Arten er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av reduksjon i populasjonsstørrelse.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær
    truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Beskrivelse av arten

Huldrestry (Usnea longissima) vokser i hovedsak på gran i gammel, fuktig og glissen granskog, i nordvendte lier og åser, eller i skogsbekkekløfter, gjerne der granskogen har en glennestruktur. Arten har tunge diasporer (thallusfragmenter) og dårlig spredningsevne. Nyetableringer er trolig sjeldne i de landskapene arten vokser i pga. lange avstander mellom egnete habitat. Artens økologi er godt studert og kjent (se bl.a. Ahlner 1931, Ahlner 1948, Haugmoen 1952, Esseen et al. 1981, Esseen & Ericson 1982, Olsen & Gauslaa 1991, Rolstad & Rolstad 1996, Tønsberg et al. 1996, Gauslaa 1997, Gaarder 1997, Gauslaa et al. 1998, Oldhammer & Turander 2004, Rolstad & Rolstad 2008, Jansson et al. 2009, Jansson 2010, Josefsson et al. 2005, Evju et al. 2011, Gaarder & Høitomt 2013, Haugan 2013).

Det europeiske kjerneområdet for huldrestry strekker seg fra Midt-Sverige i nordøst, og i et bredt belte gjennom Innlandet, Oslo og Viken og til Telemark og Vestfold i sørvest. Spredte forekomster finnes også i Trøndelag og Nordland. Enkelte biogeografisk interessante forekomster er kjent fra Vestlandet (Gauslaa et al. 1992, Ihlen & Eilertsen 2010).

Norge har desidert de største populasjonene av arten i Europa i dag. Globalt forekommer huldrestry i humide skogsområder i boreale og tempererte soner på den nordlige halvkule (Rolstad et al. 2013).

Arten ser ut til å ha viktige populasjoner bl.a. på vestkysten av Nord-Amerika (hvor den stedvis er vanlig), og til dels i Midt-Skandinavia. Huldrestry er utryddet i hele Europa sør for Skandinavia og vest for Ural (Jansson 2010).

I motsetning til i Nord-Amerika er det trolig liten genetisk variasjon i de norske populasjonene. I en studie utført av Rolstad et al. (2012) ble det funnet bare 3 genotyper av huldrestry i Skandinavia, i motsetning til en stor variasjon i Nord-Amerika, spesielt på vestsiden av kontinentet. I Norge har vi en vidt utbredt genotype som ble funnet i populasjoner på Østlandet og i de isolerte forekomstene i Flora i Sogn. En forekomst i Nordland (forekomsten i Sjøforsen naturreservat i Hemnes kommune) tilhørte en egen genotype, som bare er kjent derfra. Det er foreløpig registrert bare èn norsk lokalitet med den kjemiske rasen som har evernsyre i Norge (Asdølajuvet i Lier, Buskerud), sml. Thøgersen & Høiland (1976).

Det er ikke klargjort om dette speiles genetisk.

Det har vært diskutert om huldrestry tåler forsiktig hogst, og særlig i kjerneområdene på Østlandet er det liten tvil om at skogen tidligere har blitt gjennomhogd på de fleste lokalitetene. I studier fra Lillehammer er skoghistorikken avdekket, og det viser seg at lokalitetene hvor arten finnes i dag har vært utsatt for til dels harde plukkhogster i tidligere tider (Storaunet et al. 2008).

I det samme prosjektet ble det plukkhogd i 7 lokaliteter for å se på effektene av hogstformen. Disse ble undersøkt på nytt i 2013, og det viste seg at antall trær med huldrestry hadde gått ned med 2,9%, mens antall thalli hadde økt med 39% (Storaunet et al. 2014).

Dette tolkes som at utglisning av skogen på lokaliteter med tett granskog etterlikner en glennestruktur, som arten igjen responderer på med økt vekst. En annen studie fra Sverige viser at skogen akkurat der forekomsttrærne står, har den lengste gammelskogshistorikken (Josefsson et al. 2005).

Haugan (2013) konkluderer med at skjøtsel i form av selektiv trefelling kan være et gunstig tiltak i lokaliteter med tett og skogbruksmessig lett tilgjengelig skog på bedre boniteter (bonitet 14 og høyere).

