Vurdering av huldrestry Usnea longissima Ach.
Utført av ekspertkomité for Laver
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten
Huldrestry (Usnea longissima) vokser i hovedsak på gran i gammel, fuktig og glissen granskog, i nordvendte lier og åser, eller i skogsbekkekløfter, gjerne der granskogen har en glennestruktur. Arten har tunge diasporer (thallusfragmenter) og dårlig spredningsevne. Nyetableringer er trolig sjeldne i de landskapene arten vokser i pga. lange avstander mellom egnete habitat. Artens økologi er godt studert og kjent (se bl.a. Ahlner 1931, Ahlner 1948, Haugmoen 1952, Esseen et al. 1981, Esseen & Ericson 1982, Olsen & Gauslaa 1991, Rolstad & Rolstad 1996, Tønsberg et al. 1996, Gauslaa 1997, Gaarder 1997, Gauslaa et al. 1998, Oldhammer & Turander 2004, Rolstad & Rolstad 2008, Jansson et al. 2009, Jansson 2010, Josefsson et al. 2005, Evju et al. 2011, Gaarder & Høitomt 2013, Haugan 2013).
Det europeiske kjerneområdet for huldrestry strekker seg fra Midt-Sverige i nordøst, og i et bredt belte gjennom Innlandet, Oslo og Viken og til Telemark og Vestfold i sørvest. Spredte forekomster finnes også i Trøndelag og Nordland. Enkelte biogeografisk interessante forekomster er kjent fra Vestlandet (Gauslaa et al. 1992, Ihlen & Eilertsen 2010).
Norge har desidert de største populasjonene av arten i Europa i dag. Globalt forekommer huldrestry i humide skogsområder i boreale og tempererte soner på den nordlige halvkule (Rolstad et al. 2013).
Arten ser ut til å ha viktige populasjoner bl.a. på vestkysten av Nord-Amerika (hvor den stedvis er vanlig), og til dels i Midt-Skandinavia. Huldrestry er utryddet i hele Europa sør for Skandinavia og vest for Ural (Jansson 2010).
I motsetning til i Nord-Amerika er det trolig liten genetisk variasjon i de norske populasjonene. I en studie utført av Rolstad et al. (2012) ble det funnet bare 3 genotyper av huldrestry i Skandinavia, i motsetning til en stor variasjon i Nord-Amerika, spesielt på vestsiden av kontinentet. I Norge har vi en vidt utbredt genotype som ble funnet i populasjoner på Østlandet og i de isolerte forekomstene i Flora i Sogn. En forekomst i Nordland (forekomsten i Sjøforsen naturreservat i Hemnes kommune) tilhørte en egen genotype, som bare er kjent derfra. Det er foreløpig registrert bare èn norsk lokalitet med den kjemiske rasen som har evernsyre i Norge (Asdølajuvet i Lier, Buskerud), sml. Thøgersen & Høiland (1976).
Det er ikke klargjort om dette speiles genetisk.
Det har vært diskutert om huldrestry tåler forsiktig hogst, og særlig i kjerneområdene på Østlandet er det liten tvil om at skogen tidligere har blitt gjennomhogd på de fleste lokalitetene. I studier fra Lillehammer er skoghistorikken avdekket, og det viser seg at lokalitetene hvor arten finnes i dag har vært utsatt for til dels harde plukkhogster i tidligere tider (Storaunet et al. 2008).
I det samme prosjektet ble det plukkhogd i 7 lokaliteter for å se på effektene av hogstformen. Disse ble undersøkt på nytt i 2013, og det viste seg at antall trær med huldrestry hadde gått ned med 2,9%, mens antall thalli hadde økt med 39% (Storaunet et al. 2014).
Dette tolkes som at utglisning av skogen på lokaliteter med tett granskog etterlikner en glennestruktur, som arten igjen responderer på med økt vekst. En annen studie fra Sverige viser at skogen akkurat der forekomsttrærne står, har den lengste gammelskogshistorikken (Josefsson et al. 2005).
Haugan (2013) konkluderer med at skjøtsel i form av selektiv trefelling kan være et gunstig tiltak i lokaliteter med tett og skogbruksmessig lett tilgjengelig skog på bedre boniteter (bonitet 14 og høyere).
