Vurdering av tundrametallibelle Somatochlora sahlbergi Trybom, 1889
Utført av ekspertkomité for Øyenstikkere
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Tundrametallibelle Somatochlora sahlbergi er i Norge kun funnet i Øst-Finnmark. Første funn ble gjort helt øst i Nesseby 7. juli 1990 (Pedersen 1992, 1994, Olsvik og Dolmen 1992).
I 1992 ble det funnet nymfer i Sør-Varanger (Sahlén 1994, Olsvik 1998, Kohli mfl. 2018), og senere er både voksne og nymfer rapportert noen få ganger fra kommunen: i 2001 (Wildermuth 2008, Holuša 2009), 2006 (Schröter 2011), 2009 (Artskart), 2011 (Artskart) og i 2014 (Kohli mfl. 2018).
Ifølge Artskart skal det også ha blitt funnet en nymfe i Nesseby i 2006, men denne er ikke med hos Kohli mfl. (2018).
I Sverige og Finland er arten funnet i de aller nordligste delene av landene, og dens utbredelsesområde i Norge går trolig også lenger mot vest enn det som er kjent i dag (se Schröter 2011).
I Russland finnes den dessuten lenger mot sør enn de kjente nordiske funnstedene. I Sverige ble arten først oppdaget i 1994 (Sahlén 1994) og ikke gjenfunnet før i 2010 (Billqvist og Elleström 2012).
Der er arten rødlistet som Nær truet (NT).
I Finland ble arten først funnet i 1966 (Hämäläinen 1967), og er ikke oppført på rødlisten. I Danmark er den ikke funnet. Arten har en sirkumpolar utbredelse og regnes som verdens nordligste øyenstikker. Den er kun kjent fra seks (kanskje sju) land og ca. 140 funnsteder på verdensbasis (Schröter 2011, Kohli mfl. 2018).
Habitatet er gjerne palsmyrområder ved tregrensa, med kalde, ganske dype dammer og tjern, gjerne med gjennomstrømming og med mye mose (se bl.a. Billqvist mfl. 2019).
Ytterligere fellesnevnere for lokalitetene er lav årsmiddeltemperatur og lite nedbør. Kohli mfl. (2018) fremlegger imidlertid data som indikerer at arten kan forekomme i et mye bredere utvalg av habitater, og også noen norske funn er gjort utenom palsmyrområder. Ytterligere detaljer om habitatvalg, inklusive for nymfene, kan finnes hos Schröter (2011) og Kohli mfl. (2018).
Arten opptrer i lave individantall på nesten alle steder i sitt globale utbredelsesområde (se Schröter 2011, Billqvist og Elleström 2012).
Et annet forhold som gjør arten vanskelig å kartlegge, er at det generelt er få dager i løpet av en sesong (fra midten av juni til midten av august) som er værmessig gunstige nok til at arten er på vingene. Det er derfor lettere å finne nymfer eller exuviae, og kartlegginger bør basere seg på denne metoden (men se Kohli mfl. 2018).
Nymfene bruker 4–5 år på å utvikle seg til voksne, og kan derfor finnes til alle årstider. Klimaendringer kan slå negativt ut for arten (se Schröter mfl. 2012), likeså forurensning av lokalitetene fra nærliggende industrivirksomhet i Russland. Luftforurensningen i form av svoveldioksid og tungmetaller fra Nikel og Zapoljarnij er størst i de nordøstlige delene av Sør-Varanger (Berglen mfl. 2014), der også hovedtyngden av den kjente norske bestanden er påvist. H.A. Olsvik har foretatt pH-målinger på flere lokaliteter i Finnmark (upubl.), og resultatene indikerte at arten er forsuringsfølsom, og hadde færre nymfer på lokaliteter med lav pH. Luftforurensing kan påvirke alle populasjonene nordøst i Sør-Varanger. Kohli mfl. (2018) viste at arten har en spesielt lav genetisk diversitet, og det gjør den også spesielt utsatt for påvirkninger. Dersom arten er knyttet til palsmyrer i vårt område, så er klimaendring en betydelig trussel. Også konkurranse fra glansmetallibelle Somatochlora metallica kan forsterkes som en følge av klimaendringer.
