Vurdering av hummer Homarus gammarus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Krepsdyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sårbar VU for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Overåkingen av hummer i Norge tyder på at det stadig er en nasjonal nedadgående trend for Homarus gammarus - Hummer - i Norge. Populasjonen er under sterkt fiskeripress. Unntakene er i de 51 verneområdene for hummer, der vi ser lokale økninger.
I rødlista 2010 ble hummer vurdert til nær truet (NT) basert på en tidsserie for totalfangst (landet hummer) og en indeks for bestand basert på antall hummer fanget per teinedøgn ('fangst perenhet innsats'). Siden har det blitt dokumentert at landingsstatistikk gjennom salgslag ikke kan brukes som indeks for bestandsutviklingen, da det er store urapporterte landinger, både kommersielt og i fritidsfisket (Kleiven m.fl. 2012). Det er indikasjoner på at andelen urapporterte landinger har steget jevnt siden 1960-tallet (Kleiven 2010). I rødlista for 2015 ble vurderingen baseret på indeksen for fangst per teinedøgn. Denne omfattet to tidsserier: en lengre periode for kysten av Skagerrak (1928-2013) og en kortere serie fra Vestlandet (1983-2005). Med et veldig begrenset estimat for generasjonstid basert på en sterkt påvirket populasjon ble hummerent i 2015 vurdert til livskraftig (LC). For 2021-vurderingene har vi basert generasjonslengde med bakgrunn i en så lang som mulig "naturlig" populasjon (IUCN, 2019), noe som har gitt nye tall for hvor langt tilbake man skal trekke sammenligningene og derfor en mer korrekt vurdering etter dagens regler.
Beregning av generasjonstid som den alder der 50% av reproduktivt utbytte er oppnådd i en naturlig bestand (IUCN, 2019) er for hummer basert på to studier (og derfor to metoder) som gir et spenn fra 10 år (basert på Moland et al, 2013) til 20 års (basert på Sheehy et al (1999) generasjonstid. Vi har basert denne vureringen på en generasjonstid på 18 år, som kommer fra et snitt av "naturlig dødelighet"-estimater fra de to studiene.
Hummere er generelt stedegne, men relativt små "hjemmeområder" (mellom 5700 og 41 000 m2 i verneområdene (Moland et al, 2011)), og reproduksjonen øker med økende størrelse (alder).
Siden 2017 må alle som skal fiske hummer registreres. Det er forvaltningsmål om 0.1 hummer per teinedøgn (siden 2008), og siden 2017 er det et maksimalmål på 32 cm på hummer fra Skagerrak. Estimater viser at mellom 5 til 10% av alle teiner mistes årlig, disse vil fortsette å fange hummer (spøkelsesfiske). Siden 2018 har det vært krav om råtnetråd i hummerteiner, Dette forkorter perioden for spøkelsesfiske. Omfanget av spøkelsesfiske kartlegges av HI, Fiskeridirektoratet og Norges dykkerforbund.
Hummeren er attraktiv og overbeskatning er en alvorlig trussel mot bestanden. Spøkelsesfiske fra mistete teiner kan også spille en rolle for bestandsnedgangen. Ulovlig fiske utenfor sesong forekommer (men vi har ingen sikre tall).
Et sterkt forvaltningsregime med betydelige begrensninger for fangst (kort sesong, minstemål etc.) er en forutsetning for å opprettholde den gjenværende bestanden. Fredning bør også vurderes.
Vi har benyttet en 90 år lang tidsserie basert på fangst per enhet innsats (CPUE) for å vurdere bestandsutviklingen. Dette er faste fiskere som rapporterer rett til Havforskningsinstituttet, og inkluderer nå både yrkesfiskere og fritidsfiskere (se f.eks. Kleiven mfl. 2019). Fra 2008 ble rognhummer vernet. Andelen rognhummer er lagt til i CPUE slik at dette reflekterer bestandsutvikling og ikke direkte landinger. Med bakgrunn i denne tidsserien kan vi så beregne nedgang i populasjonsstørrelse for de forskjellige estimerte generasjonslengdene. Vi har brukt 10 års generasjonslengde som et minimumsestimat, med forståelsen av at dette med stor sannsynlighet er et svært lavt beregnet minimum. Som et maksimumsestimat har vi sett på nedgang over 60 år (tre 20-års generasjoner), med en "mest sannsynlig" basert på vår antagelse for generasjonslengde: 18 år (så populasjonsnedgang over 54 år).
