Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Høstvasshår Callitriche hermaphroditica er en kortlevd flerårig urt med frøreproduksjon. Arten spres både med frukter og skuddfragmenter, med vatn og fugl. Generasjonstida er satt til 3 år, dvs. en vurderingsperiode på 10 år. Arten er en østlig vassplante knyttet til middels kalkrike og kalkrike dammer (av og til temporære) og innsjøer. Den er forholdsvis vanlig i Nord-Norge, hvor den stedvis finnes som langvokste planter og ofte svært fertil i store bestander på 2-3 m dyp. Den har spredte forekomster på Østlandet, stort sett med små planter spredt i flere av de store innsjøene: Mjøsa med Gudbrandsdalslågen, Tyrifjorden, Steinsfjorden, Randsfjorden og Norsjø (Mjelde pers. medd.), og i Trøndelag. Arten er ikke gjenfunnet på flere av de gamle lokalitetene på Østlandet, trolig på grunn av eutrofiering og inngrep i og ved grunne vatn (se bl.a. Often & Mjelde 1999).

Artens forekomst i Steinsfjorden er redusert på grunn av massebestand av den fremmede arten vasspest Elodea canadensis (Mjelde et al. 2012).

I Sør-Trøndelag er den nyoppdaget (Agdenes og Skaun fra 2010, se Fremstad 2010, og Røros fra 2018 og med masseforekomst i 2020).

I Nord-Norge, der arten har sine norske hovedforekomster, er det ikke antydet noen tilbakegang. Utbredelsen presenteres hos Elven et al. (2013) med kart, men funnene de siste årene gjør at dette kartet allerede er nokså utdatert. Arten er sirkumborealt utbredt.

Høstvasshår vurderes som livskraftig (LC).

Dette er en nedgradering fra nær truet (NT) i forrige vurderingsrunde. Nedgraderingen skyldes de mange nye funnene de siste årene. Antagelsen om at arten var i ferd med å forsvinne fra Østlandet, skyldes trolig mangel på undersøkelser heller enn sterk tilbakegang for arten.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra NT til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Kjent
  • Troms

    Kjent
  • Nordland

    Kjent
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Ingen
  • Sogn og Fjordane

    Ingen
  • Hordaland

    Utdødd
  • Rogaland

    Ingen
  • Vest-Agder

    Ingen
  • Aust-Agder

    Ingen
  • Telemark

    Antatt
  • Vestfold

    Ingen
  • Buskerud

    Kjent
  • Oppland

    Kjent
  • Hedmark

    Kjent
  • Oslo og Akershus

    Ingen
  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • 1 - 5 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Elven, R., Fremstad, E. & Pedersen, O. (2013). Distribution maps of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Academika Publishing, Trondheim
  • Fremstad, E. (2011). Flere vannplantefunn i Trøndelag. Blyttia 69: 100-108.
  • Mjelde, M., Lombardo, P., Johansen, S.W. & Berge, D. (2012). Mass invasion of nonnative Elodea canadensis Michx. in a large, clear-water, species-rich Norwegian lake - Impact on macrophyte biodiversity. Annales de Limnologie - International Journal of Limnology 48: 225-240.
  • Often, A. & Mjelde, M. (1999). Nyoppdaget masseforekomst av høstvasshår Callitriche hermaphroditica i Rendalen. Blyttia. 57: 30-35.
  • Rørslett, B. & Mjelde, M. 2021. Faktaark: Callitriche hermaphroditica Høstvsshår. Versjon 1. Utgitt 2021. Fotoflora vannplanter. Norsk institutt for vannforskning.

Sitering

Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av høstvasshår Callitriche hermaphroditica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13202. Nedlastet 22.12.2024