Frem til for få år siden har luftforurensning vært en medvirkende årsak til tilbakegang, men dette regnes ikke som særlig gjeldende i dag. Mange forekomster ser svært vitale ut. Imidlertid kan dette være et tilbakevendende tema med økt nitrogennedfall, og man vet ikke konsekvenser av evt. klimaendringer. Samlet sett er det utbredelsesmønsteret vi ser i dag i hovedsak et resultat av skogbrukets utvikling, kanskje mest etter krigen, da flatehogst ble vanlig. Nye inventeringer av kartleggingene til Ahlner (1948) og Haugmoen (1952) har dokumentert hvilken massiv tilbakegang arten har hatt (se f.eks. Tønsberg et al. 1996, Rolstad & Rolstad 1996, 2008).

Huldrestry har fått stor oppmerksomhet i skogbruksnæringen, og ca. fra midten av 1990-tallet vokste det fram en vilje til å ta vare på arten. Huldrestry er en av tre indikatorarter som skal registreres i henhold til instruksen for skogbrukets MiS-kartlegging i forbindelse med skogbruksplanlegging (Baumann et al. 2001).

MiS-kartleggingen vokste fram fra begynnelsen av 2000-tallet, og en del lokaliteter med huldrestry ligger i dag i nøkkelbiotoper. Kartleggingen dekker imidlertid ikke alle skogeiendommer, og er avhengig av kartleggerkompetanse, så det viser seg i ettertid at svært mange forekomster ligger utenfor nøkkelbiotoper også. Nyere utgaver av skogbrukets miljøstandard indikerer at også disse skal tas hensyn til (Anonymous 2006).

Derfor er det å anta at mange av lokalitetene er skjermet for hogst.

Skogbruk utgjør den viktigste negative påvirkningsfaktoren for arten i dag. Med en overveiende bruk av åpne hogster innenfor artens utbredelsesområde de siste 70-80 årene, har hele skoglandskap blitt endret fra tidligere bledningsprega granskog, til bestandsskogbruk med altfor tett skog for arten. I tillegg har luftforurensning trolig virket negativt. Mange viktige forekomster er i dag sikret i skogreservat og nøkkelbiotoper. Fragmenteringseffekter som følge av tidligere nedgang og små populasjoner, samt kantvirkninger og endringer i lokale lys- og fuktighetsforhold som følge av flatehogster i omkringliggende områder, bidrar likevel til stadig nedgang. Det er mulig at økt andel selektiv kontinuitetshogst og mer glissen skog i tilgjengelige habitat kan virke positivt med tanke på evt. nyetableringer, men slike hogstformer benyttes i svært lite omfang i det norske skogbruket.

Vurdering og begrunnelse for kategori:

Huldrestry vurderes som sterkt truet EN grunnet reduksjon i populasjonsstørrelse de siste 3 generasjoner (100 år).

Da arten er tilknyttet gammel, fuktig og lysåpen granskog, er vurdering av reduksjon i populasjonsstørrelse basert på reduksjon av habitat- og substrattilgang som følge av innføringen av bestandsskogbruket (Storaunet og Rolstad 2020).

Populasjonsreduksjonen er estimert til mellom 40 og 60%, med en mest trolig reduksjon estimert til 50%. Dette gir en beregnet reduksjon i populasjonsstørrelse på 54%, som er over terskelen for kategori EN etter A2-kriteriet.

Populasjonsstørrelsen er beregnet ved bruk av sjablong. Gjennomsnittlig antall reproduksjonsdyktige individ per substrat er satt til 2. Gjennomsnittlig antall substrat per lokalitet er beregnet til 11,4 basert på tall innhentet gjennom omfattende kartlegging av artens utbredelse, bestandsstørrelse, kjente forekomstlokaliteter og kjerneområder de siste årene (Midteng, under utarbeidelse).

Dette gir et gjennomsnittlig antall reproduksjonsdyktige individ per lokalitet på 22,8. Basert på om lag 470 kjente lokaliteter, gir dette en kjent populasjonsstørrelse på om lag 10.716 individ. Arten er karakteristisk og godt kartlagt, og den reelle populasjonsstørrelsen antas ikke å være betydelig større enn den kjente. Mulig populasjonsstørrelse er estimert til mellom 10.000 og 13.000 individ. Dette gir en beregnet populasjonsstørrelse på 10.900 individ.

