å begrense nydyrkingen av myr (se for eksempel Regjeringen 2019).

Flere undertyper av myr der torvmoser forekommer er imidlertid rødlistet (Artsdatabanken 2020), men den pågående nedgangen i habitat for denne arten er vanskelig å kvantifisere. Trolig er tilbakegangen mindre signifikant i fjellet i Sør-Norge og i Nord-Norge.

Vurdering:

Arten er vurdert til livskraftig (LC).

Artens kjente utbredelsesareal er 81 551 km2og beregnet areal er 112 000 og er større enn inngangsverdien for rødlisting etter B1. Artens kjente forekomstareal er 24 km2og beregnet forekomstareal er 660 km2 (minimum 300 km2, maksimum 1500 km2).

Det beregnede forekomstarealet (B2) ligger i intervallet for kategorien sårbar og nær grensen for sterkt truet.

Forekomstarealet ligger i intervallet for kategorien sårbar, men siden populasjonen trolig ikke er kraftig fragmentert, vurderes arten til livskraftig. Med mer detaljerte data på nedgangen i habitattypens areal, kunne arten kanskje vurderes etter A-kriteriet.

Konklusjon:

Dyschirius melancholicuser vurdert til livskraftig (LC).

Selv om det kjente forekomstarealet er lite, er arten trolig betydelig oversett og trolig er populasjonen ikke kraftig fragmentert. Det er ønskelig med mer ettersøk av arten for å gi et mer solid vurderingsgrunnlag og arten kan etter hvert være aktuell å vurdere etter A-kriteriet (reduksjon i populasjonsstørrelse som følge av pågående og framtidig arealtap).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst

  • Grønlandshavet

    Ingen

  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen

  • Barentshavet sør

    Ingen

  • Norskehavet

    Ingen

  • Nordsjøen

    Ingen

  • Jan Mayen

    Ingen

  • Finnmark

    Kjent

  • Troms

    Kjent

  • Nordland

    Ingen

  • Trøndelag

    Kjent

  • Møre og Romsdal

    Ingen

  • Sogn og Fjordane

    Ingen

  • Hordaland

    Ingen

  • Rogaland

    Ingen

  • Vest-Agder

    Ingen

  • Aust-Agder

    Ingen

  • Telemark

    Ingen

  • Vestfold

    Ingen

  • Buskerud

    Ingen

  • Oppland

    Kjent

  • Hedmark

    Ingen

  • Oslo og Akershus

    Ingen

  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Sterkt endret mark
Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse

Referanser

  • Global Biodiversity Information Facility (GBIF). http://www.gbif.org/
  • Lindroth C. H. (1945b). Die Fennoscandischen Carabidae. Eine Tiergeographische Studie. II. Die Karten. Meddelanden Från Göteb. Musei Zool. Avd. 10: 1-277.
  • Lindroth, C. H. (1945). Die fennoscanischen Carabidae. Eine Tiergeographische Studie. 1. Spezieller Teil. - Göteborgs k. Vetensk.- Vitterhetssamh. Handl. 6. Följd. Ser. B. 4: 1-709.
  • Regjeringen 2019. Våtmark. https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/vatmark/id2339659/

Sitering

Ødegaard F, Hanssen O, Laugsand AE og Olberg S (24.11.2021). Biller: Vurdering av Dyschirius melancholicus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17502

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2021: LC livskraftig
  • 2015: LC livskraftig
  • 2010: LC livskraftig

Videre lesning