- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Merlangius merlangus
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av hvitting Merlangius merlangus (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fisker
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Hvitting Merlangius merlangus finnes i Middelhavet, Svartehavet og fra Gibraltar til Island og det sørøstlige Barentshavet. I norske farvann er den mest vanlig i Skagerrak-Nordsjøen og langs kysten og i fjordene nord til Stad, men den fiskes også som bifangst helt nord til Finnmark og det sørlige Barentshavet. Områdene Nordsjøen, Skagerrak og Vest av Skottland regnes som tre separate forvaltningsenheter.
Ifølge de siste bestandsberegningene til ICES (2020a) har gytebestanden til hvitting i Nordsjøen sunket fra ca. 200 000 tonn i 1990 til 125 000 tonn i 2006-2007, nær hva ICES regner som kritisk nivå (Blim= 118 000 tonn) under hvilket rekrutteringen må forventes å bli redusert. Gjennomsnittlig alder av den kjønnsmodne og reproduserende del av bestanden, dvs. generasjonslengden, er ca. 3 år. Dersom man sammenligner dagens nivå på gytebestanden (170 000 tonn) med nivået for 10 år siden (3 generasjoner +) får man en økning på ca. 10 %.
Hvittingbestandene i Skagerrak og vest av Skottland er små og bidrar trolig ikke til å sikre vekst i den mye større Nordsjøbestanden. Toktindekser i Skagerrak (IBTS-tokt og dansk tokt) viser at bestanden har vært rundt langtidsgjennomsnittet siden 1983 (ICES 2020b). Fangst-per-garndøgn (CPUE) fra kommersielt garnfiske langs hele norskekysten viser stabile, eller litt økende, fangstrater de siste 10 årene.
I tillegg til bestandsberegningene for Nordsjøen og Skagerrak finnes det data for hvitting på norskekysten fra strandnotserien på Skagerrakkysten tilbake til 1919 og en tidsserie av trål- og akustikktokt langs kysten nord for Stad, begge undersøkelser i regi av Havforskningsinstituttet. Det sistnevnte toktet fanger bare noen få individer av hvitting hvert år og viser ingen trend i tallrikhet i løpet av perioden 1995-2020. I strandnotserien fra Skagerrakkysten forekommer det praktisk talt bare 0-gruppe (årsyngel) hvitting. Eldre hvitting har ikke blitt fanget i nevneverdig grad siden 2001. Bortsett fra årlige variasjoner så har det vært en kraftig, og nærmest lineær reduksjon av 0-gruppe hvitting i strandnotserien siden 1989. Tallrikheten viser en nedgang på over 60 % (90 % dersom man følger den lineære funksjonen) i løpet av de siste 10 årene, og dagens lave nivå (gjennomsnittlig 4-5 hvitting per trekk de siste 5 år) har aldri tidligere blitt observert, selv om det også var lave registreringer i den tidlige perioden 1919-1939 (gjennomsnittlig 15 hvitting per trekk). På 1960-1970-tallet lå indeksene 15-20 ganger høyere enn i dag.
Hvitting Merlangius merlangus i norske farvann vurderes som livskraftig (LC). Naturlige svingninger må påregnes for denne og andre torskefisk, men den kraftige nedgangen over lang tid i strandnotserien på Skagerrakkysten er påfallende.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Kjent -
Norskehavet
Kjent -
Nordsjøen
Kjent -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 5 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Havforskningsinstituttet: temaside fisk, fiskefunn, Norsk marint datasenter. www.hi.no
- ICES (2020a). Whiting (Merlangius merlangus) in Subarea 4 and Division 7.d (North Sea and eastern English Channel). Report of the ICES Advisory Committee, 2020. ICES Advice 2020, whg.27.47d. https://doi.org/10.17895/ices.advice.5935.
- ICES (2020b). Whiting (Merlangius merlangus) in Division 3.a (Skagerrak and Kattegat). Report of the ICES Advisory Committee, 2020. ICES Advice 2020, whg.27.3a. https://doi.org/10.17895/ices.advice.6103.
- Mecklenburg CW, Lynghammar A, Johannesen E, Byrkjedal I, Christiansen JS, Dolgov AV, Karamushko OV, Mecklenburg TA, Møller PR, Steinke D, Wienerroither RM (2018). Marine Fishes of the Arctic Region, Volume I and II. Conservation of Arctic Flora and Fauna, Akureyri, Iceland. 739 p.
- Pethon P. (2019). Aschehougs store fiskebok. H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard) A/S, Oslo. 484 p.
Sitering
Hesthagen T, Wienerroither R, Bjelland O, Byrkjedal I, Fiske P, Lynghammar A, Nedreaas K og Straube N (24.11.2021). Fisker: Vurdering av hvitting Merlangius merlangus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1346. Nedlastet 17.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: LC livskraftig