Konklusjon:

Huldrestry vurderes som sterkt truet EN grunnet reduksjon i populasjonsstørrelse de siste 3 generasjoner (100 år).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?

Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode

Gjeldende kriterier

A2(a,c)
Gå til ordliste

  • Artens kriterier Alle kriterier
  • arrow_drop_down arrow_right A - Reduksjon i populasjonsstørrelse done

    Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).

    • arrow_drop_down arrow_right A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.

      Generasjonstiden er på 33,0 år som gir en vurderingsperiode på 99 år

      • CR kritisk truet ≥ 90 %
      • EN sterkt truet ≥ 70 %
      • VU sårbar ≥ 50 %
      • NT nær truet ≥ 25 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A2 - Reduksjon i fortid done

      Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 33,0 år som gir en vurderingsperiode på 99 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 54 %.
      Verdien antas å ligge mellom 40 % og 60 %.
      Mest trolig er den 50 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner done
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet done
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A3 - Framtidig reduksjon

      Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.

      Generasjonstiden er på 33,0 år som gir en vurderingsperiode på 99 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 24 %.
      Verdien antas å ligge mellom 10 % og 30 %.
      Mest trolig er den 20 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
    • arrow_drop_down arrow_right A4 - Pågående reduksjon

      Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.

      Generasjonstiden er på 33,0 år som gir en vurderingsperiode på 99 år

      • CR kritisk truet ≥ 80 %
      • EN sterkt truet ≥ 50 %
      • VU sårbar ≥ 30 %
      • NT nær truet ≥ 15 %
      • LC livskraftig ≥ 0 %

      Estimert verdi: 34 %.
      Verdien antas å ligge mellom 20 % og 40 %.
      Mest trolig er den 30 %.

      Kunnskapsgrunnlag

      • circle a - Direkte observasjoner
      • circle b - Egnet bestandsindeks for arten
      • circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
      • circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
      • circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
  • arrow_drop_down arrow_right B - Begrenset geografisk utbredelse

    To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.

    • arrow_drop_down arrow_right B1 - Utbredelsesområde

      Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.

      • CR kritisk truet < 100 km²
      • EN sterkt truet < 5000 km²
      • VU sårbar < 20 000 km²
      • NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

      Estimert verdi: 171 500 km².
      Verdien antas å ligge mellom 170 000 km² og 175 000 km².

    • arrow_drop_down arrow_right B2 - Forekomstareal

      Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.

      • CR kritisk truet < 10 km²
      • EN sterkt truet < 500 km²
      • VU sårbar < 2000 km²
      • NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium

      Estimert verdi: 1930 km².
      Verdien antas å ligge mellom 1900 km² og 2000 km².

    • arrow_drop_down arrow_right Underkriterier
      • arrow_drop_down arrow_right a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
        • circle i - Kraftig fragmentert populasjon
        • circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
        • arrow_drop_down arrow_right ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
          • CR kritisk truet = 1 antall
          • EN sterkt truet ≤ 5 antall
          • VU sårbar ≤ 10 antall
          • NT nær truet ≤ 20 antall

      • arrow_drop_down arrow_right b - Pågående nedgang av
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat
        • circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
      • arrow_drop_down arrow_right c - Ekstreme fluktuasjoner i
        • circle i - utbredelsesområde
        • circle ii - forekomstareal
        • circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
        • circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for B-kriteriet

      B-kriteriet er ikke gjeldende

  • arrow_drop_down arrow_right C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang

    Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.

    • CR kritisk truet < 250 individ
    • EN sterkt truet < 2500 individ
    • VU sårbar < 10 000 individ
    • NT nær truet < 20 000 individ

    Estimert verdi: 10 900 individ.
    Verdien antas å ligge mellom 10 000 individ og 13 000 individ.

    • arrow_drop_down arrow_right C1 - Kvantifisert pågående nedgang

      Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.

      Generasjonstiden er på 33,0 år som gir en vurderingsperiode på 99 år

      Alternativ for < 20 000 individ

      • NT nær truet ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
      • NT nær truet ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
      • NT nær truet ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
      • LC livskraftig ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner

      Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      Estimert verdi: 24 %.
      Verdien antas å ligge mellom 10 % og 30 %.
      Mest trolig er den 20 %.

