Pipistrellus nathusii - Rødlista 2021

Rødlista for arter 2021 >
Norge >
Pipistrellus nathusii

Arten er vurdert til nær truet NTº (nedgradert) for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal, og ble nedgradert på grunn av populasjoner i nærliggende regioner.

RE
Regionalt utdødd
CR
Kritisk truet
EN
Sterkt truet
VU
Sårbar
NTº
Nær truet
DD
Data- mangel
LC
Livs- kraftig
NA
Ikke egnet
NE
Ikke vurdert

Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Beskrivelse av arten:

Trollflaggermus (Pipistrellus nathusii) er en overveiende vestpalearktisk art som finnes i spredte forekomster fra Pyrenéhalvøya og Storbritannia nord til Sør-Skandinavia og Sør-Finland, og øst til Ural og Kaukasus (López-Baucells 2019).

Arten har en forkjærlighet for trange skjulesteder. Ynglekolonier er påtruffet i hulrom i trær, flaggermus- og fuglekasser og i bygninger (fortrinnsvis bak bekledninger). I sitt vestlige utbredelsesområde er ynglekolonier mest å finne i bygninger. Koloniene består som regel av et par titalls, men unntaksvis opp til 200 dyr (Dietz mfl. 2009). Hunnene befinner seg ved ynglekoloniene – avhengig av breddegrad – i juni-juli. Hunnene forplanter seg allerede i sitt første leveår (Dietz mfl. 2009). Som regel blir to (sjelden tre) unger (i snitt 1.8) født (Steffens mfl. 2004, Dietz mfl. 2009). Hannene tiltrekker seg hunndyr om sommeren og høsten med en lokkelyd fra åpningen i et hulrom i et tre, en flaggermus- eller fuglekasse eller en bygning. De utfører også en sangflukt nær sitt skjulested. Som regel samler det seg mellom tre og ti (opptil 11) hunndyr i et slikt harem (Vierhaus 2004, Dietz mfl. 2009). Parring finner sted nær ynglekolonier, under trekk og i overvintringsområder. Trollflaggermus overvintrer først og fremst i trær, men også i flaggermus- og fuglekasser, vedstabler, samt i bygninger og fjellsprekker (Vierhaus 2004, Dietz mfl. 2009, Spoelstra 2016).

Et langvarig ringmerkingsprogram i Øst-Tyskland viste en høystalder for hanndyr på 14 og for hunndyr på 12 år, mens gjennomsnittlig levealder var hhv. 2.1 og 2.7 år (Steffens mfl. 2004). En studie fra Øst-Tyskland viste at 75 % av hunndyrene i en ynglekoloni er 1-3 år gamle (Dietz mfl. 2009).

Trollflaggermusa er i stor grad knyttet til løvskog, våtmark og vann (Isaksen mfl. 2009 med referanser). Arten jakter etter myggstore insekter og møll i en høyde på 3-20 m langs skogkanter, lineære strukturer i landskapet, stier i skogen samt over små og store vannansamlinger. Den er også funnet jaktende ved gatelys (López-Baucells 2019).

I grove trekk er trollflaggermusa en art som yngler i Nordøst-Europa og trekker sensommer og høst til Sørvest-Europa for å overvintre. Om sommeren oppholder hannene seg for det meste – men ikke utelukkende – i sørvest (Petersons 2004, López-Baucells 2019). Det motsatte gjelder for hunndyrene. Slik viser et intensiv kartlagt og overvåket område som Nederland en nærmest arealdekkende tilstedeværelse av trollflaggermus om sommeren, mens det går mange år mellom hver gang en aktiv ynglekoloni blir funnet (Spoelstra 2016). Tilsvarende bilde tegner seg i Belgia, Storbritannia og deler av Vest-Tyskland (Van de Sijpe 2003, Crawley mfl. 2020, Runkel 2021). I Nord-Tyskland, Danmark og Sverige er ikke ynglekolonier uvanlige (hhv. Borkenhagen 2011, Baagøe 2007, Ahlén 2004). I Danmark blir disse først og fremst funnet på østlige deler av Jylland og på Sjælland og Lolland (Baagøe 2007), og i Sverige i Skåne samt lengre nordover langs kysten av Østersjøen (Ahlén 2004).

Utførlige ringmerkingsstudier har dokumentert forflytning over store avstander og i løpet av relativ kort tid (Petersons 2004, Hutterer mfl. 2005). Hittil siste forflytningsrekord er på drøye 2 200 km målt i direkte linje fra Latvia til Spania (Alcalde mfl. 2020). Petersons (2004) beregnet gjennomsnittshastigheten for gjenfunn av 12 ringmerkede trollflaggermus. Den varierte mellom 32 og 77 km/natt (gjennomsnitt på 48 km/natt). Dette er minimumstall ettersom noen funn baserte seg på gjenfunn der dyret var dødt og ved at dyr neppe flyr i rett linje mellom ringmerkingssted og funnsted. Et tilsvarende tall (55 km/natt) fant imidlertid Rydell mfl. (2014) ved å sammenligne tidspunkt og avstand for median av vårtrekket mellom kystlokaliteter i Tyskland og Finland. Under kontrollerte forhold fløy migrerende trollflaggermus med en hastighet på ca. 7 m/s eller 25 km/h, noe som tilsvarer 110 km i løpet av fire timer og 220 km i løpet av åtte timer (Troxell mfl. 2019). Studien antyder videre at dyrene ikke øker fettreservene i nevneverdig grad før migrasjon, men snarere nærer energiforbruket med korte jaktøkter underveis. Trekket foregår først og fremst langs kysten av Østersjøen, Skagerrak og Nordsjøen, men også via store elvedaler og over fjelloverganger (Vierhaus 2004, López-Baucells 2019). Ijäs mfl. (2017) viste at trekket i Finland foregår i et ca. 10 km bredt belte langs kysten. Funn av trollflaggermus på øyer, båter, gass- og oljeinstallasjoner og gjenfunn av ringmerkede dyr har vist at trollflaggermus trekker regelmessig over Nordsjøen (López-Baucells 2019, Bat Conservation Trust 2021). Bildet blir komplettert av automatiske lydloggere stasjonert ved kysten, på ferjer og på installasjoner i Nordsjøen (se bl.a. Hobbs 2014, Leopold mfl. 2014, Lagerveld mfl. 2017). Hobbs (2014) brukte stabile isotoper i hårprøver til å vise opprinnelse av trollflaggermus som ble fanget inn i Storbritannia. De viste at minst 40% av flaggermusene hadde tilbakelagt en lang trekkvei og stammet formodentlig fra områder utenfor Storbritannia.

