Vurdering av dverggylden Centaurium pulchellum (Sw.) Druce

Dverggylden Centaurium pulchellum er en ettårig plante som oftest spirer om våren. Arten er i stand til å danne spiredyktige frø ved selvbefruktning, og i hvor stor grad den er utkryssende er ukjent (Fernander 2002).

Dverggylden er avhengig av regelmessig frøsetting sjøl om den trolig har frøbank. Frøene spres trolig med vann og muligens med fugl. Vurderingsperioden er på 10 år. Dverggylden er knyttet til øvre deler av fjøresonen der saltholdigheten i jorda er låg. Den vokser i lågvokste strandenger (øvre brakkvasseng, øvre brakkvass-fukteng og salt-fukteng) på mellomfast eller løs bunn med finere sand, silt og leire uten organisk innhold, men gjerne på kalksand. Dette er kalkrike, men næringsfattige natursystem med fluktuerende vannstand og saltinnhold. Dverggylden har vært og er i tilbakegang på grunn av gjengroing av strandengene med mer høgvokste planter etter opphør av beite/slått, men også på grunn av andre inngrep i strandsonen. Tilbakegangen fant imidlertid hovedsakelig sted før 1990 og er jamn over hele utbredelsesområdet, og den vurderes å være mindre enn 15% i vurderingsperioden (de siste ti årene).

Det har vært et stort fokus på strandenger (som en truet naturtype) og dens truete arter, og dette innebærer at usikkerheten knyttet til forekomstarealet er mindre. Totalt har det vært kjent om lag 850 forekomster av arten. I perioden 2001-2020 er det rapportert funn tilsvarende et forekomstareal på 676 km2, de siste ti årene tilsvarende 536 km2. Vi estimerer mulig forekomstareal til å ligge mellom 668 og 800 km2, og dette gir et beregnet forekomstareal på 708 km2. Dverggylden holder seg forholdsvis godt på små, eksponerte strandenger og har også fått en nisje på strandenger tilknyttet fritidseiendommer, camping- og badeplasser, der graset holdes lågt. I et statistisk tilfeldig utvalg av kystruter på 250 x 250 m i Østfold ble tusengylden funnet i 4 av totalt 26 ruter med strandeng i 2013 (Evju et al. 2014).

Én av disse var ikke kjent tidligere. Artens nedgang i fylket Østfold virker derfor å være begrenset. Dverggylden er kjent fra Østfold og Akershus til VA Søgne (ny vestgrense).

Arten er behandlet hos Fægri & Danielsen (1996).

Arten er vidt utbredt over store deler av Europa, i Middelhavsområdet og i Vest-Asia. Forekomstene i Norge er en del av nordgrensa som er påfallende skarp langs ei linje fra midtre deler av De britiske øyer over Norge til Uppland og Finskebukta. Det er rimelig å anta at arten vil kunne dra fordel av temperaturøkning, vurdert ut fra artens verdensutbredelse.

Dverggylden vurderes som livskraftig (LC) fordi tilbakegangen ikke vurderes å overstige 15% i en vurderingsperiode på 10 år (A-kriteriet).

Dette er en endring fra nær truet (NT) i forrige rødlistevurdering på grunn av at vi nå vurderer tilbakegangen per vurderingsperiode som mye mindre enn vi gjorde da. Arten vokser under nokså forutsigbare forhold i strandeng, slik at den ikke har ekstreme fluktuasjoner i antall individer fra år til år. Med et forekomstareal på ca. 700 km2, og bare noe pågående tilbakegang, kommer heller ikke B-kriteriet til anvendelse.