Eisenia fetida - Rødlista 2021

Rødlista for arter 2021 >
Norge >
Eisenia fetida

Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NT
Nær truet
DD
Data- mangel
LC
Livs- kraftig
NA
Ikke egnet
NE
Ikke vurdert

Ekspertenes oppsummering

Arten er svært vanskelig å skille fra Eisenia andrei basert på morfologi, slik at det er behov for støtte i molekylære metoder for å gjøre sikker identifikasjon (Øien & Stenersen 1984, Engelstad & Stenersen 1991). Gjennom Artsprosjektet er det gjort funn ved bruk av DNA strekkoding av Eisenia spp. som støtter tidligere molekylære resultater (Øien & Steneresen 1984, Engelstad & Stenersen 1991) ved at det er to tydelig adskilte grupper. Disse to gruppene stemmer overens med bruken av de to navnene i internasjonale databaser.

Artene opptrer sammen og har samme habitatvalg. Det er tilsynelatende morfologiske overgangsformer mellom de to artene. Det historiske materialet om utbredelse i Norge (Stöp-Bowitz 1969) representerer trolig en sammenblanding av artene. Hvilke navn som skal brukes på hvilke molekylære grupper vil måtte være gjenstand for en taksonomisk revisjon. Igjen støtter dette opp om at taksonomien er usikker.

Arten er sterkt knyttet til kompost. Individer kan spre seg ut fra et område med kompost, men de er avhengig av kompost for å oppretteholde en levedyktig bestand.

Arten betraktes som livskraftig, LC. Selv om det er gjort relativt få funn er disse spredt over et stort geografisk område. Dette underbygges av at DNA strekkoding dokumenterer to åpenbare artsgrupper der bruk av navnet E. fetida stemmer overens med hva som brukes i internasjonale oversikter.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat

Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Referanser

Engelstad, F. & Stenersen, J. (1991). Acetylesterase pattern in the earthworm genus Eisenia (Oligochatea, Lumbricidae): Implications for laboratory use and taxonomic status. Soil Biol. Biochem. 23: 261-275.
Haraldsen, T.K. & Engelstad, F (1994). Meitemark i Nord-Norge. Norden 98 (6): 24-25.
Haraldsen, T.K. & Engelstad, F. (1998). Influence of earthworms on soil properties and crop production in Norway. Jordforsk Report 9/98: 12 pp.
Stöp-Bowitz, C. (1969). A contribution to our knowledge of the systematics and zoogeography of Norwegian Earthworms (Annelida Oligochaeta:Lumbricidae). Nytt Mag. Zool. 17: 169-280.
Øien, N.& Stenersen, J. (1984). Esterasis of earthworms.III. Electrophoresis reveals that Eisenia fetida (Savigny) is two species. Comp.Biochem. Physiol. 78 C: 277-282.

Sitering

Bakken T, Haraldsen TK og Oug E (24.11.2021). Leddormer: Vurdering av kompostmeitemark Eisenia fetida for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16885. Nedlastet 25.11.2024

Til artssiden

Utvikling

2021: LC livskraftig
2015: LC livskraftig
2010: NE ikke vurdert

Videre lesning

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Om Rødlista keyboard_arrow_right

Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right

Vurdering av kompostmeitemark Eisenia fetida (Savigny, 1826)