Vurdering av blodigle Hirudo medicinalis Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Leddormer
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Blodigle (Hirudo medicinalis) er utbredt i lavlandet langs kysten fra Østfold til Trøndelag. Den lever i tjern, dammer og småsjøer og livnærer seg ved å suge blod fra amfibier og eventuelt pattedyr. Hvilke krav den stiller til habitat og dens økologi i Norge er dårlig kjent, men det er gjort funn i dammer og innsjøer med flere typer habitater (Dolmen m.fl. 1994). Arten har tidligere hatt stor tilbakegang i Europa og er fredet flere steder.
Det er kjent omkring 50 lokaliteter, men det er rimelig å anta at antallet kan være dobbelt så høyt. Selv om arten har hatt stor tilbakegang i mange europeiske land, kan det ikke dokumenteres at det finnes en pågående tilbakegang i Norge. Tjern, dammer og småsjøer er biotoper som generelt sett er utsatt for menneskelige inngrep som omfatter blant annet utbygging, mudring, gjenfylling og reguleringer.
Det er økt rapportering om funn av blodigle i både Norge og Sverige. Blodigle har stor utbredelse i Norge, og ny kunnskap viser at den finnes flere steder enn tidligere kjent. Antall funn og den totale utbredelsen viser at blodigle er livskraftig.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herÅrsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NT til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 5,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Dolmen, D.; Økland, K.A.; Økland, J.; Syvertsen, K. & Rabben, J. (1994). Blodiglas utbredelse og levevis i Norge. Fauna. 47: 214-229.
Sitering
Bakken T, Haraldsen TK og Oug E (24.11.2021). Leddormer: Vurdering av blodigle Hirudo medicinalis for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16709. Nedlastet 27.12.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: NT nær truet
- 2010: VU sårbar