Ulike studier har dokumentert trekktidspunkt og varighet (bl.a. Petersons 2004, Barre og Bach 2004, Ahlén mfl. 2009, Bach mfl. 2017, Leopold mfl. 2014, Lagerveld mfl. 2017). En studie som ble gjennomført i 2007-2009 der ultralydloggere ble utplassert langs kysten av Østersjøen og den sørøstlige delen av Nordsjøen (Rydell mfl. 2014), viste at høsttrekket foregår vesentlig i månedene august-september, mens vårtrekket fant sted i april-mai. Medianen for høsttrekket falt i september og var ikke signifikant forskjellig i hele dette området. Forfatterne antyder at sammenfall av parringsaktivitet og trekk trolig er årsaken til denne samstemtheten. For vårtrekket var medianen signifikant forskjellig mellom sørvest og nordøst, den falt i begynnelsen av mai i Tyskland og i slutten av måneden i Finland. Dette forklares med at vårtrekket er mer avhengig av næringstilgang under trekket og påvirkes sterkere av værforhold som tillater insektaktivitet (Rydell mfl. 2014). Både sistnevnte studie og tidligere studier (Petersons 2004 med referanser) påpeker at både vår- og høsttrekket er væravhengig og varierer mellom årene. Tyske overvåkningsserier som startet på 1960-tallet viser dessuten at trekkperioden er i endring, den starter tidligere om våren og slutter senere om høsten (Vierhaus 2004).

Steffens mfl. (2004) viser gjennom et langvarig ringmerkingsprogram at overlevelsen av både unge og voksne hunndyr og unge hanndyr har økt mellom 1980-tallet og 1990-tallet. Både i Vest-, Sør- og Nord-Europa meldes det om en økning i registreringer og en utvidelse av areal (Russ mfl. 2001, Lundy mfl. 2010, Gerell og Gerell Lundberg 2018, Tidenberg mfl 2019, López-Baucells 2019). Dette kan sees i sammenheng med den rapporterte økte overlevelsen, men kan også til en viss grad tilskrives bedre registreringsteknikker. Funn av ynglekolonier vest, sør og nord i artens utbredelsesområde kan også tyde på en forskyvning av artens utbredelsestyngdepunkt (Russ mfl. 2001, Lundy mfl. 2010, Gerell og Gerell Lundberg 2018, Tidenberg mfl. 2019). Ringmerking av hunndyr har påvist nyetableringer av ynglekolonier mer enn 600 km i en SSV- retning i forhold til der dyrene vokste opp (Steffens mfl. 2004). Forandringer i trekkatferd og forskyvning av yngle-, parrings- og overvintringsområder sees i sammenheng med klimaforandringer (Steffens mfl. 2004, Vierhaus 2004, Lundy mfl. 2010). I Øst-Tyskland skal stedvis også etablering av flaggermuskasser ha bidratt til en antallsøkning (Vierhaus 2004).

Forekomsten i Sverige var lenge begrenset til nemoral sone i sørspissen av Skåne. På 2000-tallet spredte arten seg imidlertid nordøstover i boreonemoral sone (Gerell og Gerell Lundberg 2018). Nærmere Norge finnes det detektorregistreringer i Värmland, Västergötland og Halland (Gerell og Gerell Lundberg 2018, ArtDatabanken 2020). Forekomsten på 1980- og 1990-tallet begrenset seg til områder med gamle og tykke trær som i slottsparker og eldre bøkeskoger nær vassdrag. I de senere årene har nye ynglekolonier og kurtiseplasser til hanner også blitt påvist i mer varierte løvskoger og i byparker (Gerell og Gerell Lundberg 2018). Gjennom ringmerking av rundt 350 skånske trollflaggermus på 1980-tallet ble to trollflaggermus gjenfunnet i hhv. Frankfurt i Tyskland og Oostende langs Belgias kyst (Gerell og Gerell Lundberg 2018). Ahlén (1997) registrerte konsentrasjoner av flaggermus som forlot fremstikkende punkter langs Sveriges sørkyst på Öland. Senere undersøkelser både vår og høst har vist slike ansamlinger og trekk over Østersjøen og Skagerrak (bl.a. Seebens mfl. 2013, Rydell mfl. 2014, Bach mfl. 2017). De siste årene har det også blitt påvist trekk fra Finland via Åland (Hagner-Wahlsten 2013) og via det trangeste stedet i Bottenvika (Kvarken) til Sverige (Tidenberg mfl. 2019, Schneider og Fritzén 2020). Kruszynski mfl. (2020) viste gjennom isotopanalyse av hårprøver fra trekkende trollflaggermus som ble fanget inn på øyer i Nordsjøen og Østersjøen at disse mest sannsynlig hadde tilbrakt sommeren i Russland og Baltikum. Dette kombinert med det store antallet flaggermus som blir påvist på trekk i Finland og Sverige tyder på at en vesentlig del av dyrene som blir påvist i Fennoskandia i trekkperioden ikke yngler der (Ijäs mfl. 2017, Kruszynski mfl. 2020). Interessant i den sammenheng er at mange av dyrene som ble fanget nordøst i Sverige var voksne hanner (Schneider og Fritzén 2020). Registreringer av trollflaggermus i Skåne i begynnelsen av april kan tyde på at det også stedvis foregår overvintring (Gerell og Gerell Lundberg 2018). Frem til 2005 ble arten i Sverige vurdert som NT, fra 2010 som LC (ArtDatabanken 2020).

