Vurdering av hvitting Merlangius merlangus (Linnaeus, 1758)

Hvitting Merlangius merlangus finnes i Middelhavet, Svartehavet og fra Gibraltar til Island og det sørøstlige Barentshavet. I norske farvann er den mest vanlig i Skagerrak-Nordsjøen og langs kysten og i fjordene nord til Stad, men den fiskes også som bifangst helt nord til Finnmark og det sørlige Barentshavet. Områdene Nordsjøen, Skagerrak og Vest av Skottland regnes som tre separate forvaltningsenheter.

Ifølge de siste bestandsberegningene til ICES (2020a) har gytebestanden til hvitting i Nordsjøen sunket fra ca. 200 000 tonn i 1990 til 125 000 tonn i 2006-2007, nær hva ICES regner som kritisk nivå (Blim= 118 000 tonn) under hvilket rekrutteringen må forventes å bli redusert. Gjennomsnittlig alder av den kjønnsmodne og reproduserende del av bestanden, dvs. generasjonslengden, er ca. 3 år. Dersom man sammenligner dagens nivå på gytebestanden (170 000 tonn) med nivået for 10 år siden (3 generasjoner +) får man en økning på ca. 10 %.

Hvittingbestandene i Skagerrak og vest av Skottland er små og bidrar trolig ikke til å sikre vekst i den mye større Nordsjøbestanden. Toktindekser i Skagerrak (IBTS-tokt og dansk tokt) viser at bestanden har vært rundt langtidsgjennomsnittet siden 1983 (ICES 2020b). Fangst-per-garndøgn (CPUE) fra kommersielt garnfiske langs hele norskekysten viser stabile, eller litt økende, fangstrater de siste 10 årene.

I tillegg til bestandsberegningene for Nordsjøen og Skagerrak finnes det data for hvitting på norskekysten fra strandnotserien på Skagerrakkysten tilbake til 1919 og en tidsserie av trål- og akustikktokt langs kysten nord for Stad, begge undersøkelser i regi av Havforskningsinstituttet. Det sistnevnte toktet fanger bare noen få individer av hvitting hvert år og viser ingen trend i tallrikhet i løpet av perioden 1995-2020. I strandnotserien fra Skagerrakkysten forekommer det praktisk talt bare 0-gruppe (årsyngel) hvitting. Eldre hvitting har ikke blitt fanget i nevneverdig grad siden 2001. Bortsett fra årlige variasjoner så har det vært en kraftig, og nærmest lineær reduksjon av 0-gruppe hvitting i strandnotserien siden 1989. Tallrikheten viser en nedgang på over 60 % (90 % dersom man følger den lineære funksjonen) i løpet av de siste 10 årene, og dagens lave nivå (gjennomsnittlig 4-5 hvitting per trekk de siste 5 år) har aldri tidligere blitt observert, selv om det også var lave registreringer i den tidlige perioden 1919-1939 (gjennomsnittlig 15 hvitting per trekk). På 1960-1970-tallet lå indeksene 15-20 ganger høyere enn i dag.

Hvitting Merlangius merlangus i norske farvann vurderes som livskraftig (LC). Naturlige svingninger må påregnes for denne og andre torskefisk, men den kraftige nedgangen over lang tid i strandnotserien på Skagerrakkysten er påfallende.