    • arrow_drop_down arrow_right C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:

      • circle a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon

        Alternativ for < 20 000 individ

        • NT nær truet ≤ 50 individ
        • NT nær truet ≤ 250 individ
        • NT nær truet ≤ 1000 individ

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon

        Alternativ for < 20 000 individ

        • NT nær truet 100 %
        • LC livskraftig > 95 %
        • LC livskraftig > 90 %

        Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >

      • circle b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ

        Alternativ for < 20 000 individ

        • NT nær truet Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
    • arrow_drop_down arrow_right Konklusjon for C-kriteriet

      C-kriteriet er ikke gjeldende

  • arrow_drop_down arrow_right D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal

    • arrow_drop_down arrow_right D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ

      • CR kritisk truet < 50 individ
      • EN sterkt truet < 250 individ
      • VU sårbar < 1000 individ
      • NT nær truet < 2000 individ

      Estimert verdi: 10 900 individ.
      Verdien antas å ligge mellom 10 000 individ og 13 000 individ.

    • arrow_drop_down arrow_right D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel

      Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)

      • VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
      • NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter

Påvirkningsfaktorer

Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.


  • Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning på habitat done
    • arrow_drop_down arrow_right Landbruk done
      • arrow_drop_down arrow_right Jordbruk
        • circle Oppdyrking
        • circle Drenering (grøfting)
        • circle Slått
        • circle Torvbryting
        • circle Slått
        • circle Endrede frøblandinger
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Skogbruk (kommersielt) done
        • arrow_drop_down arrow_right Skogsdrift, hogst og skjøtsel done
          • circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) done
            Omfang
            Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
            Alvorlighetsgrad
            Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
            Tidsrom
            Pågående
          • circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.) done
            Omfang
            Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
            Alvorlighetsgrad
            Ubetydelig/ingen nedgang
            Tidsrom
            Pågående
          • circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
          • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
          • circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
          • circle Gjødsling
          • circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
          • circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
          • circle Andre faktorer
        • arrow_drop_down arrow_right Skogreising/treslagskifte
          • circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
          • circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
          • circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
          • circle Andre faktorer
        • circle Skogbrannslukking
      • arrow_drop_down arrow_right Buskap/dyrehold
        • circle Tråkk
        • circle Beite
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt/redusert drift done
        • circle Slått
        • circle Beite
        • circle Tråkk og motorferdsel
        • circle Lyngbrenning
        • circle Plukkhogst done
          Omfang
          Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
          Alvorlighetsgrad
          Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
          Tidsrom
          Pågående
        • circle Tynning
        • circle Vedhogst
        • circle Styving
        • circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
      • arrow_drop_down arrow_right Utbygging/utvinning
        • circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
        • circle Industri/næringsutbygging
        • circle Boligbebyggelse/boligutbygging
        • circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
        • circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
        • circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
        • circle Kraftledninger
        • circle Vindkraftutbygging
        • circle Rassikring
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Opphørt drift
        • circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
        • circle Opphørt tråkk og motorferdsel
        • circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
        • circle Endret bygningstruktur
        • circle Andre
      • arrow_drop_down arrow_right Annen påvirkning på habitat
        • circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
        • circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
        • circle Forbedret hygiene innendørs
        • circle Branner
        • circle Motorferdsel
        • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i limnisk miljø
      • circle Ferskvannsakvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
      • circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
      • circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
      • circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Habitatpåvirkning i marine miljø
      • circle Marin akvakultur
      • circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
      • circle Åpning av innløp til poller
      • circle Bunntråling
      • circle Taretråling/tangskjering
      • circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Forurensing done
    • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
      • circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right I vann
      • circle Næringssalter og organiske næringstoffer
      • circle Biocider
      • circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
      • circle Organiske gifter (PAH mm.)
      • circle Radioaktivitet
      • circle Oljeutslipp
      • circle Sur nedbør
      • circle Kalking
      • circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Atmosfærisk done
      Omfang
      Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      Alvorlighetsgrad
      Ubetydelig/ingen nedgang
      Tidsrom
      Pågående
      • circle Bakkenært ozon
      • circle NOx-forbindelser
      • circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
      • circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
      • circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
      • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Høsting
    • circle Regulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
    • circle Flora-/faunakriminalitet
    • circle Sanking/høsting
    • circle Indirekte via høsting av artens næring
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Tilfeldig mortalitet
    • arrow_drop_down arrow_right Kollisjoner
      • circle Ledninger, master, byggninger
      • circle Vindmøller
      • circle Kjøretøy
      • circle Andre
    • arrow_drop_down arrow_right Bifangst
      • arrow_drop_down arrow_right Fiskerelatert
        • circle Kroking
        • circle Garnfangst
        • circle Tråling
        • circle Dynamitt
        • circle Forgiftning
      • arrow_drop_down arrow_right Terrestrisk
        • circle Feller, snarer, nett
        • circle Skyting
        • circle Forgiftning
  • arrow_drop_down arrow_right Fremmede arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Påvirker habitatet
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Påvirkning fra stedegne arter
    • circle Konkurrenter
    • circle Predatorer
    • circle Byttedyr/næringskilde
    • circle Hybridisering
    • circle Patogener/parasitter
    • circle Mutualisme
    • circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Klimatiske endringer
    • arrow_drop_down arrow_right Regionale
      • circle Endringer i nedbørsmengde
      • circle Temperaturendring
    • arrow_drop_down arrow_right Lokale
      • circle Endringer i lokale lysforhold
      • circle Endringer i lokale temperaturforhold
      • circle Endrede lokale fuktighetsforhold
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Naturkatastrofer
    • circle Tørke
    • circle Stormer
    • circle Oversvømmelser
    • circle Ekstreme temperaturer
    • circle Branner
    • circle Vulkaner
    • circle Ras/skred
    • circle Andre
  • arrow_drop_down arrow_right Menneskelig forstyrrelse
    • circle Rekreasjon/turisme
    • circle Forskning
    • circle Krig/sivil uro
    • circle Transport
    • circle Branner
    • circle Innsamling
    • circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
    • circle Andre
  • circle Andre
  • circle Ukjent
  • circle Påvirkning utenfor Norge