Trollflaggermus ble første gang registrert i Norge ved Bergen på 1990-tallet (se Isaksen mfl. 1998 og Michaelsen mfl. 2016 for en diskusjon rundt funndata). Siden er den påvist på en rekke lokaliteter hovedsakelig langs kysten nord til Trøndelag (bl.a. Isaksen mfl. 2009 med referanser, Michaelsen mfl. 2016, Michaelsen 2017, Tilseth og Bangjord 2019). Funn utenom artens trekkperioder er så godt som utelukkende kjent fra Rogaland og Hordaland (Isaksen mfl. 2009, Michaelsen mfl. 2016). De fleste av disse funnene gjelder sommerfunn (andre halvdel av mai-midten av juli). Nylig har det imidlertid også blitt gjort lydopptak av trollflaggermus i begynnelsen av juli utenfor Grimstad (Aust-Agder) som tyder på sommertilhold der (Artsdatabanken 2021). Det er ikke funnet ynglekolonier eller tegn til sannsynlig yngling (funn av ammende hunndyr, ikke flygedyktige unger eller ungdyr som akkurat har begynt å fly (vekstsoner i fingerleddene avslører ung alder på flaggermus (Dietz mfl. 2009)) (Isaksen mfl. 2009 med referanser, Michaelsen mfl. 2016, NZFs flaggermusmottak). Så vidt vites har det kun tre ganger lyktes å fange trollflaggermus i yngleperioden i Norge (to ganger i Hordaland, Michaelsen mfl. 2016; én gang i Rogaland, NZFs flaggermusgruppe). Alle tre viste seg å være voksne hanner.

Fra vårtrekket (april-mai) foreligger det lydopptak fra Rogaland, Vest-Agder, Vestfold (Artsdatabanken 2021) og Sør-Trøndelag (Tilseth og Bangjord 2019). Utenom funnene i Trøndelag er disse gjort ved eller nær kjente fugletrekklokaliteter. Fra høsttrekket (august-september) foreligger det vesentlig flere funn. Disse fordeler seg over et stort geografisk område som vesentlig dekker kystnære områder fra Østfold til Sør-Trøndelag (Bögelsack og van der Kooij 2012, Michaelsen 2011, 2016, 2017, Isaksen 2014, 2016, Tilseth og Bangjord 2019, Artsdatabanken 2021). Flertallet av disse funnene er gjort i september. Det foreligger også spredte funn fra Nordland og Finnmark (NZFs flaggermusmottak). Det er ukjent hvor dyrene kommer fra og hvorvidt de overvintrer i Norge. Med bakgrunn i fravær av tegn til yngling i Norge og situasjonen i Europa for øvrig, er det nærliggende å tro at i hvert fall brorparten av dyr som blir påvist på trekk i Norge stammer fra utlandet. At dyr som kommer fra, eller er på vei til Sverige (og muligens Danmark), følger kysten av Sør-Norge blir sannsynliggjort av funn i Østfold, Oslo, Vestfold og Aust-Agder (Artsdatabanken 2021, Isaksen 2014, 2016). Funn i Trøndelag kan ha sin opprinnelse fra trollflaggermus som flyr fra Finland over Kvarken til Sverige. Dette forutsetter en øst-vest korridor gjennom innlandet av Sverige. En slik korridor er påvist for trekkfugler (Georg Bangjord, pers. medd.). Bangjord og Tilseth har de senere årene forsøkt å påvise trekk av arten i dalfører som strekker seg både mot Sverige og sørover med blandet hell. Dette skyldes til dels tekniske problemer, dårlig vær eller for korte undersøkelsestidsrom (Bangjord og Tilseth 2017, 2018, Tilseth og Bangjord 2019). Michaelsen har gjort lydopptak under høsttrekket i øvre delen av Gudbrandsdalen og i Ottadalen (Artsdatabanken 2021) som sammen med funnene i Trøndelag gir belegg for at dalfører blir brukt som trekk-korridorer. Utplassering og kontroll av flaggermuskasser i Østfold, Oslo og Akershus, Vestfold, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland har hittil ikke resultert i funn av trollflaggermus (NZFs flaggermusgruppe). Kassene er imidlertid hyppig brukt av dvergflaggermus som muligens dominerer over trollflaggermus i kassene (Arnold mfl. 2016).

Det er uvisst om og i hvilken grad trollflaggermus overvintrer i Norge. I Artsobservasjoner er det ikke registrert noen sikre vinterfunn (desember-februar) av arten (Artsdatabanken 2021). Det foreligger to novemberfunn, ett fra Larvik (Vestfold) og ett fra Randaberg (Rogaland). Begge funnene er gjort på eller nær kjente trekklokaliteter for fugl og kan tolkes som sene trekkregistreringer. Fra Stavangerområdet foreligger det imidlertid lydopptak fra slutten av desember som må tolkes som overvintringsfunn (Nyfors og Isaksen, upubl.). Regelmessige funn fra olje- og gassinstallasjoner, samt fra båter i Nordsjøen og Norskehavet både vår og høst, gir klare indikasjoner på at trollflaggermus bruker bl.a. Norge på sin trekk fra og til sine overvintringsområder i fortrinnsvis Storbritannia (bl.a. Petersen mfl. 2014, NZFs flaggermusmottak). Lydregistreringer i oktober på utsatte trekklokaliteter som Utsira og Revtangen i Rogaland (Artsdatabanken 2021) bør sees i lys av pågående trekk over Nordsjøen. Enkelte trollflaggermus blir tydeligvis satt ut av kurs og/eller fraktes med båter til steder som ligger langt utenfor deres vanlige trekk- eller overvintringsområder (Petersen mfl. 2014, NZFs flaggermusmottak, egne data). Følgelig gjenstår det som uklart i hvilken grad trollflaggermus overvintrer i Norge. Det er også uklart hvor stor andel av dyrene som er her om sommeren – og som blir påvist her i trekkperioden – som overvintrer i utlandet.

