Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær
    truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Breiflabb Lophius piscatorius er i norske farvann utbredt fra Nordsjøen og langs hele norskekysten til det sørvestlige Barentshavet (Mecklenburg et al. 2018).

Bestandsstrukturen er ikke klart kartlagt og breiflabb blir av ICES evaluert som to bestander, en nord for Stad og en sør for Stad der også områdene vest for Skottland er inkludert. Områdene nord for Stad har størst betydning i norsk sammenheng, men forholdet mellom disse to komponentene er uklart, både når det gjelder bestandsstørrelse og –identitet. Utbredelsesområdet av breiflabb synes å ha økt utover på 2000-tallet, da fisket bredte seg nordover kysten av Nord-Norge frem til 2010.

Den samlede norske fangsten av breiflabb økte raskt fra ca. 3000 tonn i 1999 til rundt 6500 tonn i 2010 før fangstene gikk ned til bare ca. 1500 tonn i 2015. Fangstene økte så igjen på grunn av god rekruttering vest av Skottland og i Nordsjøen til over 4000 tonn i 2019. Foreløpig statistikk for 2020 viser en nedgang på rundt 1000 tonn. Fisket nord for Stad har dominert den norske fangststatistikken siden direktefisket ble utviklet i starten av 1990-tallet med over 80 % av fangstene, men har siden bunnåret i 2015 utgjort vel 60 % av den norske totalfangsten. Fisket er ikke kvotebelagt, men regulert gjennom fredningstid og garnbegrensninger. Havforskningsinstituttet har data på fangst-per-garndøgn (CPUE) for breiflabbfiskere langs norskekysten for perioden 2005-2019. En standardisert CPUE indeks nord for Stad viser en nedgang på 22 % fra 2007-2019 (Ono et al. 2020; ICES 2020). Gjennomsnittslengden for breiflabb i dette fisket økte for hvert år i perioden 2003-2016, en indikasjon på at fisket har blitt holdt oppe av god rekruttering rundt årtusenskiftet som så bare har vokst seg større og større. Etter 2016 har vi sett en nedgang i gjennomsnittslengdene som indikerer en ny rekruttering til området. Bestanden nord for 62°N synes derfor å bli opprettholdt ved rekruttering fra sør.

For Nordsjøen, Skagerrak og vest for Skottland blir breiflabben vurdert gjennom trender i et breiflabbtokt som har pågått siden 2005 (ICES 2020b). Denne toktserien viser en dobling av biomasse fra 2005 til 2017, men deretter en 25 % reduksjon frem til 2019. Toktet ble ikke gjennomført i 2020. ICES tilrår en 20 % reduksjon av fangstene i 2021 sammenlignet med året før.

Det er nå nesten 3 breiflabb generasjoner siden det direkte garnfisket ble utviklet (fra 1992). Havforskningsinstituttet har noen fangst-per-garndøgn data (CPUE) fra 1992-1994 på Møre der dette garnfisket startet. På slutten av denne perioden (1994) lå fangstratene på samme nivå som på starten av den nye tidsserien i 2007. Sør for Stad viser fangst-per-garndøgn data en økning fra 2007 til 2019 på Vestlandet, og samme nivå langs Skagerrakkysten de par siste årene etter en periode med lavere fangstrater i 2011-2017. Ovenfor nevnte siste toktresultat varsler imidlertid en fremtidig reduksjon i fangstratene i fisket.

Breiflabb Lophius piscatorius vurderes som livskraftig (LC). Imidlertid varsler lavere toktresultat for Nordsjøen, Skagerrak og vest for Skottland en bestandsnedgang for norske områder, både sør og nord for Stad, og det er usikkert hvor mye av utviklingen kan forklares som naturlige svingninger.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Antatt
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Kjent
  • Norskehavet

    Kjent
  • Nordsjøen

    Kjent
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Kjent
  • Troms

    Kjent
  • Nordland

    Kjent
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Kjent
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Ingen
  • Oppland

    Ingen
  • Hedmark

    Ingen
  • Oslo og Akershus

    Ingen
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 10 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Pethon P. (2019). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S, Oslo. 484 p.
  • Havforskningsinstituttet: temaside fisk, fiskefunn, Norsk marint datasenter. www.hi.no
  • Mecklenburg CW, Lynghammar A, Johannesen E, Byrkjedal I, Christiansen JS, Dolgov AV, Karamushko OV, Mecklenburg TA, Møller PR, Steinke D, Wienerroither RM (2018). Marine Fishes of the Arctic Region, Volume I and II. Conservation of Arctic Flora and Fauna, Akureyri, Iceland. 739 p.
  • Ono, K., Cope, J., Gundersen, S., and Nedreaas, K. (2020). Estimating the status of anglerfish (Lophius piscatorius) in the north of 62°N management unit (ICES Subareas 1 and 2) using life-history ratios, length compositions, and CPUE data. ICES Arctic Fisheries WG. Working Document no. 11 21 pp.
  • ICES (2020b). Anglerfish (Lophius budegassa, Lophius piscatorius) in subareas 4 and 6, and in Division 3.a (North Sea, Rockall and West of Scotland, Skagerrak and Kattegat). Report of the ICES Advisory Committee, 2020. ICES Advice 2020, anf.27.3a46. https://doi.org/10.17895/ices.advice.5926.
  • ICES. 2020. Arctic Fisheries Working Group (AFWG). ICES Scientific Reports. 2:52. 577 pp. http://doi.org/10.17895/ices.pub.6050

Sitering

Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av breiflabb Lophius piscatorius for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13842