- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Mysis salemaai
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av Mysis salemaai Audzijonyte & Väinölä, 2005
Utført av ekspertkomité for Krepsdyr
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til sterkt truet EN for Norsk rødliste for arter 2021. Kategorien kommer av begrenset geografisk utbredelse.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Beskrivelse av arten
Mysis salemaai ble beskrevet som en ny art i 2005, skilt ut fra arten Mysis relicta, og i Norge kun kjent fra Stokkelandsvann på Jæren. Det er en kryptisk art og identifiseres med sikkerhet ved hjelp av DNA analyser. Ved tidligere rødlistevurderinger har artens utbredelse i Norge vært usikker, først vurdert som DD og senere som sårbar VU.
Arten er utbredt både i Nord-Europa og Nord-Sibir, har vid saltholdighetstoleranse og forekommer i brakkvann og rent ferskvann. Arten har kjente forekomster i Østersjøen, og flere innsjøer i Sør-Sverige, og er der vurdert som livskraftig.
Utbredelsesområde til M. salemaai, Jæren, er et meget spesielt område for norsk flora og fauna. Like etter siste istid, når isen trakk seg tilbake, lå det en mengde ferskvannslokaliteter som lå over den marine grense i den ytre del av Rogaland. Disse innsjøene var åpne for innvandring fra et stort landområde i sør kalt «Doggerland», som strakte seg fra den engelske østkysten til Holland, Nord-Tyskland og Danmark. Tilsvarende landskap, men med en annen geologisk historie, finner vi også i lavlandet fra Asker/Bærum langs Oslofjorden til byene i Østfold. I motsetning til Jæren ligger innsjøene på østlandet under den høyeste kjente marine grense, og er et resultat av landheving etter siste istid. Her finner vi derfor et ferskvannsfauna med innslag av opprinnlige marine og brakkvannarter, og ikke ferskvannsarter innvandret fra «Doggerland».
Vurdering
Etablering av arten M. salemaai, hvor det ble påvist kun en norsk populasjon, var basert på genetiske analyser av Mysis sp. arter fra innsjøer i Rogaland (Jæren), Finmark (Porsangen) og østlandet (Mjøsa, Hemnessjøen, Rødenessjøen og Øymarksjøen) (Audzijonyte & Väinölä 2005).
Siden forrige vurdering i 2015 er det foretatt ny kartlegging av ferskvannsfauna i artens utbredelsesområde på Jæren (Stokkalandsvatnet, Frøylandsvatnet, Orrevatnet, Bråsteinvatnet), og tilsvarende ferskvannsystemer på Østlandet, uten å kunne påvise nye norske funn av arten, utover den ene populasjonen i Stokkelandsvannet (Spikkeland et al 2016).
Det er fortsatt knyttet litt usikkerhet til forekomst på Vestlandet, men en oppdatert kunnskapsstatus der aktuelle innsjøer på Jæren og Karmøy undersøkes vil kunne fjerne denne. For å påvise mulig forekomst på østlandet er det nylig foretatt prøvetaking for genetiske undersøkelser av Mysis sp. populasjoner fra Visterflo i Sarpsborg, Lyseren i Indre Østfold, og Vansjø i Fredrikstad (Spikkeland 2019).
Resultater her vil bidra til økt kunnskap om artens reelle utbredelse, og minske usikkerheten ytterligere i fremtidige vurderingen.
Utslagsgivende kriterie for Mysis salamaai er liten utbredelse og forekomst med få lokaliteter (B1&2a(ii)).
Selv om arten foreløpig er kjent fra kun én lokalitet, antar vi at den kan finnes i opptil 10 lokaliteter (dvs. ti innsjøer som ligger 4-30 moh) på Jæren og Karmøy. Beregnet antall lokaliteter (med føre-var forbehold) blir dermed 4. Beregnet forekomstareal er 15 km2, basert på min: 4 km2 og maks: 40 km2.