Vurdering:

Veilederen til rødlistevurdering for Norsk rødliste for arter 2021 (Artsdatabanken 2020) sier at en art kan vurderes til rødlista når det er sannsynlig at arten har en fast reproduserende bestand i Norge. IUCN-hovedveilederen definerer reproduksjon som yngling - ikke spilleatferd eller parring (IUCN 2019). Men veilederen for tilpasning av IUCN kriteriene til regionalt og nasjonalt nivå spesifiserer at et land kan ha en ynglende bestand av en art dersom hele reproduksjonssyklusen ("the entire reproductive cycle") eller kun en viktig del av den gjennomføres i landet. Artsdatabanken vurderer i likhet med flere andre land at spilleatferd og parring er en viktig del av reproduksjonssyklusen. Så i denne konteksten er parring også å anse som reproduksjon.

Arten skal ha reprodusert selvstendig i mer enn 10 år og med mer enn 20 reproduserende individer (Artsdatabanken 2020). Frem til i dag har ingen ynglekolonier blitt funnet i Norge. Det er snarere sannsynlig at situasjonen tilsvarer den i andre land i artens vestligste utbredelsesareal, nemlig at det er først og fremst hanner som opptrer her i sommerhalvåret. Det kan ikke utelukkes at arten har ynglekolonier i Norge fra til annen. Det er videre mulig at arten vil etablere ynglekolonier her i fremtiden parallelt med hvordan situasjonen i Storbritannia (Bat Conservation Trust 2021) og Sverige (Gerell og Gerell Lundberg 2018) ser ut til å ha utviklet seg. På den annen side finnes det også eksempler som Nederland der det – til tross for en årelang intensiv kartlegging – fortsatt bare er konstatert to ynglinger i løpet av de siste 25 år (van Norren mfl. 2020). En eventuell etablering av ynglekolonier vil være påvirket av dyr som trekker gjennom landet. Det har så langt heller ikke blitt funnet parringsgrupper, men det foreligger opptak av sosiale lyder (Ebbe Nyfors, pers. medd.) som kan tyde på spillatferd. Med bakgrunn i artens biologi og spilleatferd i Vest-Europa er det sannsynlig at spill og parring forekommer i Norge. Formodentlig vil eventuelle parringsgrupper i hovedsak bestå av stedfaste hanndyr og hunndyr som er på reise fra sine østlige ynglekolonier til overvintringsområder i enten Norge eller landene sørvest for oss. Antall hunndyr vil i en slik situasjon fort være større enn antall hanndyr (se Beskrivelse av arten). Dersom man antar en lik kjønnsfordeling blant avkommet, burde i nærhet av 2/3 av dyr på trekk være hunndyr. Hunndyrene parrer seg allerede i sin første høst for å kunne føde unger i den påfølgende sommeren. Selv om det er sannsynlig at parringsgrupper finnes i Norge, vet vi ikke hvor stor andel av dyrene deltar i parringsaktivitet og hvor stor andel flyr videre uten å delta i slik aktivitet. Limpens mfl. (2017) gjorde et forsøk på å estimere populasjonsstørrelse og andel trekkende dyr for land som kan knyttes til trekk over den sørlige delen av Nordsjøen. Anslagene har imidlertid klare metodologiske begrensninger, ikke minst for Norge sin del, der gode estimater for bestanden til ulike deler av året mangler. Antall hunndyr som har tilhold i Norge (50 - 5 000) om sommeren ser ut til å være nokså overvurdert. Basert på registreringene om høsten er det trolig at 1 000 dyr eller flere trekker gjennom landet (Tore Christian Michaelsen, pers. medd., Ebbe Nyfors, pers. medd., Kjell Isaksen, pers. medd.). Grunnet usikkerheten i hvilken grad disse dyrene deltar i parringsaktivitet, settes tallet for reproduksjonsdyktige individ til 1 000 eller færre. Dette kvalifiserer til Sårbar (VU) etter D1-kriteriet. Ettersom situasjonen er sterk påvirket av populasjoner i våre naboland, nedgraderes vurderingen til Nær truet (NT).

Det er usikkert hvorvidt arten har økt i antall. Nye påvisninger i både rom og tid går nemlig hånd i hånd med bruk av nye registreringsteknikker i til dels nye områder. Det finnes imidlertid ingen grunn til å mistenke en populasjonsnedgang i Norge.

Arten er blant de vanligste ofre som er funnet under vindkraftanlegg. Vindturbiner blir satt opp langs store deler av trekkrutene, både på land og i havet. Den kumulative effekten av disse vindkraftanleggene gir grunn for bekymring (Rodrigues mfl. 2015, Michaelsen 2016, McKay mfl. 2020 med referanser). Trollflaggermus trekker gjennom store deler av Europa i løpet av året.

Flerårige, standardiserte overvåkningsdata vil kunne gi et bedre bilde av artens status i Norge. Det bør gjøres en innsats for å påvise både yngling og parringsgrupper. Førstnevnte kan gjøres ved å kjønns- og aldersbestemme dyr som fanges inn i perioden juni-juli, samt å radiomerke eventuelle hunndyr eller flygedyktige unger. Isotopanalyse av hår til dyr på trekk vil sannsynliggjøre opprinnelsen til disse dyrene. Kontroll av flaggermuskasser i trekkperioden vil kunne bidra til å påvise parringsgrupper og bør fortsettes og intensiveres. Opprettelse av flere kassefelt bør tilstrebes. Utplassering av ultralydloggere på strategiske steder bør videreføres og utvides for å lokalisere viktige trekkruter og for å overvåke bestandsnivået. Analyse av eksisterende og fremtidige lydopptak med tanke på forekomst av sosiale lyder vil gi en god indikasjon på i hvilket omfang parringsspill finner sted i Norge.

Konklusjon:

Trollflaggermus (Pipistrellus nathusii) vurderes som VU (Sårbar), men nedgraderes til NT (Nær truet) i fase 2 grunnet sterk påvirkning av populasjoner i våre naboland.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

D1
Gå til ordliste

Artens kriterier Alle kriterier
arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
- arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
  
  Generasjonstiden er på 2,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
  - CR kritisk truet ≥ 90 %
  - EN sterkt truet ≥ 70 %
  - VU sårbar ≥ 50 %
  - NT nær truet ≥ 25 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid
  Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 2,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon
  Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
  
  Generasjonstiden er på 2,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
- arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon
  Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
  
  Generasjonstiden er på 2,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
  - CR kritisk truet ≥ 80 %
  - EN sterkt truet ≥ 50 %
  - VU sårbar ≥ 30 %
  - NT nær truet ≥ 15 %
  - LC livskraftig ≥ 0 %
  Kunnskapsgrunnlag
  - circle a - Direkte observasjoner
  - circle b - Egnet bestandsindeks for arten
  - circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
  - circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
  - circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
- arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde
  Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
  - CR kritisk truet < 100 km²
  - EN sterkt truet < 5000 km²
  - VU sårbar < 20 000 km²
  - NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
  Estimert verdi: 180 000 km².
  Verdien antas å ligge mellom 150 000 km² og 250 000 km².
- arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal
  Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
  - CR kritisk truet < 10 km²
  - EN sterkt truet < 500 km²
  - VU sårbar < 2000 km²
  - NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
- arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
  - arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
    
    circle i - Kraftig fragmentert populasjon
    
    circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
    
    arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
    
    CR kritisk truet = 1 antall
    
    EN sterkt truet ≤ 5 antall
    
    VU sårbar ≤ 10 antall
    
    NT nær truet ≤ 20 antall
  - arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
    
    circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
  - arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
    
    circle i - utbredelsesområde
    
    circle ii - forekomstareal
    
    circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
    
    circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet
  
  B-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 335 individ.
Verdien antas å ligge mellom 50 individ og 1000 individ.
- arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang
  Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
  
  Generasjonstiden er på 2,5 år som gir en vurderingsperiode på 10 år
  
  Alternativ for < 2500 individ
  - NT nær truet ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
  - VU sårbar ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
  - EN sterkt truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
  - EN sterkt truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
  Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
- arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
  - circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
    Alternativ for < 2500 individ
    
    EN sterkt truet ≤ 50 individ
    
    EN sterkt truet ≤ 250 individ
    
    VU sårbar ≤ 1000 individ
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
    Alternativ for < 2500 individ
    
    LC livskraftig > 90 %
    
    EN sterkt truet > 95 %
    
    EN sterkt truet 100 %
    
    Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
  - circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
    Alternativ for < 2500 individ
    
    EN sterkt truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
- arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet
  
  C-kriteriet er ikke gjeldende
arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal done
- arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ done
  - CR kritisk truet < 50 individ
  - EN sterkt truet < 250 individ
  - VU sårbar < 1000 individ
  - NT nær truet < 2000 individ
  Estimert verdi: 335 individ.
  Verdien antas å ligge mellom 50 individ og 1000 individ.
- arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
  Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
  - VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
  - NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Nedgradering av kategori på grunn av påvirkning utenfra

Tidligere vurdering la muligens for mye vekt på antall dyr som er til stede om sommeren. 2021-vurderingen legger mest vekt på antall dyr som er her på høsten (i trekkperioden), når vi antar at spillatferd og parring finner sted. Flere kilder har bidratt med sine vurderinger. En nedgradering skjer fordi antall dyr som befinner seg i Norge i parringstiden er overveiende avhengig av av populasjoner i våre naboland. Der beskrives det en økning i antall registreringer og en utvidelse av areal.

VU arrow_right_alt NTº

Kategori med grader er kategori etter nedgradering/oppgradering av den opprinnelige kategorien (satt etter kriteriene) for vurderingsområdet. Denne justeringen blir gjort når utdøingsrisiko i vurderingsområdet er sterkt påvirket av bestander i naboregioner.

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra VU til NT siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Ny tolkning av tidligere data.

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.

Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
- arrow_drop_down arrow_right Landbruk done
  - arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
    - circle Oppdyrking
    - circle Drenering (grøfting)
    - circle Slått
    - circle Torvbryting
    - circle Slått
    - circle Endrede frøblandinger
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt) done
    - arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel done
      
      Omfang
      Ukjent
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
      - circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
      - circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
      - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
      - circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
      - circle Gjødsling
      - circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
      - circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
      - circle Andre faktorer
    - arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
      - circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
      - circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
      - circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
      - circle Andre faktorer
    - circle Skogbrannslukking
  - arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
    - circle Tråkk
    - circle Beite
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift
    - circle Slått
    - circle Beite
    - circle Tråkk og motorferdsel
    - circle Lyngbrenning
    - circle Plukkhogst
    - circle Tynning
    - circle Vedhogst
    - circle Styving
    - circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk) done
  - arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
    - circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
    - circle Industri/næringsutbygging
    - circle Boligbebyggelse/boligutbygging
    - circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
    - circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
    - circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
    - circle Kraftledninger
    - circle Vindkraftutbygging
    - circle Rassikring
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
    - circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
    - circle Opphørt tråkk og motorferdsel
    - circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
    - circle Endret bygningstruktur
    - circle Andre
  - arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat done
    - circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
    - circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade) done
      
      Omfang
      Ukjent
      
      Alvorlighetsgrad
      Ukjent
      
      Tidsrom
      Pågående
    - circle Forbedret hygiene innendørs
    - circle Branner
    - circle Motorferdsel
    - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø done
  - circle Ferskvannsakvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
  - circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
  - circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
  - circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging done
    
    Omfang
    Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
    
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    
    Tidsrom
    Pågående
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
  - circle Marin akvakultur
  - circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
  - circle Åpning av innløp til poller
  - circle Bunntråling
  - circle Taretråling/tangskjering
  - circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Forurensing
- arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
  - circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right I vann
  - circle Næringssalter og organiske næringstoffer
  - circle Biocider
  - circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
  - circle Organiske gifter (PAH mm.)
  - circle Radioaktivitet
  - circle Oljeutslipp
  - circle Sur nedbør
  - circle Kalking
  - circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk
  - circle Bakkenært ozon
  - circle NOx-forbindelser
  - circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
  - circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
  - circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
  - circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Høsting
- circle Regulert jakt, fangst eller fiske
- circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
- circle Flora-/faunakriminalitet
- circle Sanking/høsting
- circle Indirekte via høsting av artens næring
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet done
- arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner done
  - circle Ledninger, master, byggninger
  - circle Vindmøller done
    
    Omfang
    Ukjent
    
    Alvorlighetsgrad
    Ukjent
    
    Tidsrom
    Pågående
  - circle Kjøretøy
  - circle Andre
- arrow_drop_down arrow_right Bifangst
  - arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
    - circle Kroking
    - circle Garnfangst
    - circle Tråling
    - circle Dynamitt
    - circle Forgiftning
  - arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
    - circle Feller, snarer, nett
    - circle Skyting
    - circle Forgiftning
arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Påvirker habitatet
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer
- circle Byttedyr/næringskilde
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Mutualisme
- circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer
- arrow_drop_down arrow_right Regionale
  - circle Endringer i nedbørsmengde
  - circle Temperaturendring
- arrow_drop_down arrow_right Lokale
  - circle Endringer i lokale lysforhold
  - circle Endringer i lokale temperaturforhold
  - circle Endrede lokale fuktighetsforhold
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
- circle Tørke
- circle Stormer
- circle Oversvømmelser
- circle Ekstreme temperaturer
- circle Branner
- circle Vulkaner
- circle Ras/skred
- circle Andre
arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse
- circle Rekreasjon/turisme
- circle Forskning
- circle Krig/sivil uro
- circle Transport
- circle Branner
- circle Innsamling
- circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- circle Andre
circle Andre
circle Ukjent
circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

Region Forekomst
Grønlandshavet
Ingen
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen
Barentshavet sør
Ingen
Norskehavet
Ingen
Nordsjøen
Ingen
Jan Mayen
Ingen
Finnmark
Ingen
Troms
Ingen
Nordland
Ingen
Trøndelag
Kjent
Møre og Romsdal
Kjent
Sogn og Fjordane
Kjent
Hordaland
Kjent
Rogaland
Kjent
Vest-Agder
Kjent
Aust-Agder
Kjent
Telemark
Kjent
Vestfold
Kjent
Buskerud
Antatt
Oppland
Kjent
Hedmark
Antatt
Oslo og Akershus
Kjent
Østfold
Antatt

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat

Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
< 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 2,5 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

Ahlén I (1997). Migratory behaviour of bats at south Swedish coasts. Zeitschrift für Säugetierkunde 62: 375–380.
Ahlén I (2004). Fladdermusfaunan i Sverige. Arternas utbredning och status. Kunskapsläget 2004. Fauna och Flora 99 (2): 2–11.
Ahlén I, Baagøe H og Bach L (2009). Behavior of scandinavian bats during migration and foraging at sea. Journal of Mammalogy 90 (6): 1318-1323.
Ahlén, I. (2011). Fladdermusfaunan i Sverige. Arternas utbredning och status. Kunskapsläget 2011. Fauna och Flora 106(2): 2–19.
Alcalde JT, Jiménez M, Brila I, Vintulis V, Voigt CC og Petersons G (2020). Transcontinental 2200 km migration of a Nathusius’ pipistrelle (Pipistrellus nathusii) across Europe. Mammalia https://doi.org/10.1515/mammalia-2020-0069
Arnold A, Tschuch HG og Braun M (2016). Veränderungen im Auftreten von Rauhaut- und Mu¨ckenfledermaus in den nordbadischen Rheinauen und ihre möglichen Ursachen. Nyctalus (N.F.) 18 (3-4): 355-367.
ArtDatabanken (2020). Rödlistade arter i Sverige 2020. ArtDatabanken. https://artfakta.se/naturvard/taxon/vitenskapelig-navn
ArtsDatabanken (2021). Artsobservasjoner, trollflaggermus. Hentet 08.02.2021 fra https://www.artsobservasjoner.no/search/map/taxon/47992
Artsdatabanken 2020. Veileder til rødlistevurdering for Norsk rødliste for arter 2021. Versjon 2.2.5.1 januar 2020.
Bach L, Bach P, Ehnbom S og Karlsson M (2017). Flyttande fladdermöss vid Måkläppen, Falsterbo. Fauna och Flora 112 (2): 37-45.
Bangjord G og Tilseth E (2017). Kartlegging av flaggermus i Nord-Trøndelag 2017. Rapport til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. 9 s.
Bangjord G og Tilseth E (2018). Kartlegging av flaggermus i Trøndelag 2018. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 32 s.
Barre D og Bach L (2004). Saisonale Wanderungen der Rauhhautfledermaus (Pipistrellus nathusii) -eine europaweite Befragung zur Diskussion gestellt. Nyctalus (N.F.) 9 (3): 203 - 214.
Bat Conservation Trust (2021). National Nathusius' Pipistrelle Project. Lastet ned 08.02.2021 fra https://www.bats.org.uk/our-work/national-bat-monitoring-programme/surveys/national-nathusius-pipistrelle-survey?fbclid=IwAR34bHunl4GF9QJZeVk_cDUDddoh1wV4SbeEUExfKsuddEsKFFrCaLVIQvs
Borkenhagen P (2011). Die Säugetiere Schleswig-Holsteins. Husum Druck- und Verlagsgesellschaft mbH u.Co. KG, Husum. 664 s.
Bögelsack K og van der Kooij J (2012). Svermingsfangst av bredøre Barbastella barbastellus ved Ulfsbakktunnelen, Larvik kommune Kortfattet erfaringsrapport. Norsk zoologisk forenings flaggermusgruppe. 15 s.
Baagøe, H.J. (2007). Troldflagermus Pipistrellus nathusii (Keyserling & Blasius, 1839). S. 66-69 i: Baagøe, H.J. & Jensen, T.S. (red.). Dansk Pattedyratlas. Gyldendal.
Crawley D, Coomber F, Kubasiewicz L, Harrower C, Evans P, Waggit J, Smith B og Mathews F (2020). Atlas of the Mammals of Great Britain and Northern Ireland. The Mammal Society. Pelagic Publishing. 192 s.
Dietz, C., Helversen, O. von and Nill, D. (2009). Bats of Britain, Europe & Nortwest Africa. A & C Black Publishers Ltd., London. 400 pp.
Gerell R og Gerell Lundberg K (2018). Trollpipistrellen expanderar i Norden. Fauna och Flora 113 (1): 10–17.
Hagner-Wahlsten N. (2013). Fladdermusstudier. S. 201–202 i: Nåtö biologiska station. Verksamhetsberättelse för år 2012. Memoranda Societatis pro Fauna et Flora Fennica 89
Hobbs M (2014). North Sea Ferries Bat Migration Research Report. BSG Ecology. 13 s + Vedlegg
Hutterer, R., Ivanova, T., Meyer-Cords, C. & Rodrigues, L. (2005). Bat migrations in Europe. A review of banding data and literature. Naturschutz und Biologische Vielfalt, Heft 28. 162 s.
Hutterer, R., Ivanova, T., Meyer-Cords, C. & Rodrigues, L. (2005). Bat migrations in Europe. A review of banding data and literature. Naturschutz und Biologische Vielfalt, Heft 28. 162 s.
Ijäs A, Kahilainen A, Vasko VV og Lilley TM (2017). Evidence of the Migratory Bat, Pipistrellus nathusii, Aggregating to the Coastlines in the Northern Baltic Sea. Acta Chiropterologica 19 (1): 127–139. doi:10.3161/15081109acc2017.19.1.010
Isaksen K (2014). Kartlegging av trekkende trollflaggermus på Sør- og Sørøstlandet i 2014. Rapport fra Strix Miljøutredning til Miljødirektoratet. 8 s.
Isaksen K (2016). Kartlegging av trekkende trollflaggermus på Sør- og Sørøstlandet i 2016. Rapport fra Strix Miljøutredning til Fylkesmannen i Vestfold/Miljødirektoratet. 7 s.
Isaksen, K. (red.), Klann, M., van der Kooij, J., Michaelsen, T.C., Olsen, K.M., Starholm, T., Sunding, C.F., Sunding, M.F. & Syvertsen, P.O. (2009). Flaggermus i Norge. Kunnskapsstatus og forslag til nasjonal handlingsplan. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 13.: 124 s. (PDF-dokument).
Isaksen, K., Syvertsen, P.O., Kooij, J. van der & Rinden, H. (red.). (1998). Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 5. 182 s.
IUCN (2012). Guidelines for Application of IUCN Red List Criteria at Regional and National Levels: Version 4.0. Gland, Switzerland and Cambridge, UK: IUCN. iii + 41 s.
IUCN 2019. Guidelines for Using the IUCN Red List Categories and Criteria. Version 14. Prepared by the Standards and Petitions Committee http://www.iucnredlist.org/documents/RedListGuidelines.pdf
Kruszynski C, Bailey LD, Courtiol A, Bach L, Bach P, Göttsche M, Göttsche M, Hill R, Lindecke O, Matthes H, Pommeranz H, Popa-Lisseanu AG, Seebens-Hoyer A, Tichomirowa M og Voigt CC (2020). Identifying migratory pathways of Nathusius' pipistrelles (Pipistrellus nathusii) using stable hydrogen and strontium isotopes. Rapid Communications in Mass Spectrometry https://doi.org/10.1002/rcm.9031
Lagerveld S, Gerla D, van der Wal JT, de Vries P, Brabant R, Stienen E, Deneudt K, Manshanden J og Scholl M (2017). Spatial and temporal occurrence of bats in the southern North Sea area. Wageningen Marine Research (University & Research centre), Wageningen Marine Research report C090/17. 52 s.
Leopold MF, Boonman M, Collier MP, Davaasuren N, Fijn RC, Gyimesi A, de Jong J, Jongbloed RH, Jonge Poerink B, Kleyheeg-Hartman JC, Krijgsveld KL, Lagerveld S, Lensink R, Poot MJM, van der Wal JT og M. Scholl M (2014). A first approach to deal with cumulative effects on birds and bats of offshore wind farms and other human activities in the Southern North Sea. IMARES Report C166/14. 188 s. + vedlegg.