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Ingen
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Kjent
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Ingen
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Ingen
  • Vest-Agder

    Ingen
  • Aust-Agder

    Ingen
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Kjent
  • Oppland

    Kjent
  • Hedmark

    Kjent
  • Oslo og Akershus

    Kjent
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 10 - 50 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • > 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 33,0 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Rolstad, J., Ekman, S., Andersen, H.L. & Rolstad, E. (2013). Genetic variation and reproductive mode in two epiphytic lichens of conservation concern: A transatlantic study of Evernia divaricata and Usnea longissima. Botany 91: 69-81.
  • Gauslaa, Y., Anonby, J. Gaarder, G. & Tønsberg, T. (1992). Huldrestry, Usnea longissima, en sjelden urskogslav på Vestlandet [Usnea longissima, a rare ancient forest lichen in western Norway]. Blyttia 50: 105-114.
  • Ihlen, P. G. & Eilertsen, L. (2010). Bekkekløftprosjektet – naturfaglige registreringer i Hordaland 2009: Modalen kommune. Rapport 1379. Rådgivende biologer AS. Bergen
  • Thøgersen, P.-J. & Høiland, K. (1976). Chemical investigation of lJsnea longissima in Norway. Norv. J. Bot. 23: 115-116.
  • Ahlner, S. (1931). Usnea longissima Ach. i Skandinavien. Svensk Botanisk Tidskrift 25: 395-416.
  • Haugmoen, K. (1952). Utbredelsen av en del epifyttiske lavarter i Nordmarka og deres vannhusholdning. Universitetet i Oslo. Hovedfagsoppgave
  • Esseen, P., Ericson, L., Lindström, H. & Zackrisson, O. (1981). Occurence and ecology of Usnea longissima in central Sweden. Lichenologist 13: 177-190.
  • Esseen, P. & Ericson, L. (1982). Granskogar med långskägglav i Sverige. Statens naturvårdsverk rapport PM 1513: 1-39.
  • Olsen, S. & Gauslaa, Y. (1991). Långskägg, Usnea longissima, hotad även i södra Norge. Svensk Botanisk Tidskrift 85: 342-346.
  • Rolstad, E. & Rolstad, J. (1996). Utbredelse av huldrestry, Usnea longissima, i Nordmarka, Oslo. Blyttia 54: 145-150.
  • Tønsberg, T., Gauslaa, Y., Haugan, R., Holien, H. & Timdal, E. (1996). The threatened macrolichens of Norway - 1995. Sommerfeltia 23: 1-258.
  • Gauslaa, Y. (1997). Population structure of the epiphytic lichen Usnea longissima in a boreal Picea abies canopy. Lichenologist 29: 455-469.
  • Gauslaa, Y., Ohlson, M. & Rolstad, J. (1998). Fine-scale distribution of the epiphytic lichen Usnea longissima on two even-aged neighbouring Picea abies trees. Journal of Vegetation Science 9: 95-102.
  • Oldhammer, B. & Turander, P. (2004). Långskägget - naturskogens flaggskepp. Svensk Botanisk Tidskrift 98: 242-246.
