Vurdering av tuerapp Poa arctica subsp. caespitans Simmons ex Nannf.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Underarten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Tuerapp Poa arctica subsp. caespitans er en flerårig urt som vokser i tuer eller tette matter. Den har aseksuell frøreproduksjon. Fruktene spres passivt. Generasjonstida er satt til 20 år, dvs. en vurderingsperiode på 60 år. Planten vokser på tørr grunn, ofte på steinete mark, i ur eller på tørr flommark, der den er lite utsatt for virkninger av pågående og forventete framtidige klimaendringer.
Taksonomien i denne gruppen er uklar. Mange forfattere har vært skeptiske til å akseptere tuerapp som et takson, men undersøkelsene til Haugen (2000) viste at den i Svalbard-sammenheng er meget distinkt. I de siste årene har også enkelte amerikanske forfattere fulgt etter, se Soreng et al. (2003) og Soreng (2007).
Den kan fortjene rang som en art separat fra P. arctica, og da under navnet P. filipes. Tuerapp synes være en vestarktisk art med østgrense på Svalbard og i Nord-Skandinavia. De norske forekomstene er de eneste i Europa, og den er dermed en norsk ansvarsplante i europeisk sammenheng.
Tuerapp vurderes som livskraftig (LC).
Den er hyppig på Spitsbergen og er også funnet på noen av øyene omkring, og det er ingen indikasjoner på pågående tilbakegang, heller ikke forventet i nærmeste framtid.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne underarten vurdert?
Denne underarten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne underarten rødlistet?
Denne underarten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og underartens utbredelse
Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Regioner og havområder
En underart er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når underarten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at underarten har dødd ut i området. Marine underarter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Kjent
- Antatt
- Ingen
- Antatt Utdødd
- Utdødd
Habitat
Underartens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En underart er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Underartens generasjonstid er satt til 20 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Haugen, J. (2000). Possible hybrid origins of Poa hartzii and Poa arctica ssp. caespitans (Poaceae) investigated by morphology and isoenzymes. Cand. scient. Thesis, University of Oslo, Oslo
- Soreng, R.J. (2007). Poa L. In: Flora of North America Editorial Committee (eds.). Flora of North America north opf Mexico 24. Magnoliophyta: Commelinidae (in part): Poaceae, part 1 486-601.
- Soreng, R.J., Peterson, P.M., Davidse, G., Judziewicz, E.J., Zuloaga, F.O., Filgueiras, T.S., and Morrone, O. (2003). Catalogue of New World grasses (Poaceae): IV. Subfamily Pooideae. Contrib. U.S. Natl. Herb. 48: 730 pp.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av tuerapp Poa arctica subsp. caespitans for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1698. Nedlastet 04.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig