Vurdering av knoppfjellrapp Poa alpina var. vivipara L.
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Varieteten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Vivipar fjellrapp Poa alpina var. vivipara er ett av de vanligste gras på Svalbard med Bjørnøya og vurderes som livskraftig (LC), også ved pågående og forventete framtidige klimaendringer. Den vokser i en rekke tørre og friske naturtyper med hei- og engpreg.
Mange forfattere regner de to varietetene av Poa alpina som ubetydelige, og skiftet mellom reproduksjon med frø og med yngleknopper kan induseres med temperatur: kaldt og vått gir yngleknopper, varmt og tørt gir frø, se Nygren & Almgård (1962). Imidlertid opptrer de to som geografiske hovedraser med overlappende utbredelse. Varietet vivipara er begrenset til fjell i Skandinavia og de atlantiske øyene fra Skottland og Island nord til Øst-Grønland og Svalbard, og i deler av dette området mangler var. alpina. I resten av verden er var. alpina enerådende rase, også i arktiske områder i Russland, Sibir, Nord-Amerika, og Vest-Grønland. Den frøreproduserende rasen, var. alpina, har kombinasjon av seksuell og aseksuell frøsetting, og den genetiske variasjonen i arten er rimelig stor (se Iversen 1992, Nordal & Iversen 1993). Elven et al. (2011) diskuterer de taksonomiske konsekvensene av variasjonen og geografien og finner de to rasene signifikante.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne varieteten vurdert?
Denne varieteten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne varieteten rødlistet?
Denne varieteten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og varietetens utbredelse
Vurderingen gjelder for Svalbard, dvs. Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen slik det er definert i Svalbardtraktaten.
Regioner og havområder
En varietet er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når varieteten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at varieteten har dødd ut i området. Marine varieteter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Kjent
- Antatt
- Ingen
- Antatt Utdødd
- Utdødd
Habitat
Varietetens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En varietet er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 25 - 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Varietetens generasjonstid er satt til 15 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Elven, R., Murray, D.F., Razzhivin, V.Yu. & Yurtsev, B.A. (2011). Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF) Vascular Plants. Natural History Museum, University of Oslo. http://nhm2.uio.no/paf/
- Iversen, A.P. (1992). En populasjonsbiologisk undersøkelse av Poa alpina L. Cand. scient. Thesis, Universitetet i Oslo, Oslo.
- Nordal, I. & Iversen, A.P. (1993). Mictic and monomorphic versus parthenogenetic and polymorphic - a comparison of two Scandinavian mountain grasses. Opera Bot. 121: 19-27.
- Nygren, A. & Almgård, G. (1962). On the experimental ontrol of vivipary in Poa. K. Landbrukshögsk. Ann. 28: 27-36.
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av knoppfjellrapp Poa alpina var. vivipara for Svalbard. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/16567
