- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Eristalis cryptarum
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av rødfotdroneflue Eristalis cryptarum (Fabricius, 1794)
Utført av ekspertkomité for Tovinger
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Rødfotdroneflue - Eristalis cryptarum (Fabricius, 1794)
Om arten
Rødfotdroneflue er kjent fra litt over 40 lokaliteter i Norge. I Sør-Norge er det flere funn fra kystområdene fra Oslofjorden til Rogaland. Ellers er arten påtruffet i et belte fra Innlandet og nordover, både i lavere strøk og i fjellet. I Nord-Norge er det funn både fra lavlandsområdene og indre deler i Finnmark, hvor arten rapporteres å være den vanligste arten i slekta (Nielsen, 1998). I Sverige og Finland forekommer arten ganske spredt i hele landet. I resten av Europa forekommer den nesten overalt bortsett fra helt sør. På verdensbasis finnes arten også i Sør-Sibir (inkludert Amur-regionen) samt Kasakhstan og Mongolia (Bartsch et al, 2009). Arten har hatt en stor tilbakegang i de fleste europeiske land og er i dag forsvunnet (utdødd) i Irland, Belgia og Nederland og nesten forsvunnet fra Danmark og England. Fra Rogaland har arten forsvunnet fra en del lokaliteter siden 1980-tallet.
Rødfotdroneflue er en lett gjenkjennelig art, men den er liten og flyr lavt og rask mellom vegetasjonen og er derfor ikke alltid lett å observere. Arten blir sjelden sett i antall på en lokalitet, i motsetning til flere andre arter i slekten som kan opptre i store antall.Rødfotdroneflue finnes typisk i små strukturrike åpne myrer med bekker og naturlige grøfter som dannes i grunne daler. Arten ser ut til å foretrekke (eller trenge) næringsfattige biotoper. Fra England er det rapportert en viss tilknytting til ekstensiv beiting, men arten ser ut til å være sårbar for overgjødsling eller overbeiting. Lite er kjent om larveutviklingen, men det antas at larven utvikles i vann og lever av mikroorganismer som den filtrerer fra slam /mudder, på lik linje med andre arter i droneflue-slekten.
Arten er fortsatt til stede på mange lokaliteter, men biotopen er følsom for grøfting, oppdyrking, endring av skogbruk og gjødsling.
Vurdering og begrunnelse for kategori
Utbredelsesområde (B1): Beregnet utbredelsesområde er 265.000 km2 basert på en kjent utbredelse på 280.000 km2 og et min-max estimat på 250.000 - 300.000 km2.
Forekomstareal (B2): Kjent forekomstareal 184 km2. Det er kjent at arten har forsvunnet fra noen av lokalitetene siden 1980-tallet. Minimum forekomstareal er derfor satt til 150 km2. Maksimum forekomstareal er satt til 20x kjent forekomstareal (3680 km2). Dette begrunnes i at arten kan forekomme i tallrike mindre innlands- og fjellmyrer som er lite undersøkt eller tilgjengelig for insektsamlere. I tillegg er arten liten og rask og kan dermed lett oversees. Beregnet forekomstareal er 1209 km2.
Arten antas ikke å være kraftig fragmentert. Det finnes sannsynligvis egnede biotoper i tilstrekkelig liten distanse fra hverandre til at arten til en viss grad kan opprettholde utveksling mellom lokaliteter. Det er imidlertid en bekymring at pågående gjødsling, grøfting og arealbruksendring kan redusere antall egnede biotoper (pågående nedgang, kriteriet Bb) og skape fragmentering på sikt.
Konklusjon
Rødfotdroneflue - Eristalis cryptarum (Fabricius, 1794) er vurdert som Livskraftig (LC) fordi arten har tilstrekkelig forekomstareal og bestanden ikke er sterkt fragmentert. Arten er imidlertid utsatt for pågående nedgang i i kvalitet og/eller areal av dets habitat.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 5 % av global populasjonsstørrelse
Referanser
- Bartsch, H., Binkiewicz, E., Klintbjer, A., Råden, A. & Nasibov, E. (2009). Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Tvåvingar: Blomflugor: Eristalinae & Microdontinae. Diptera: Syrphidae: Eristalinae & Microdontinae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala.
- Dartmoor Delivery Plan for Bog Hoverfly. Nedlastet 06.09.2020 https://www.dartmoor.gov.uk/__data/assets/pdf_file/0027/78228/Bog-Hoverfly-Delivery-Plan.pdf
- Haarto A & Kerppola S. (2007). Finnish Hoverflies and some species in adjacent countries.
- Nielsen, T.R. 1998. Hoverflies (Diptera- Syrphidae) in the arctic Pasvik valley, Norway. - Fauna Norv. Ser. B. 45 pp 83-92
- Nielsen, Tore R. (1999). Check-list and distribution maps of Norwegian Hoverflies, with description of Platycheirus laskai nov. sp. (Diptera, Syrphidae). NINA, Norsk inst. for naturforskning. 035: 36.
Sitering
Gammelmo Ø, Jonassen T, Kjærandsen J, Kvifte GM og Leendertse A (24.11.2021). Tovinger: Vurdering av rødfotdroneflue Eristalis cryptarum for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/15275. Nedlastet 01.02.2025
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig