- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Somatochlora sahlbergi
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av tundrametallibelle Somatochlora sahlbergi Trybom, 1889
Utført av ekspertkomité for Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer, vårfluer
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til datamangel DD for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Tundrametallibelle Somatochlora sahlbergi er i Norge kun funnet i Øst-Finnmark. Første funn ble gjort helt øst i Nesseby 7. juli 1990 (Pedersen 1992, 1994, Olsvik og Dolmen 1992).
I 1992 ble det funnet nymfer i Sør-Varanger (Sahlén 1994, Olsvik 1998, Kohli mfl. 2018), og senere er både voksne og nymfer rapportert noen få ganger fra kommunen: i 2001 (Wildermuth 2008, Holuša 2009), 2006 (Schröter 2011), 2009 (Artskart), 2011 (Artskart) og i 2014 (Kohli mfl. 2018).
Ifølge Artskart skal det også ha blitt funnet en nymfe i Nesseby i 2006, men denne er ikke med hos Kohli mfl. (2018).
I Sverige og Finland er arten funnet i de aller nordligste delene av landene, og dens utbredelsesområde i Norge går trolig også lenger mot vest enn det som er kjent i dag (se Schröter 2011).
I Russland finnes den dessuten lenger mot sør enn de kjente nordiske funnstedene. I Sverige ble arten først oppdaget i 1994 (Sahlén 1994) og ikke gjenfunnet før i 2010 (Billqvist og Elleström 2012).
Der er arten rødlistet som Nær truet (NT).
I Finland ble arten først funnet i 1966 (Hämäläinen 1967), og er ikke oppført på rødlisten. I Danmark er den ikke funnet. Arten har en sirkumpolar utbredelse og regnes som verdens nordligste øyenstikker. Den er kun kjent fra seks (kanskje sju) land og ca. 140 funnsteder på verdensbasis (Schröter 2011, Kohli mfl. 2018).
Habitatet er gjerne palsmyrområder ved tregrensa, med kalde, ganske dype dammer og tjern, gjerne med gjennomstrømming og med mye mose (se bl.a. Billqvist mfl. 2019).
Ytterligere fellesnevnere for lokalitetene er lav årsmiddeltemperatur og lite nedbør. Kohli mfl. (2018) fremlegger imidlertid data som indikerer at arten kan forekomme i et mye bredere utvalg av habitater, og også noen norske funn er gjort utenom palsmyrområder. Ytterligere detaljer om habitatvalg, inklusive for nymfene, kan finnes hos Schröter (2011) og Kohli mfl. (2018).
Arten opptrer i lave individantall på nesten alle steder i sitt globale utbredelsesområde (se Schröter 2011, Billqvist og Elleström 2012).
Et annet forhold som gjør arten vanskelig å kartlegge, er at det generelt er få dager i løpet av en sesong (fra midten av juni til midten av august) som er værmessig gunstige nok til at arten er på vingene. Det er derfor lettere å finne nymfer eller exuviae, og kartlegginger bør basere seg på denne metoden (men se Kohli mfl. 2018).
Nymfene bruker 4–5 år på å utvikle seg til voksne, og kan derfor finnes til alle årstider. Klimaendringer kan slå negativt ut for arten (se Schröter mfl. 2012), likeså forurensning av lokalitetene fra nærliggende industrivirksomhet i Russland. Luftforurensningen i form av svoveldioksid og tungmetaller fra Nikel og Zapoljarnij er størst i de nordøstlige delene av Sør-Varanger (Berglen mfl. 2014), der også hovedtyngden av den kjente norske bestanden er påvist. H.A. Olsvik har foretatt pH-målinger på flere lokaliteter i Finnmark (upubl.), og resultatene indikerte at arten er forsuringsfølsom, og hadde færre nymfer på lokaliteter med lav pH. Luftforurensing kan påvirke alle populasjonene nordøst i Sør-Varanger. Kohli mfl. (2018) viste at arten har en spesielt lav genetisk diversitet, og det gjør den også spesielt utsatt for påvirkninger. Dersom arten er knyttet til palsmyrer i vårt område, så er klimaendring en betydelig trussel. Også konkurranse fra glansmetallibelle Somatochlora metallica kan forsterkes som en følge av klimaendringer.