Frem til for få år siden har luftforurensning vært en medvirkende årsak til tilbakegang, men dette regnes ikke som særlig gjeldende i dag. Mange forekomster ser svært vitale ut. Imidlertid kan dette være et tilbakevendende tema med økt nitrogennedfall, og man vet ikke konsekvenser av evt. klimaendringer. Samlet sett er det utbredelsesmønsteret vi ser i dag i hovedsak et resultat av skogbrukets utvikling, kanskje mest etter krigen, da flatehogst ble vanlig. Nye inventeringer av kartleggingene til Ahlner (1948) og Haugmoen (1952) har dokumentert hvilken massiv tilbakegang arten har hatt (se f.eks. Tønsberg et al. 1996, Rolstad & Rolstad 1996, 2008).
Huldrestry har fått stor oppmerksomhet i skogbruksnæringen, og ca. fra midten av 1990-tallet vokste det fram en vilje til å ta vare på arten. Huldrestry er en av tre indikatorarter som skal registreres i henhold til instruksen for skogbrukets MiS-kartlegging i forbindelse med skogbruksplanlegging (Baumann et al. 2001).
MiS-kartleggingen vokste fram fra begynnelsen av 2000-tallet, og en del lokaliteter med huldrestry ligger i dag i nøkkelbiotoper. Kartleggingen dekker imidlertid ikke alle skogeiendommer, og er avhengig av kartleggerkompetanse, så det viser seg i ettertid at svært mange forekomster ligger utenfor nøkkelbiotoper også. Nyere utgaver av skogbrukets miljøstandard indikerer at også disse skal tas hensyn til (Anonymous 2006).
Derfor er det å anta at mange av lokalitetene er skjermet for hogst.
Skogbruk utgjør den viktigste negative påvirkningsfaktoren for arten i dag. Med en overveiende bruk av åpne hogster innenfor artens utbredelsesområde de siste 70-80 årene, har hele skoglandskap blitt endret fra tidligere bledningsprega granskog, til bestandsskogbruk med altfor tett skog for arten. I tillegg har luftforurensning trolig virket negativt. Mange viktige forekomster er i dag sikret i skogreservat og nøkkelbiotoper. Fragmenteringseffekter som følge av tidligere nedgang og små populasjoner, samt kantvirkninger og endringer i lokale lys- og fuktighetsforhold som følge av flatehogster i omkringliggende områder, bidrar likevel til stadig nedgang. Det er mulig at økt andel selektiv kontinuitetshogst og mer glissen skog i tilgjengelige habitat kan virke positivt med tanke på evt. nyetableringer, men slike hogstformer benyttes i svært lite omfang i det norske skogbruket.
Vurdering og begrunnelse for kategori:
Huldrestry vurderes som sterkt truet EN grunnet reduksjon i populasjonsstørrelse de siste 3 generasjoner (100 år).
Da arten er tilknyttet gammel, fuktig og lysåpen granskog, er vurdering av reduksjon i populasjonsstørrelse basert på reduksjon av habitat- og substrattilgang som følge av innføringen av bestandsskogbruket (Storaunet og Rolstad 2020).
Populasjonsreduksjonen er estimert til mellom 40 og 60%, med en mest trolig reduksjon estimert til 50%. Dette gir en beregnet reduksjon i populasjonsstørrelse på 54%, som er over terskelen for kategori EN etter A2-kriteriet.
Populasjonsstørrelsen er beregnet ved bruk av sjablong. Gjennomsnittlig antall reproduksjonsdyktige individ per substrat er satt til 2. Gjennomsnittlig antall substrat per lokalitet er beregnet til 11,4 basert på tall innhentet gjennom omfattende kartlegging av artens utbredelse, bestandsstørrelse, kjente forekomstlokaliteter og kjerneområder de siste årene (Midteng, under utarbeidelse).
Dette gir et gjennomsnittlig antall reproduksjonsdyktige individ per lokalitet på 22,8. Basert på om lag 470 kjente lokaliteter, gir dette en kjent populasjonsstørrelse på om lag 10.716 individ. Arten er karakteristisk og godt kartlagt, og den reelle populasjonsstørrelsen antas ikke å være betydelig større enn den kjente. Mulig populasjonsstørrelse er estimert til mellom 10.000 og 13.000 individ. Dette gir en beregnet populasjonsstørrelse på 10.900 individ.