Konkusjon: Tundrametallibelle plasseres i 2021 i kategorien Datamangel (DD), da vi har for liten kunnskap om detaljer angående artens utbredelse og økologiske krav i Norge. Omfattende kartlegginger i kjente og potensielle forekomstområder må til for å avgjøre status, som med dagens kunnskapsnivå kan være alt fra LC til CR. Den kan av ovennevnte grunner være krevende å kartlegge, og kan potensielt være langt mer tallrik i avsidesliggende områder enn det vi vet om.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NT til DD siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
-
Konkurrenter
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Konkurrenter
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 25 - 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 4,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Berglen, T.F., Dauge, F., Andresen, E., Haugsbakk, I., Nilsson, L.O., Ofstad, T., Tønnesen, D., Vadset, M., Våler, R.L. (2014). Grenseområdene Norge - Russland. Luft- og nedbørkvalitet, april 2013 - mars 2014. NILU (Miljødirektoratet rapport, M-204/2014) (NILU OR, 33/2014).
- Billqvist M. og Elleström O. (2012) Världsrekord i tundratrollslända? – Fauna och Flora 107 (3): 40–44. http://www.trollslandeforeningen.se/wp-content/uploads/2015/01/Tundratrollsl%C3%A4nda_ny.pdf
- Holuša O. (2009) The finding of Somatochlora sahlbergi (Odonata: Corduliidae) in the northern Norway. – Acta Musei Beskidensis 1: 97–102. https://adoc.pub/the-finding-of-somatochlora-sahlbergi-odonata-corduliidae-in.html
- Hämäläinen M. (1967) Somatochlora sahlbergi Trybom (Odon., Corduliidae) Utsjoelta (lnL). – Luonnon Tutkija 71: 25.
- Kohli M.K., Sahlén G., Kuhn W.R. og Ware J.L. (2018) Extremely low genetic diversity in a circumpolar dragonfly species, Somatochlora sahlbergi (Insecta: Odonata: Anisoptera) – Scientific Reports 8 (1): 1–10. https://www.nature.com/articles/s41598-018-32365-7
- Olsvik H. (1995) Utbredelse av øyenstikkere i Norge. – Nordisk Odonatologisk Forum, Nyhetsbrev 1 (1): 11. http://www.petzon.se/dragonfly/main/literature/nof_pdf/vol1.pdf
- Olsvik H. (1996) Flyvetid og fenologiske ekstremumstider for øyenstikkere i Norge. – Nordisk Odonatologisk Forum, Nyhetsbrev 2 (1): 25. http://www.petzon.se/dragonfly/main/literature/nof_pdf/vol2.pdf
- Olsvik H. (1998) Utbredelsen av odonater i Finnmark. – Nordisk Odonatologisk Forum, Nyhetsbrev 4 (1): 10–13. http://www.petzon.se/dragonfly/main/literature/nof_pdf/vol4.pdf
- Olsvik H. og Dolmen D. (1992). Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norvegica Serie B 39: 1–21. http://www.entomologi.no/journals/nje/old/V39/NJE_39_01_1992.pdf
- Olsvik P.A. (1997) Varangerhalvøya, et område i Norge uten reproduserende øyenstikkere?. – Nordisk Odonatologisk Forum, Nyhetsbrev 3 (1): 12–13. http://www.petzon.se/dragonfly/main/literature/nof_pdf/vol3.pdf
- Pedersen H. (1992) Somatochlora sahlbergi Trybom, 1889 (Odonata: Cordulidae) – a new species to Norway. – Fauna norvegica Serie B 39 (1): 22. http://www.entomologi.no/journals/nje/old/V39/NJE_39_01_1992.pdf
- Pedersen H. (1994) Somatochlora sahlbergi Trybom 1889 (Odonata: Corduliidae), en ny art for Norge. – Insekt-Nytt 19 (1): 5–7. http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/1994/IN_19_01_1994.pdf
- Sahlén G. (1994) Tundratrollsländan Somatochlora sahlbergi funnen i nordligaste Sverige. – Entomologisk Tidskrift 115 (4): 137–142. http://www.sef.nu/download/entomologisk_tidskrift/et_1994/ET%201994%20137-142.pdf
- Schröter A. (2011) Review of the distribution of Somatochlora sahlbergi (Odonata: Corduliidae). – International Dragonfly Fund - Report 41. (27 s.) http://www.sudenkorento.fi/wiki-images/Review_of_the_distribution_of_Somatochlora_sahlbergi.pdf
- Schröter A., Schneider T., Schneider E., Karjalainen S. og Hämäläinen M. (2012) Observations on adult Somatochlora sahlbergi – a species at risk due to regional climate change? (Odonata: Corduliidae) – Libellula 31 (1/2): 41–60. https://www.zobodat.at/pdf/Libellula_31_0041-0060.pdf
- Wildermuth H. (2008) Die Falkenlibellen Europas. Corduliidae. – Die Neue Brehm-Bücherei. Westarp Wisenschaften, Hohenwarsleben. (496 s.)
Sitering
Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24.11.2021). Øyenstikkere: Vurdering av tundrametallibelle Somatochlora sahlbergi for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16670