Konkusjon: Tundrametallibelle plasseres i 2021 i kategorien Datamangel (DD), da vi har for liten kunnskap om detaljer angående artens utbredelse og økologiske krav i Norge. Omfattende kartlegginger i kjente og potensielle forekomstområder må til for å avgjøre status, som med dagens kunnskapsnivå kan være alt fra LC til CR. Den kan av ovennevnte grunner være krevende å kartlegge, og kan potensielt være langt mer tallrik i avsidesliggende områder enn det vi vet om.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NT til DD siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
arrow_drop_down
arrow_right
Påvirkning på habitat
-
arrow_drop_down
arrow_right
Landbruk
-
arrow_drop_down
arrow_right
Jordbruk
- circle Oppdyrking
- circle Drenering (grøfting)
- circle Slått
- circle Torvbryting
- circle Slått
- circle Endrede frøblandinger
- circle Motorferdsel
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Skogbruk (kommersielt)
-
arrow_drop_down
arrow_right
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- circle Gjødsling
- circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- circle Andre faktorer
-
arrow_drop_down
arrow_right
Skogreising/treslagskifte
- circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- circle Andre faktorer
- circle Skogbrannslukking
-
arrow_drop_down
arrow_right
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
arrow_drop_down
arrow_right
Buskap/dyrehold
- circle Tråkk
- circle Beite
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Opphørt/redusert drift
- circle Slått
- circle Beite
- circle Tråkk og motorferdsel
- circle Lyngbrenning
- circle Plukkhogst
- circle Tynning
- circle Vedhogst
- circle Styving
- circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Jordbruk
-
arrow_drop_down
arrow_right
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
arrow_drop_down
arrow_right
Utbygging/utvinning
- circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- circle Industri/næringsutbygging
- circle Boligbebyggelse/boligutbygging
- circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
- circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- circle Kraftledninger
- circle Vindkraftutbygging
- circle Rassikring
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Opphørt drift
- circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- circle Opphørt tråkk og motorferdsel
- circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- circle Endret bygningstruktur
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Annen påvirkning på habitat
- circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- circle Forbedret hygiene innendørs
- circle Branner
- circle Motorferdsel
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Utbygging/utvinning
-
arrow_drop_down
arrow_right
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- circle Ferskvannsakvakultur
- circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Habitatpåvirkning i marine miljø
- circle Marin akvakultur
- circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- circle Åpning av innløp til poller
- circle Bunntråling
- circle Taretråling/tangskjering
- circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Landbruk
-
arrow_drop_down
arrow_right
Forurensing
done
-
arrow_drop_down
arrow_right
Terrestrisk
- circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
- circle Biocider
- circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- circle Organiske gifter (PAH mm.)
- circle Radioaktivitet
- circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
I vann
done
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- circle Næringssalter og organiske næringstoffer
- circle Biocider
- circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- circle Organiske gifter (PAH mm.)
- circle Radioaktivitet
- circle Oljeutslipp
- circle Sur nedbør
- circle Kalking
- circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Atmosfærisk
- circle Bakkenært ozon
- circle NOx-forbindelser
- circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
- circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Terrestrisk
-
arrow_drop_down
arrow_right
Høsting
- circle Regulert jakt, fangst eller fiske
- circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
- circle Flora-/faunakriminalitet
- circle Sanking/høsting
- circle Indirekte via høsting av artens næring
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Tilfeldig mortalitet
-
arrow_drop_down
arrow_right
Kollisjoner
- circle Ledninger, master, byggninger
- circle Vindmøller
- circle Kjøretøy
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Bifangst
-
arrow_drop_down
arrow_right
Fiskerelatert
- circle Kroking
- circle Garnfangst
- circle Tråling
- circle Dynamitt
- circle Forgiftning
-
arrow_drop_down
arrow_right
Terrestrisk
- circle Feller, snarer, nett
- circle Skyting
- circle Forgiftning
-
arrow_drop_down
arrow_right
Fiskerelatert
-
arrow_drop_down
arrow_right
Kollisjoner
-
arrow_drop_down
arrow_right
Fremmede arter
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Påvirker habitatet
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Påvirkning fra stedegne arter
done
-
circle
Konkurrenter
done
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - circle Predatorer
- circle Byttedyr/næringskilde
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Mutualisme
- circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- circle Andre
-
circle
Konkurrenter
done
-
arrow_drop_down
arrow_right
Klimatiske endringer
done
-
arrow_drop_down
arrow_right
Regionale
done
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående- circle Endringer i nedbørsmengde
- circle Temperaturendring
-
arrow_drop_down
arrow_right
Lokale
- circle Endringer i lokale lysforhold
- circle Endringer i lokale temperaturforhold
- circle Endrede lokale fuktighetsforhold
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Regionale
done
-
arrow_drop_down
arrow_right
Naturkatastrofer
- circle Tørke
- circle Stormer
- circle Oversvømmelser
- circle Ekstreme temperaturer
- circle Branner
- circle Vulkaner
- circle Ras/skred
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Menneskelig forstyrrelse
- circle Rekreasjon/turisme
- circle Forskning
- circle Krig/sivil uro
- circle Transport
- circle Branner
- circle Innsamling
- circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- circle Andre
- circle Andre
- circle Ukjent
- circle Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 25 - 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 4,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Berglen, T.F., Dauge, F., Andresen, E., Haugsbakk, I., Nilsson, L.O., Ofstad, T., Tønnesen, D., Vadset, M., Våler, R.L. (2014). Grenseområdene Norge - Russland. Luft- og nedbørkvalitet, april 2013 - mars 2014. NILU (Miljødirektoratet rapport, M-204/2014) (NILU OR, 33/2014).