Verdier på minimum 15%, maksimum 56% og mest sannsynlig 26% nedgang i A2-kriteriet gir en beregnet nedgang på 38%. Det er sannsynlig at tilstanden er værre, og indikasjoner fra studier (in review) av fangstpress som tar hensyn til ny teknologi tilsier at fiskeripresset fremdeles opprettholder en betydelig nedgang i populasjonen.
Ved A-kriteriet (reduksjon i populasjonsstørrelse) som hovedargument i vurderingen, og med en beregnet nedgang i populasjonen de tre siste generasjonene på 38% vuderes Homarus gammarus - hummer - til sårbar (VU).
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A2(a,d)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 18 år som gir en vurderingsperiode på 54 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 18 år som gir en vurderingsperiode på 54 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 38 %.
Verdien antas å ligge mellom 15 % og 56 %.
Mest trolig er den 26 %.Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 18 år som gir en vurderingsperiode på 54 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 18 år som gir en vurderingsperiode på 54 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 18 år som gir en vurderingsperiode på 54 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra LC til VU siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
- Plukkhogst
- Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
-
Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående - Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
-
Regulert jakt, fangst eller fiske
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående -
Uregulert jakt, fangst eller fiske
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Rask reduksjon (> 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående - Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Regulert jakt, fangst eller fiske
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 10 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 1 - 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 18 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Agnalt, A.-L., Jørstad, K.E., Kristiansen, T., Nøstvold, E., Farestveit, E., Næss, H., Paulsen, O.I, and Svåsand, T. (2004). Enhancing the European lobster (Homarus gammarus) stock at Kvitsøy Islands; Perspectives of rebuilding Norwegian stocks. Blackwell Publishing Ltd, Oxford. Stock Enhancement and Sea Ranching. Developments,: 415-426.
- Christiansen, ME. (1969). Crustacea Decapoda Brachyura. MIOS. 2: 1-143.
- Jørstad, K.E. & E. Farestveit. (1999). Population genetic structure of lobster (Homarus gammarus) in Norway and implications for enhancement and ranching operation. Aquaculture. 173: 447-457.
- Kleiven AR (2010). The management of lobser in coastal Skagerrak: Recreational fisheries, unreported commercial catches and marine protected areas. PhD-thesis, Univ i Tromsø ISBN 978-82-91086-965
- Kleiven AR, Lyle J, Ferter K, Espeland SH, Nillos Kleiven PJ, Christensen L, Vølstad JH (2019). Hummerfisket 2017 og 2018: Innsats og fangst. Rapport fra havforskningen 2019-39
- Kleiven AR, Olsen EM, Vølstad HJ (2012). Total catch of a red-listed marine species is an order of magnitude higher than official data. Plos ONE 7(2): e31216.
- Kristiansen, T.S., A. Drengstig, A. Bergheim, T. Drengstig, I. Kollsgård, R. Svendsen, E. Nøstvold, E. Farestveit & L. Aardal. (2004). Development of methods for intensive farming of European lobster in recirculated seawater. Results from experiments conducted at Kvitsøy lobster hatchery from 2000 to 2004. Fisken og Havet. 6: 52pp.
- MOland E, Olsen EM, Andvord K, Knutsen JA, Stenseth NC (2011). Home range of European lobster (Homarus gammarus) in a marine reserve: implications for future reserve design. Canadian Journal of Fisheries and Aquaculture Science 68: 1197-1210. doi:10.1139/F2011-053
- Moland E, Olsen EM, Stenseth NC (2010). Maternal influences on offspring size variation and viability in wild European lobster Homarus gammarus. Mar Ecol Prog Ser 400: 165-173.
- Moland Olsen E, Kleiven AR. (2014). Hummer - europeisk hummer. Fisken og Havet Særnummer 1-2014, Havforskningsrapporten: side 157.
- Phillips, B. (2006). Lobsters: Biology, Management, Aquaculture and Fisheriies. Blacwell Publishing. 506 pp.
- Sheehy MRJ, Bannister RCA, WIckins JF, SHelton PMJ (1999). New perspectives on the growth and longevity of the European Lobster (Homarus gammarus). Canadian Journal of Fisheries and Aquaculture Science 56: 1904-1915.
Sitering
Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24.11.2021). Krepsdyr: Vurdering av hummer Homarus gammarus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/14133. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: VU sårbar
- 2015: LC livskraftig
- 2010: NT nær truet