1. Rødlista for arter 2021 >
  2. Norge >
  3. Fucus cottonii

Fucus cottonii Wynne & Magne

Alger

Utført av ekspertkomité for Alger
Publisert: 24.11.2021

Gjelder for Norge.

Arten er ikke vurdert NE for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Fucus cottonii er en liten tangart/vokseform som vokser forankret i jord på overgangen mellom sjø og land der hvor gress og annen vegetasjon slutter og der det ofte er en erosjonskant. Kan danne en tett bestand, men arten er aldri funnet fertil og formerer seg trolig utelukkende vegetativt. Det er de seinere årene gjort en rekke registreringen av arten langs kysten av Vestland og Møre og Romsdal. Det er også gjort ett funn i Lofoten, Nordland.

Nyere molekylærgenetiske undersøkelser av artsavgrensning hos dvergformer av Fucus, kan tyde på at disse kan ha oppstått gjennom hybridisering mellom blæretang og spiraltang (Wallace et al. 2004).

Ifølge Coyer et al. (2006) er Fucus cottonii i Nord Atlanteren en heterogen gruppe som dels har oppstått ved polyploidi innen Fucus vesiculosus, dels etter hybridisering mellom Fucus vesiculosus og Fucus spiralis. Det er ikke kjent hvilken type de norske populasjoner tilhører. Det er også kjent at Pelvetia canaliculata (sauetang) kan danna slike dvergformer i samme habitat (pers. komm. Kjersti Sjøtun).

Fucus cottonii var i 2015 vurdert som nær truet på grunn av få lokaliteter, lite forekomstareal og kraftig fragmentering. På grunn av dårlig utredet taksonomi er arten i 2021 ikke vurdert etter IUCN kriteriene (NE).

Forklaring på kategori

Hvorfor er arten ikke vurdert NE?

Arten er ikke forsøkt rødlistevurdert fordi arten eller artsgruppen den tilhører har uavklart systematikk.

Hvilke arter vurderes?

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra NT til NE siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret taksonomisk status.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst

  • Grønlandshavet

    Ingen

  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen

  • Barentshavet sør

    Ingen

  • Norskehavet

    Ingen

  • Nordsjøen

    Ingen

  • Jan Mayen

    Ingen

  • Finnmark

    Ingen

  • Troms

    Ingen

  • Nordland

    Kjent

  • Trøndelag

    Ingen

  • Møre og Romsdal

    Kjent

  • Sogn og Fjordane

    Kjent

  • Hordaland

    Kjent

  • Rogaland

    Ingen

  • Vest-Agder

    Ingen

  • Aust-Agder

    Ingen

  • Telemark

    Ingen

  • Vestfold

    Ingen

  • Buskerud

    Ingen

  • Oppland

    Ingen

  • Hedmark

    Ingen

  • Oslo og Akershus

    Ingen

  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Sterkt endret mark
Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Referanser

  • Coyer, J.A., Hoarau,G., Pearson,G.A.,Serrao,E.A., Stam, W.T. & Olsen, J.L. (2006). Convergent adaptation to a marginal habitat by homoploid hybrids and polyploid ecads in the seaweed genus Fucus. Biology Letters. April 2006
  • Jorde, I. (1966). Algal associations of a coastal area south of Bergen. Sarsia. 23: 1-52.
  • Neiva J, Hansen GI, Pearson GA, van de Vliet MS, Maggs CA, Serrao EA. (2012). Fucus cottonii (Fucales, Phaeophyceae) is not a single genetic entity but a convergent salt-marsh morphotype with multiple independent origins. European Journal of Phycology 47: 461-468. DOI: 10.1080/09670262.2012.736536
  • Sjøtun K, Heesch S, Lluch JR, Martin RM, Garreta AG, Brysting AK, Coyer JA. (2017). Unravelling the complexity of salt marsh ‘ Fucus cottonii ’ forms (Phaeophyceae, Fucales). European Journal of Phycology 52: 1-11. 10.1080/09670262.2017.1309688
  • Wallace, A.L., Klein,A.S. & Mathieson, A.C. (2004). Determining the affinities of salt marsh fucoids using microsattelite markers: evidence of hybridization and introgression between two species of Fucus (Phaeophyta) in a Maine estuary. J.Phycol. 40: 1013-1027.
  • Wynne, M.J. &. F. Magne 1991. Concerning the name Fucus muscoides (Cotton) J. Feldmann et Magne. Cryptogamie, Algol. 12: 55-65.
  • Wynne, M.J. &. F. Magne. (1991). Concerning the name Fucus muscoides (Cotton) J. Feldmann et Magne. Cryptogamie, Algol. 12: 55-65.

Sitering

Husa V, Eilertsen M, Langangen A, Schneider S og Steen H (24.11.2021). Alger: Vurdering av Fucus cottonii for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12834. Nedlastet 23.12.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2021: NE ikke vurdert
  • 2015: NT nær truet
  • 2010: NT nær truet

Videre lesning