- Billqvist M. og Elleström O. (2012) Världsrekord i tundratrollslända? – Fauna och Flora 107 (3): 40–44. http://www.trollslandeforeningen.se/wp-content/uploads/2015/01/Tundratrollsl%C3%A4nda_ny.pdf
- Holuša O. (2009) The finding of Somatochlora sahlbergi (Odonata: Corduliidae) in the northern Norway. – Acta Musei Beskidensis 1: 97–102. https://adoc.pub/the-finding-of-somatochlora-sahlbergi-odonata-corduliidae-in.html
- Hämäläinen M. (1967) Somatochlora sahlbergi Trybom (Odon., Corduliidae) Utsjoelta (lnL). – Luonnon Tutkija 71: 25.
- Kohli M.K., Sahlén G., Kuhn W.R. og Ware J.L. (2018) Extremely low genetic diversity in a circumpolar dragonfly species, Somatochlora sahlbergi (Insecta: Odonata: Anisoptera) – Scientific Reports 8 (1): 1–10. https://www.nature.com/articles/s41598-018-32365-7
- Olsvik H. (1995) Utbredelse av øyenstikkere i Norge. – Nordisk Odonatologisk Forum, Nyhetsbrev 1 (1): 11. http://www.petzon.se/dragonfly/main/literature/nof_pdf/vol1.pdf
- Olsvik H. (1996) Flyvetid og fenologiske ekstremumstider for øyenstikkere i Norge. – Nordisk Odonatologisk Forum, Nyhetsbrev 2 (1): 25. http://www.petzon.se/dragonfly/main/literature/nof_pdf/vol2.pdf
- Olsvik H. (1998) Utbredelsen av odonater i Finnmark. – Nordisk Odonatologisk Forum, Nyhetsbrev 4 (1): 10–13. http://www.petzon.se/dragonfly/main/literature/nof_pdf/vol4.pdf
- Olsvik H. og Dolmen D. (1992). Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norvegica Serie B 39: 1–21. http://www.entomologi.no/journals/nje/old/V39/NJE_39_01_1992.pdf
- Olsvik P.A. (1997) Varangerhalvøya, et område i Norge uten reproduserende øyenstikkere?. – Nordisk Odonatologisk Forum, Nyhetsbrev 3 (1): 12–13. http://www.petzon.se/dragonfly/main/literature/nof_pdf/vol3.pdf
- Pedersen H. (1992) Somatochlora sahlbergi Trybom, 1889 (Odonata: Cordulidae) – a new species to Norway. – Fauna norvegica Serie B 39 (1): 22. http://www.entomologi.no/journals/nje/old/V39/NJE_39_01_1992.pdf
- Pedersen H. (1994) Somatochlora sahlbergi Trybom 1889 (Odonata: Corduliidae), en ny art for Norge. – Insekt-Nytt 19 (1): 5–7. http://www.entomologi.no/journals/insektnytt/1994/IN_19_01_1994.pdf
- Sahlén G. (1994) Tundratrollsländan Somatochlora sahlbergi funnen i nordligaste Sverige. – Entomologisk Tidskrift 115 (4): 137–142. http://www.sef.nu/download/entomologisk_tidskrift/et_1994/ET%201994%20137-142.pdf
- Schröter A. (2011) Review of the distribution of Somatochlora sahlbergi (Odonata: Corduliidae). – International Dragonfly Fund - Report 41. (27 s.) http://www.sudenkorento.fi/wiki-images/Review_of_the_distribution_of_Somatochlora_sahlbergi.pdf
- Schröter A., Schneider T., Schneider E., Karjalainen S. og Hämäläinen M. (2012) Observations on adult Somatochlora sahlbergi – a species at risk due to regional climate change? (Odonata: Corduliidae) – Libellula 31 (1/2): 41–60. https://www.zobodat.at/pdf/Libellula_31_0041-0060.pdf
- Wildermuth H. (2008) Die Falkenlibellen Europas. Corduliidae. – Die Neue Brehm-Bücherei. Westarp Wisenschaften, Hohenwarsleben. (496 s.)
Sitering
Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24.11.2021). Øyenstikkere: Vurdering av tundrametallibelle Somatochlora sahlbergi for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16670. Nedlastet 23.12.2024
Utvikling
- 2021: DD datamangel
- 2015: NT nær truet
- 2010: VU sårbar