  • Rolstad, J. & Rolstad, E. (2008). Huldrestry Usnea longissima i Nordmarka, Oslo - markert nedgang selv i områder uten hogst. Blyttia 66: 208-214.
  • Jansson, K. U., Palmqvist, K. & Esseen, P. (2009). Growth of the old forest lichen Usnea longissima at forest edges. Lichenologist 41: 663.
  • Jansson, U. (2010). Utkast til handlingsplan for huldrestry (Usnea longissima). BioFokus Rapport 2010-36: 1-44.
  • Josefsson, T., Hellberg, E. & Östlund, L. (2005). Influence of habitat history on the distribution of Usnea longissima in boreal Scandinavia: a methodological case study. Lichenologist 37: 555-567.
  • Evju, M. (red.), Hofton, T. H., Gaarder, G., Ihlen, P. G., Bendiksen, E., Blindheim, T. & Blumentrath, S. (2011). Naturfaglige registreringer av bekkekløfter i Norge. Sammenstilling av registreringene 2007-2010. NINA Rapport 738: 1-231.
  • Gaarder, G. (1997). Huldrestry og andre kryptogamer i fuktige granskoger i sørlige deler av Oppland. NOA-rapport 1997-1: 1-85.
  • Gaarder G. & Høitomt, G. 2013. Huldrestry Usnea longissima innenfor Torsæterkampen naturreservat, Østre Toten kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2013:26. 25 s. (2013). Huldrestry Usnea longissima innenfor Torsæterkampen naturreservat, Østre Toten kommune. Miljøfaglig Utredning rapport 2013: 26: 1-25.
  • Haugan, R. (2013). Kartlegging av huldrestrylokaliteter i Norge. Rapport til Fylkesmannen i Hedmark 1-33.
  • Storaunet, K. O., Rolstad, J., Toeneiet, M. & Rolstad, E. (2008). Effect of logging on the threatened epiphytic lichen Usnea longissima: a comparative and retrospective approach. Silva Fennica 42: 685-703.
  • Storaunet, K. O., Rolstad, J. & Rolstad, E. 2014:- 48(1): (2014). Effects of logging on the threatened epiphytic lichen Usnea longissima: An experimental approach. Silva Fennica 48 (1): article id 949: 1-13. http://www.silvafennica.fi/pdf/article949.pdf
  • Baumann, C., Gjerde, I., Blom, H.H., Sætersdal, M., Nilsen, J.-E., Løken, B. og Ekanger, I. (2001). Miljøregistrering i skog - biologisk mangfold. Håndbok i registrering av livsmiljøer i skog, Totalt 4 hefter. Skogforsk, NIJOS, Landbruksdepartementet.
  • Anonymous (2006). Standard for sustainable forest management in Norway. 1-38. http://www.levendeskog.no/levendeskog/vedlegg/51Levende_Skog_standard_Engelsk.pdf
  • Storaunet, K. O. & Rolstad, J. 2020. Naturskog i Norge. En arealberegning basert på bestandsalder i Landsskogtakseringens takstomdrev fra 1990 til 2016. NIBIO Rapport nr. 44, 2020.
  • Midteng, R., under utarbeidelse. Huldrestry - sammenstilling av resultater fra kartlegging 2012-2016.

Sitering

Haugan R, Holien H, Hovind AA, Ihlen PG og Timdal E (24.11.2021). Laver: Vurdering av huldrestry Usnea longissima for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/13077