Vurdering av damfrosk Pelophylax lessonae (Camerano, 1882)
Utført av ekspertkomité for Amfibier og reptiler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til kritisk truet CR for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten
Damfrosk Pelophylax lessonae ble oppdaget i 1986 som ny art for Norge (Dolmen 1996). Den finnes så langt vi vet bare i 3-4 små, nærliggende tjern i Agder (Dolmen 2008, 2012). Forekomst av damfrosk i Norge hører til den såkalte "nordic clade" som består av små forekomster i Storbritannia, Norge og Sverige. Disse skiller seg både utseendemessig og genetisk fra dyr som tilhører hovedutbredelsesområdet på kontinentet (Zeisset og Hoogesteger 2018). Forekomsten i Storbritannia dødde ut på 1990-tallet men er forsøkt reetablert med dyr fra Sverige. Sverige (området rundt Uppsala) har den største forekomsten med ca. 100 lokaliteter. Damfrosken lever - i motsetning til våre andre naturlig hjemmehørende froskearter - hele livet i eller i umiddelbar nærhet av vannet. Overvintring skjer trolig likevel på land og opptil 100 m fra vannet (Haugen 2020). Spredningsevne til den norske populasjonen ser ut til å være lav, men kan skyldes metodiske begrensninger ved at nymetamorfiserte dyr i mindre grad har blitt studert. Lav individtetthet og tørre somre kan påvirke sprednigsevnen negativt. Spredning til opptil 1 km har blitt påvist (Haugen 2020).
Vurdering
Forekomstarealet dekker to 2 x 2 km-ruter etter IUCN-kriteriene. Ved en slik begrenset forekomst settes forekomstareal lik utbredelsesområdet. Selve forekomsten dekker imidlertid mindre enn de 8 km2 som er beregnet. Forekomsten er langt unna nærmeste naturlige forekomst i Sverige og er dermed kraftig fragmentert. Etter IUCN-kriteriene betraktes de 3-4 tjernene der arten forekommer som én trusseldefinert lokalitet.Damfrosktellinger siden 1996 viser stor variasjon der høyeste bestandsestimat av voksne dyr (130 dyr) er mer enn seks ganger større enn laveste. Kun 1997, 2006 og 2018 ga god reproduksjonssuksess. Siden 2008 har antall voksne dyr vært avtagende og i 2019 nådde bestanden et lavmål (Engemyr og Reinkind 2019). Gjennom årlig fangst og avfotografering av det unike bukmønstret har populasjonen blitt fulgt på individnivå (Haugen 2020). Denne overvåkningen viste at populasjonen av voksne dyr hadde en dramatisk nedgang på 85% (fra 115 to 17 individer) fra 2007 til 2019. Reproduksjonen øker i varme somre, mens overlevelse av voksne dyr ser ut til å være konstant, selv i kalde vintre (Haugen 2020).
Fiskespredning (2000-2001) utryddet i tillegg nesten hele bestanden i den ene lokaliteten, og fisk er fortsatt en potensiell fare (Dolmen 2012). Området der damfroskene holder til ligger som ei "øy" av brukbar vannkvalitet i et område der de aller fleste vatn er forsuret eller har fisk. Nyere undersøkelser viser imidlertid at tilstedeværelsen av fisk ikke ser ut til å ha noen signifikant effekt på rekruttering (Haugen 2020).Naturlig spredning ut av området kan likevel være vanskelig for damfrosken. Sommeren 2018 forsvant fisken fra de fleste dammene (Haugen 2020).
Trolig har sur nedbør redusert artens utbredelse i andre halvdel av forrige århundret, men denne påvirkningen har så godt som stoppet opp siden (Lydersen m.fl. 2020). Moderne skogbruk der store og tunge maskiner blir brukt kan potensielt ødelegge overvintringssteder for arten (Engemyr og Reinkind 2019). Den sykdomsfremkallende soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) som nylig ble påvist i Norge (Taugbøl m.fl. 2017) kan påvirke damfroskene negativt dersom den sprer seg videre i landet. Genetisk forurensning fra kontinentale damfrosker (southern clade, innført fra Polen) som er satt ut på ei øy i Rogaland kan være problematisk dersom disse froskene kommer seg over til fastlandet og sprer segs ør- og østover. Lav genetisk variasjon og en en liten populasjonstørrelse gjør bestanden sårbar for miljøforandringer, innavl og genetisk drift.