Limpens HJGA, S. Lagerveld S, Ahlén I, Anxionnat D, Aughney T, Baagøe HJ, Bach L, Bach P, Boshamer JPC, Boughey K, Le Campion T, Christensen M, Dekker JJA, Douma T, Dubourg-Savage MJ, Durinck J, Elmeros M, Haarsma AJ, Haddow J, Hargreaves D, Hurst J, Jansen EA, Johansen TW, de Jong J, Jouan D, van der Kooij J, Kyheroinen EM, Mathews F, Michaelsen TC, Møller JD, Pētersons G, Roche N, Rodrigues L,Russ J, Smits Q, Swift S, Fjederholt ET, Twisk P, Vandendriesche B og Schillemans MJ (2017). Migrating bats at the southern North Sea - Approach to an estimation of migration populations of bats at southern North Sea . Rapport 2016.031. Zoogdiervereniging, Nijmegen/ Wageningen Marine Research. 38 s + vedlegg.
Lundy M, Montgomery I og Russ J (2010). Climate changelinked range expansion of Nathusius´ pipistrelle bat, Pipistrellus nathusii (Keyserling & Blasius, 1839). Journal of Biogeography 37: 2232–2242.
McKay AIR, van der Kooij J, Mathews F og Eldegard E (2020). Bats and wind energy infrastructure in Norway. Recommended Pre- and Post-Construction Monitoring Protocol Guidelines. NMBU. 34 s.
Michaelsen TC (2016). Kartlegging av trekkende flaggermus på Vestlandet og i Midt-Norge - kunnskapsstatus 2016. – Rapport 2/2016, Michaelsen Biometrika, Ålesund.
Michaelsen TC (2017). Trekk og forflytninger hos flaggermus på Vestlandet – resultater fra sesongen 2017. Rapport 14/2017, Michaelsen Biometrika AS, Ålesund. 18 s.
Michaelsen TC, Syvertsen PO, Isaksen K, Olsen KM, Rigstad K, Starholm T, van der Kooij J, Trøen I, Overvoll O, Røsberg T-A og Olsen O (2016). Flaggermus i Hordaland. Kunnskapsstatus 2016. Rapport 15, Norsk Zoologisk Forening, Oslo. 92 s.
Michaelsen, T. C. (2011). Forflytninger og trekk hos flaggermus på Vestlandet. Fauna 64 (1): 31-43.
Petersen A, Jensen JK, Bloch PJB og Ingimarsson F (2014). A Review of the Occurrence of Bats (Chiroptera) on Islands in the North East Atlantic and on North Sea Installations. Acta Chiropterologica 16 (1): 169-195.
Petersons G (2004). Seasonal migrations of north-eastern populations of Nathusius’ bat Pipistrellus nathusii (Chiroptera). Myotis 41-42: 29 - 56.
Rodrigues L, Bach L, Dubourg-Savage MJ, Karapandža B, Rnjak D, Kervyn T, Dekker J, Kepel A, Bach P, Collins J, mfl. (2015). Guidelines for consideration of bats in wind farm projects. Revision 2014. EUROBATS Publication Series No. 6 (English Version). UNEP/EUROBATS Secretariat, Bonn, Germany. 133 s.
Runkel V (2021). Rauhautfledermaus (Pipistrellus nathusii). I: AG Säugetierkunde NRW — Online-Atlas der Säugetiere Nordrhein-Westfalens. Lastet ned 03.02.2021 fra http://www.saeugeratlas-nrw.lwl.org/art/Rauhautfledermaus/de
Russ JM, Hutson AM, Montgomery WI, Racey PA og Speakman JR (2001). The status of Nathusius’ pipistrelle (Pipistrellus nathusii Keyserling & Blasius, 1839) in the British Isles. Journal of Zoology 254: 91–100.
Rydell J, Bach L, Bach P, Guia Diaz L, Furmankiewicz J, Hagner-Wahlsten N, Kyheröinen EM, Lilley T, Masing M, Meyer MM, Petersons G, Šuba J, Vasko V, Vintulis V og Hedenström A (2014). Phenology of migratory bat activity across the Baltic Sea and the south-eastern North Sea. Acta Chiropterologica 16: 139–147.
Schneider M og Fritzén NR (2020). Flador och deras insektproduktion – betydelsen för lokala och migrerande fladdermöss i Kvarken. Delrapport inom Interreg Botnia Atlantica projekt Kvarken Flada. 72 s.
Seebens A, Fuß A, Allgeyer P, Pommeranz H, Mähler M, Matthes H, Göttsche M, Göttsche M, Bach L og Paatsch C (2013). Fledermauszug im Bereich der deutschen Ostseeküste. Unveröff. Gutachten im Auftrag des Bundesamt für Seeschifffahrt und Hydrographie. 38 s.
Spoelstra K (2016). Ruige dwergvleermuis Pipistrellus nathusii. S. 215-217 i: Broekhuizen S, Spoelstra K, Thissen JBM, Canters KJ, Buys JC (red.) (2016) Atlas van de Nederlandse Zoogdieren. Natuur van Nederland 12. Naturalis Biodiversity Center og EIS Kenniscentrum Insecten en andere ongewervelden, Leiden.
Steffens R, Zöphel U og Brockmann D (2004). 40 Jahre Fledermausmarkierungszentrale Dresden – methodische Hinweise und Ergebnisübersicht. – Sächsisches Landesamt für Umwelt und Geologie, Dresden. 126 s.
Syvertsen, P.O. & Isaksen, K. (2007). Sjeldne og potensielt nye flaggermusarter i Norge. Fauna 60 (3-4): 109-119.
Tidenberg EM, Liukko UM og Stjernberg T (2019). Atlas of Finnish bats. Annales Zoologica Fennici 56: 207–250.
Tilseth E og Bangjord G (2019). Flaggermus Trøndelag 2019. Kartlegging og kunnskapsstatus. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 40 s.
Tilseth E og Bangjord G (2019). Flaggermus Trøndelag 2019. Kartlegging og kunnskapsstatus. Rapport til Fylkesmannen i Trøndelag. 40 s.
Troxell SA, Holderied MW, Pe¯tersons G og Voigt CC (2019). Nathusius’ bats optimize long-distance migration by flying at maximum range speed. Journal of Experimental Biology 222 doi:10.1242/jeb.176396
Van de Sijpe M (2003). Ruige dwergvleermuis Pipistrellus nathusii (Keyserling & Blasius, 1839). S. 151-156 i Verkem S, De Maeseneer J, Vandendriessche B, Verbeylen G og Yskout S (2003). Zoogdieren in Vlaanderen. Ecologie en Verspreiding van 1987 tot 2002. Natuurpunt Studie og JNM Zoogdierenwerkrgoep. Mechelen-Gent.
van Norren E, Dekker J og Limpens H. (2020). Basisrapport Rode Lijst Zoogdieren 2020 volgens Nederlandse en IUCN-criteria. Rapport 2019.026. Zoogdiervereniging, Nijmegen. 134 s. + vedlegg.
Vierhaus H (2004). Pipistrellus nathusii (Keyserling und Blasius, 1839) – Rauhhautfledermaus. S. 825–873 i: Krapp, F. (red.). Handbuch der Säugetiere Europas. Band 4/II: Chiroptera II. AULA-Verlag, Wieblsheim.

Sitering

Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av trollflaggermus Pipistrellus nathusii for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1428. Nedlastet 21.11.2024

Til artssiden

Utvikling

2021: NTº nær truet
2015: VU° sårbar
2010: VU° sårbar

Videre lesning

Denne nettsiden benytter informasjonskapsler.

Om Rødlista keyboard_arrow_right

Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right

Vurdering av trollflaggermus Pipistrellus nathusii (Keyserling and Blasius, 1839)