Konklusjon:
Huldrestry vurderes som sterkt truet EN grunnet reduksjon i populasjonsstørrelse de siste 3 generasjoner (100 år).Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
A2(a,c)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier
-
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på 33,0 år som gir en vurderingsperiode på 99 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 33,0 år som gir en vurderingsperiode på 99 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 54 %.
Verdien antas å ligge mellom 40 % og 60 %.
Mest trolig er den 50 %.Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på 33,0 år som gir en vurderingsperiode på 99 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 24 %.
Verdien antas å ligge mellom 10 % og 30 %.
Mest trolig er den 20 %.Kunnskapsgrunnlag
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på 33,0 år som gir en vurderingsperiode på 99 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Estimert verdi: 34 %.
Verdien antas å ligge mellom 20 % og 40 %.
Mest trolig er den 30 %.Kunnskapsgrunnlag
- a - Direkte observasjoner
- b - Egnet bestandsindeks for arten
- c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
B - Begrenset geografisk utbredelse
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
B1 - Utbredelsesområde
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 171 500 km².
Verdien antas å ligge mellom 170 000 km² og 175 000 km².
-
B2 - Forekomstareal
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 1930 km².
Verdien antas å ligge mellom 1900 km² og 2000 km².
-
Underkriterier
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
- i - Kraftig fragmentert populasjon
- (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
-
b - Pågående nedgang av
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - areal eller kvalitet på artens habitat
- iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- i - utbredelsesområde
- ii - forekomstareal
- iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
-
Konklusjon for B-kriteriet
B-kriteriet er ikke gjeldende
-
B1 - Utbredelsesområde
-
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
Estimert verdi: 10 900 individ.
Verdien antas å ligge mellom 10 000 individ og 13 000 individ.
-
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på 33,0 år som gir en vurderingsperiode på 99 år
Alternativ for < 20 000 individ
- LC livskraftig ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner
- NT nær truet ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- NT nær truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- NT nær truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
Estimert verdi: 24 %.
Verdien antas å ligge mellom 10 % og 30 %.
Mest trolig er den 20 %. -
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < 20 000 individ
- NT nær truet ≤ 50 individ
- NT nær truet ≤ 250 individ
- NT nær truet ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < 20 000 individ
- LC livskraftig > 90 %
- LC livskraftig > 95 %
- NT nær truet 100 %
-
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < 20 000 individ
- NT nær truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
Estimert verdi: 10 900 individ.
Verdien antas å ligge mellom 10 000 individ og 13 000 individ.
-
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
Påvirkning på habitat
-
Landbruk
-
Jordbruk
- Oppdyrking
- Drenering (grøfting)
- Slått
- Torvbryting
- Slått
- Endrede frøblandinger
- Motorferdsel
- Andre
-
Skogbruk (kommersielt)
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
Omfang
Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående -
Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ubetydelig/ingen nedgang
Tidsrom
Pågående - Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- Gjødsling
- Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- Andre faktorer
-
Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
-
Skogreising/treslagskifte
- Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- Andre faktorer
- Skogbrannslukking
-
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
Buskap/dyrehold
- Tråkk
- Beite
- Andre
-
Opphørt/redusert drift
- Slått
- Beite
- Tråkk og motorferdsel
- Lyngbrenning
-
Plukkhogst
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
Tidsrom
Pågående - Tynning
- Vedhogst
- Styving
- Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- Andre
-
Jordbruk
-
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
Utbygging/utvinning
- Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- Industri/næringsutbygging
- Boligbebyggelse/boligutbygging
- Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- Masseuttak (leire, sand og grustak)
- Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- Kraftledninger
- Vindkraftutbygging
- Rassikring
- Andre
-
Opphørt drift
- Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- Opphørt tråkk og motorferdsel
- Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- Endret bygningstruktur
- Andre
-
Annen påvirkning på habitat
- Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- Forbedret hygiene innendørs
- Branner
- Motorferdsel
- Andre
-
Utbygging/utvinning
-
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- Ferskvannsakvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- Andre
-
Habitatpåvirkning i marine miljø
- Marin akvakultur
- Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- Åpning av innløp til poller
- Bunntråling
- Taretråling/tangskjering
- Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- Andre
-
Landbruk
-
Forurensing
-
Terrestrisk
- Næringssalter og organiske næringsstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
I vann
- Næringssalter og organiske næringstoffer
- Biocider
- Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- Organiske gifter (PAH mm.)