Biotopforbedrende tiltak har blitt gjennomført for å bevare og styrke artens status (Dolmen 2012, Engemyr og Reinkind 2019). Avl av dyr i fangenskap (i Kristiansand Dyrepark) har blitt påbegynt og de første dyrene har blitt satt ut for å styrke den viltlevende populasjonen.
Konklusjon
Damfrosken vurderes til kritisk truet CR grunnet en sterk reduksjon i populasjonsstørrelse (85%) i løpet av de de siste 10 årene, et svært lite utbredelsesområde og en svært begrenset forekomstareal som er kraftig fragmentert (fra forekomsten i Sverige) og som består av få lokaliteter og få reproduserende individ. Videre har arten en svært liten populasjonsstørrelse på mindre enn 50 reproduserende individer.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 5,0 år som gir en vurderingsperiode på 15 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 5,0 år som gir en vurderingsperiode på 15 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 85 %.
Mest trolig er den 85 %.Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 5,0 år som gir en vurderingsperiode på 15 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 5,0 år som gir en vurderingsperiode på 15 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 5,0 år som gir en vurderingsperiode på 15 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
-
Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Opphørt (kan inntreffe igjen) - Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
-
Ferskvannsakvakultur
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Kun i fremtiden - Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Ferskvannsakvakultur
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
-
Sur nedbør
Omfang
UkjentAlvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående - Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
-
Hybridisering
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Kun i fremtiden -
Patogener/parasitter
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Kun i fremtiden - Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
-
Predatorer
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Opphørt (kan inntreffe igjen) - Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
-
Andre
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 5,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Dolmen, D. (1996). Damfrosk, Rana lessonae Camerano, oppdaget i Norge. Fauna (Oslo) 49: 178-180.
- Dolmen, D. (2008). Norske amfibier og reptiler. Bli med ut! 9: 1-77.
- Dolmen, D. (2012). Damfrosk Rana (Pelophylax) lessonae - Sluttrapport for arbeids- og framdriftsplanen for perioden 2006-2011. Fylkesmannen i Aust-Agder Miljøvernavd., Rapport. 48 s.
- Engemyr AK og Reinkind IR (2019). Handlingsplan for damfrosk (Pelophylax lessonae) 2019 - 2023. Miljødirektoratet Rapport M-1300: 21. https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-agder/dokument-agder/miljo-og-klima/naturmangfold/trua-arter/damfrosk/handlingsplan-damfrosk-2019_2023.pdf
- Haugen K (2020). Survival and recruitment in a population of critically endangered northern pool frog (Pelophylax lessonae) in Norway. Dissertation in the course BIO501 Master Thesis 61.
- Lydersen E , Holtan M, Korslund L , Raddum G , Dolmen D, Wærvågen SB , Fjeld E (2020). Water chemistry, zooplankton and benthos in small lakes within the distribution area of the rare European pool frog Pelophylax lessonae (Camerano) in Norway. Vann 1: 37-51.
- Taugbøl, A.; Dervo B.K.; Bærum, K.M.; Brandsegg, H.; Sivertsgård, R.; Miller, A.; Ytrehus, B. & Fossøy, F. (2017). Første påvisning av den patogene soppen Batrachochytrium dendrobatidis (Bd) i Norge. Bruk av miljø-DNA for påvisning av fremmede arter. NINA Rapport 1399
- Zeisset I og Hoogesteger T (2018). A reassessment of the biogeographic range of northern clade pool frogs (Pelophylax lessonae). Herpetological journal 28: 63-72. https://www.researchgate.net/profile/Inga_Zeisset/publication/324220947_A_reassessment_of_the_biogeographic_range_of_northern_clade_pool_frogs_Pelophylax_lessonae_Herpetological_Journal/links/5ac5d13d458515798c30645f/A-reassessment-of-the-biogeographic-range-of-northern-clade-pool-frogs-Pelophylax-lessonae-Herpetological-Journal.pdf
Sitering
Dervo B, Johansen BS og van der Kooij J (24.11.2021). Amfibier og reptiler: Vurdering av damfrosk Pelophylax lessonae for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15708
Til artssiden
Utvikling
- 2021: CR kritisk truet
- 2015: CR kritisk truet
- 2010: CR kritisk truet