Arten er vurdert til regionalt utdødd RE for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Småfingerbuksvømmer Cymatia coleoptrata er angitt kun én gang fra Norge: "Dovre" (sannsynligvis i betydningen "Dovrefjell") (Ossiannilsson 1947), antatt innsamlet at Boheman i 1832 (Coulianos 1998), men detaljene omkring dette er uklare. Coulianos (2008) sier nokså utvetydig at det var Boheman som samlet den, men at årstallet er noe usikkert, mens hos Coulianos (1998) ser det mer ut som at både finner og årstall er usikre. Arten ble først rapportert av Ossiannilsson (1947), basert på et eksemplar som både befant og befinner seg i Naturhistoriska Riksmuseet i Sverige. Fra NRM er det tilsendt fotografier av dyret og etikettene som står på det. Dyret er riktig bestemt, og på etiketten står kun "Norv. Dowre." (en annen etikett er av helt ny dato og tilfører ingenting).

Ifølge M. Forshage ved NRM er etiketten av den typen som ble benyttet på Bohemans ekspedisjon over Dovre (se Fries 1834), og det gir da grunn til å tro at dyret faktisk ble fanget der under ekspedisjonen, selv om det alltid er en mulighet for at det kan ha skjedd en forbytting av dyr og/eller etikett, både da og siden. Coulianos (1998, 2008) antar at funnet er gjort i Dovre kommune i Oppland, men det kan like godt være gjort i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag. I Fauna Europaea regnes arten ikke som norsk (www.fauna-eu.org).

Det norske funnet er isolert fra utbredelsen ellers i Skandinavia. Dersom dyret i NRM virkelig er fra Norge, så er det ikke utenkelig at arten fortsatt kan finnes i her, også tatt i betraktning at den er relativt utbredt i Sør-Sverige (Coulianos mfl. 2008, Artportalen), men den går der ikke opp i fjellet. Arten er vanlig i Danmark (Danmarks Fugle og Natur 2020) og den finnes også i en stor del av Sør-Finland (Rintala og Rinne 2011).

Den finnes i små innsjøer og dammer med rik vegetasjon. Tatt i betraktning den omfattende kartlegging som har vært av vannteger i Norge de siste tiårene, må vi likevel betrakte denne som utgått, inntil den eventuelt blir gjenfunnet. Artens eksistens i Norge må derfor bekreftes med nyere funn. Et påstått funn ved Lindesnes i 2013 (jf. Artskart) tillegges ingen vekt, da det ikke foreligger dokumentasjon for at denne er riktig bestemt (den er også oppgitt som observasjon, og da vil det heller ikke gå å innhente).

Konklusjon: Småfingerbuksvømmer anses inntil videre som regionalt utdødd (RE) i Norge, da det ikke finnes noen beviser for at arten har vært funnet her siden 1832 (og det er ikke 100 % sikkert at den ble funnet her da heller).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Ingen
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Ingen
  • Trøndelag

    Ingen
  • Møre og Romsdal

    Ingen
  • Sogn og Fjordane

    Ingen
  • Hordaland

    Ingen
  • Rogaland

    Ingen
  • Vest-Agder

    Ingen
  • Aust-Agder

    Ingen
  • Telemark

    Ingen
  • Vestfold

    Ingen
  • Buskerud

    Ingen
  • Oppland

    Ingen
  • Hedmark

    Ingen
  • Oslo og Akershus

    Ingen
  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 1 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Coulianos, C.C. (1998). Annotated Catalogue of the Hemiptera-Heteroptera of Norway. Fauna norvegica Ser. B. 45: 11-40.
  • Coulianos, C.C., Økland, J. & Økland, K. A. (2008). Norwegian water bugs. Distribution and ecology (Hemiptera - Heteroptera: Gerromorpha and Nepomorpha). Norwegian Journal of Entomology 55: 179-223.
  • Danmarks Fugle og Natur (2020). https://www.fugleognatur.dk/artintro.asp?ID=4813
  • Fries B.F. 1834. Årsberättelse om nyare zoologiska arbeten och upptäckter, till Kongl. Vetenskaps-Academien afgiven den 31 mars 1833. KVA, Stockholm. (123 s.) https://www.biodiversitylibrary.org/item/47899#page/132/mode/1up
  • Olsen, K. M. (2008). Northworthy records of freshwater insects in Norway. Norwegian Journal of Entomology 55: 53-71.
  • Ossiannilsson F (1947) Catalogus Insectorum Sueciae. VII. Hemiptera Heteroptera. – Opuscula Entomologica 12: 1–33

Sitering

Endrestøl A, Olsen KM og Ødegaard F (24.11.2021). Nebbmunner: Vurdering av småfingerbuksvømmer Cymatia coleoptrata for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/17072. Nedlastet 02.12.2024