- Radioaktivitet
- Oljeutslipp
- Sur nedbør
- Kalking
- Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- Andre
-
Atmosfærisk
Omfang
Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)Alvorlighetsgrad
Ubetydelig/ingen nedgang
Tidsrom
Pågående- Bakkenært ozon
- NOx-forbindelser
- Forsurende gasser (S-forbindelser)
- Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- Andre
-
Terrestrisk
-
Høsting
- Regulert jakt, fangst eller fiske
- Uregulert jakt, fangst eller fiske
- Flora-/faunakriminalitet
- Sanking/høsting
- Indirekte via høsting av artens næring
- Andre
-
Tilfeldig mortalitet
-
Kollisjoner
- Ledninger, master, byggninger
- Vindmøller
- Kjøretøy
- Andre
-
Bifangst
-
Fiskerelatert
- Kroking
- Garnfangst
- Tråling
- Dynamitt
- Forgiftning
-
Terrestrisk
- Feller, snarer, nett
- Skyting
- Forgiftning
-
Fiskerelatert
-
Kollisjoner
-
Fremmede arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Påvirker habitatet
- Andre
-
Påvirkning fra stedegne arter
- Konkurrenter
- Predatorer
- Byttedyr/næringskilde
- Hybridisering
- Patogener/parasitter
- Mutualisme
- Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- Andre
-
Klimatiske endringer
-
Regionale
- Endringer i nedbørsmengde
- Temperaturendring
-
Lokale
- Endringer i lokale lysforhold
- Endringer i lokale temperaturforhold
- Endrede lokale fuktighetsforhold
- Andre
-
Regionale
-
Naturkatastrofer
- Tørke
- Stormer
- Oversvømmelser
- Ekstreme temperaturer
- Branner
- Vulkaner
- Ras/skred
- Andre
-
Menneskelig forstyrrelse
- Rekreasjon/turisme
- Forskning
- Krig/sivil uro
- Transport
- Branner
- Innsamling
- Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- Andre
- Andre
- Ukjent
- Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 33,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Ahlner, S. (1931). Usnea longissima Ach. i Skandinavien. Svensk Botanisk Tidskrift 25: 395-416.
- Anonymous (2006). Standard for sustainable forest management in Norway. 1-38. http://www.levendeskog.no/levendeskog/vedlegg/51Levende_Skog_standard_Engelsk.pdf
- Baumann, C., Gjerde, I., Blom, H.H., Sætersdal, M., Nilsen, J.-E., Løken, B. og Ekanger, I. (2001). Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold. Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog, Totalt 4 hefter. Skogforsk, NIJOS, Landbruksdepartementet.
- Esseen, P. & Ericson, L. (1982). Granskogar med långskägglav i Sverige. Statens naturvårdsverk rapport PM 1513: 1-39.
- Esseen, P., Ericson, L., Lindström, H. & Zackrisson, O. (1981). Occurence and ecology of Usnea longissima in central Sweden. Lichenologist 13: 177-190.
- Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blumentrath, S. (2011). Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene 2007-2010. NINA Rapport 738: 1-231.
- Gauslaa, Y. (1997). Population structure of the epiphytic lichen Usnea longissima in a boreal Picea abies canopy. Lichenologist 29: 455-469.
- Gauslaa, Y., Anonby, J. Gaarder, G. & Tønsberg, T. (1992). Huldrestry, Usnea longissima, en sjelden urskogslav på Vestlandet [Usnea longissima, a rare ancient forest lichen in western Norway]. Blyttia 50: 105-114.
- Gauslaa, Y., Ohlson, M. & Rolstad, J. (1998). Fine-scale distribution of the epiphytic lichen Usnea longissima on two even-aged neighbouring Picea abies trees. Journal of Vegetation Science 9: 95-102.
