Dvergmus Micromys minutus (Pallas, 1771)
Utført av ekspertkomité for Pattedyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er ikke egnet NA for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Vurdering:
Dvergmus (Micromys minutus) er en nyoppdaget art i den norske faunaen, med det første funnet i oktober 2001 (van der Kooij mfl. 2001). Etter aktivt søk ble bol funnet på fire enkeltlokaliteter innen et begrenset område i Eidskog kommune, lengst sørøst i Hedmark/Innlandet. Målrettet fellefangst i området en helg i november samme år påviste både voksne og unge individer. Forekomsten, som ligger nesten på riksgrensa, må ses i sammenheng med funn på svensk side siden 1985 langs vassdragene nordvest for Vänern. Arten er senere funnet på flere nye lokaliteter, bl.a. i Grue kommune i Hedmark/Innlandet (Bekken 2012). Det foreligger nå også flere sikre funn fra Østfold og Akershus (ArtsDatabanken 2021, Jens Galby pers. medd.) og det er trolig at arten fortsetter å spre seg. Også i Sverige har arten utvidet sitt areal og den synes å forekomme mange steder i Sør-Sverige med Västerås (Västmansland) som foreløpig nordligste lokalitet (van der Kooij mfl. 2016, SLU Artdatabanken 2021). Samtidig har dvergmus utvidet sitt areal nord- og vestover i Finland (Willamo 1986) og har nådd den svenske delen av Bottenviken (Hallman 2005).Råberg mfl. (2013) gjorde genetiske undersøkelser av individer fra lokaliteter i Norge, Sverige og flere andre europeiske land. Resultatene tyder på at dvergmusene som forekommer i Norge og Sør-Sverige stammer fra Danmark. Sannsynligvis har spredningen fra Danmark til Sør-Sverige skjedd relativt nylig ved transport av landbruksprodukter/husdyr (Råberg mfl. 2013). Spredningen fra Sverige til Norge har formodentlig skjedd uten at mennesker har vært involvert.
Konklusjon:
I Norsk Rødliste 2006 ble dvergmus (Micromys minutus) vurdert som NT, under antakelse om at den svenske forekomsten var spontan. Arter som er introdusert av eller ved hjelp av mennesker etter 1800 skal ikke rødlistevurderes. Det er likevel verdt å merke seg at nordsvenske dvergmus har sitt opphav fra naturlige forekomster i Finland. Arten vil etter all sannsynlighet kolonisere store deler av Sverige. Dermed vil introduserte og naturlige forekomster møtes og blandes. Også i Norge er et slikt scenario ikke utenkelig.Forklaring på kategori
Hvorfor er arten ikke egnet NA?
Arten er fremmed og vurdert som selvstendig reproduserende etter år 1800, eller arten er fremmed og antas å kunne reprodusere selvstendig innen 50 år (dørstokkart).
Hvilke arter vurderes?Vurderingsområde og artens utbredelse
Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Referanser
- Bekken, J. (2012). Ny lokalitet for dvergmus Micromys minutus oppdaget i Hedmark. Fauna 65 (4): 166-168.
- Hallman A (2005). Tre fynd av dvärgmus i Kalix. Fauna och Flora 100 (2): 35.
- Råberg, L., Loman, J., Hellgren, O., van der Kooij, J., Isaksen, K. & Solheim, R. (2013). The origin of Swedish and Norwegian populations of the Eurasian harvest mouse (Micromys minutus). Acta Theriologica 58 (1): 101–104.
- SLU Artdatabanken (2021). Artportalen, dvärgmus. Hentet 22.01.2021 fra https://artportalen.se/search/map/taxon/100080
- van der Kooij J, Grahn J, Bina P og Abrahamsson Å (2016). Nya fynd av dvärgmus. Fauna och Flora 111 (1): 42–46.
- van der Kooij, J., K. Isaksen & K. M. Olsen (2001). Dvergmus Micromys minutus påvist som ny pattedyrart for Norge. Fauna 54: 110-120.
- Willamo H (1986). Dvärgmusen – en akrobat på svajande strån. Sveriges Natur 77 (3): 24-27.
Sitering
Eldegard K, Syvertsen PO, Bjørge A, Kovacs K, Støen O-G og van der Kooij J (24.11.2021). Pattedyr: Vurdering av dvergmus Micromys minutus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1273
Utvikling
- 2021: NA ikke egnet
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: NA ikke egnet