- Gaarder G. & Høitomt, G. 2013. Huldrestry Usnea longissima innenfor Torsæterkampen naturreservat, Østre Toten kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2013:26. 25 s. (2013). Huldrestry Usnea longissima innenfor Torsæterkampen naturreservat, Østre Toten kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2013: 26: 1-25.
- Gaarder, G. (1997). Huldrestry og andre kryptogamer i fuktige granskoger i sørlige deler av Oppland. NOA-rapport 1997-1: 1-85.
- Haugan, R. (2013). Kartlegging av huldrestrylokaliteter i Norge. Rapport til Fylkesmannen i Hedmark 1-33.
- Haugmoen, K. (1952). Utbredelsen av en del epifyttiske lavarter i Nordmarka og deres vannhusholdning. Universitetet i Oslo. Hovedfagsoppgave
- Ihlen, P. G. & Eilertsen, L. (2010). Bekkekløftprosjektet – naturfaglige registreringer i Hordaland 2009: Modalen kommune. Rapport 1379. Rådgivende biologer AS. Bergen
- Jansson, K. U., Palmqvist, K. & Esseen, P. (2009). Growth of the old forest lichen Usnea longissima at forest edges. Lichenologist 41: 663.
- Jansson, U. (2010). Utkast til handlingsplan for huldrestry (Usnea longissima). BioFokus Rapport 2010-36: 1-44.
- Josefsson, T., Hellberg, E. & Östlund, L. (2005). Influence of habitat history on the distribution of Usnea longissima in boreal Scandinavia: a methodological case study. Lichenologist 37: 555-567.
- Midteng, R., under utarbeidelse. Huldrestry - sammenstilling av resultater fra kartlegging 2012-2016.
- Oldhammer, B. & Turander, P. (2004). Långskägget - naturskogens flaggskepp. Svensk Botanisk Tidskrift 98: 242-246.
- Olsen, S. & Gauslaa, Y. (1991). Långskägg, Usnea longissima, hotad även i södra Norge. Svensk Botanisk Tidskrift 85: 342-346.
- Rolstad, E. & Rolstad, J. (1996). Utbredelse av huldrestry, Usnea longissima, i Nordmarka, Oslo. Blyttia 54: 145-150.
- Rolstad, J. & Rolstad, E. (2008). Huldrestry Usnea longissima i Nordmarka, Oslo - markert nedgang selv i områder uten hogst. Blyttia 66: 208-214.
- Rolstad, J., Ekman, S., Andersen, H.L. & Rolstad, E. (2013). Genetic variation and reproductive mode in two epiphytic lichens of conservation concern: A transatlantic study of Evernia divaricata and Usnea longissima. Botany 91: 69-81.
- Storaunet, K. O. & Rolstad, J. 2020. Naturskog i Norge. En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016. NIBIO Rapport nr. 44, 2020.
- Storaunet, K. O., Rolstad, J. & Rolstad, E. 2014:- 48(1): (2014). Effects of logging on the threatened epiphytic lichen Usnea longissima: An experimental approach. Silva Fennica 48 (1): article id 949: 1-13. http://www.silvafennica.fi/pdf/article949.pdf
- Storaunet, K. O., Rolstad, J., Toeneiet, M. & Rolstad, E. (2008). Effect of logging on the threatened epiphytic lichen Usnea longissima: a comparative and retrospective approach. Silva Fennica 42: 685-703.
- Thøgersen, P.-J. & Høiland, K. (1976). Chemical investigation of lJsnea longissima in Norway. Norv. J. Bot. 23: 115-116.
- Tønsberg, T., Gauslaa, Y., Haugan, R., Holien, H. & Timdal, E. (1996). The threatened macrolichens of Norway - 1995. Sommerfeltia 23: 1-258.
Sitering
Haugan R, Holien H, Hovind AA, Ihlen PG og Timdal E (24.11.2021). Laver: Vurdering av huldrestry Usnea longissima for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13077. Nedlastet 22.12.2024
Utvikling
- 2021: EN sterkt truet
- 2015: EN sterkt truet
- 2010: EN sterkt truet