Pågående nedgang av kvalitet til artens habitat (B2b(iii)) baseres på at Stokkelandsvannet er en liten innsjø (0,5 km2) der tilførsel av næringsstoffer fra jordbruk og bebyggelse med påfølgende eutrofisering er en risikofaktor. Introduksjon av predatorer (fisk) er også en trussel. Det er f.eks. kjent at tidligere utsetting av den fremmede fiskearten Scardinius erythrophthalmus (sørv) i flere vann på Jæren har resultert i et redusert mangfold av både fisk og krepsdyr arter som ellers opptrer «naturlig» i respektive vann. Det finnes fortsatt en liten bestand av sørv i Stokkelandsvannet, som må ansees som en trussel på bestanden av M. salamaai. Tilsvarende utsetting av sørv i et nærliggende vann, Orrevatnet har, som et eksempel, resultert i at Monoporei affinis (Flatbent istidskreps) nå er borte (Spikkeland et al . 2012, 2016).
Konklusjon:
Mysis salamaai vurderes til sterkt truet, EN, fordi arten har en liten forekomstareal, maks 10 lokaliteter med en forekomstareal på maks 40 km2. I tillegg er artens habitat avgrenset av sannsynlige trusler i form av organisk forurensning/O2-mangel fra nærliggende jordbruk og bebyggelse, og økende fiskepredasjon. Utslagsgivende kriterium for endring fra VU i 2015 til EN skyldes endring i beregnet antall lokaliteter. Grunnlag for beregningsverdi fra 10 til 4 lokaliteter er basert på nye undersøkelser i artens utbredelsesområde, der arten fortsatt er kun påvist på en lokalitet, og usikkerheten fra 2015 er derfor mindre (Spikkeland et al 2016).Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvilke kriterier gjør at denne arten er rødlistet?
Arten vurderes mot et sett kriterier, og de(t) som gir høyest kategori blir gjeldende.
Gå til metode
Gjeldende kriterier
B1a(ii)b(iii)+2a(ii)b(iii)
Gå til ordliste
- Artens kriterier Alle kriterier Gjeldende kriterier for arten er markert med merket done
-
arrow_drop_down
arrow_right
A - Reduksjon i populasjonsstørrelse
Reduksjon i populasjonsstørrelse over en vurderingsperiode på 3 generasjoner (minimum 10 år og maksimum 100 år).
-
arrow_drop_down
arrow_right
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Årsakene til reduksjonen er klart reversible, forstått og har opphørt.
Generasjonstiden er på år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 90 %
- EN sterkt truet ≥ 70 %
- VU sårbar ≥ 50 %
- NT nær truet ≥ 25 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- circle a - Direkte observasjoner
- circle b - Egnet bestandsindeks for arten
- circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
arrow_drop_down
arrow_right
A2 - Reduksjon i fortid
Reduksjon siste 3 generasjoner, men minimum 10 år. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- circle a - Direkte observasjoner
- circle b - Egnet bestandsindeks for arten
- circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
arrow_drop_down
arrow_right
A3 - Framtidig reduksjon
Fremtidig reduksjon over et tidsrom på 3 generasjoner, men minimum 10 år.
Generasjonstiden er på år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- circle b - Egnet bestandsindeks for arten
- circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
arrow_drop_down
arrow_right
A4 - Pågående reduksjon
Pågående reduksjon over 3 generasjoner, men minimum 10 år, der tidsspennet inkluderer både fortid og fremtid. Reduksjonen eller årsakene til reduksjonen trenger ikke å ha opphørt, være forstått eller reversible.
Generasjonstiden er på år som gir en vurderingsperiode på 10 år
- CR kritisk truet ≥ 80 %
- EN sterkt truet ≥ 50 %
- VU sårbar ≥ 30 %
- NT nær truet ≥ 15 %
- LC livskraftig ≥ 0 %
Kunnskapsgrunnlag
- circle a - Direkte observasjoner
- circle b - Egnet bestandsindeks for arten
- circle c - Redusert forekomstareal, utbredelsesområde og/eller forringet habitatkvalitet
- circle d - faktisk eller potensiell høsting/utnytting av arten
- circle e - Negativ påvirkning fra innførte arter, hybridisering, patogener, forurensning, konkurrerende arter eller parasitter
-
arrow_drop_down
arrow_right
A1 - Reduksjon i fortid - har opphørt
-
arrow_drop_down
arrow_right
B - Begrenset geografisk utbredelse
done
To forskjellige mål for geografisk utbredelse som må kombineres med underkriterier for å bli gyldig kriterium.
-
arrow_drop_down
arrow_right
B1 - Utbredelsesområde
done
Utbredelsesområde er et mål for en arts geografiske utbredelse, og tilsvarer arealet av en minimum konveks polygon der de rette linjene i polygonen omfatter alle kjente og antatte nåværende forekomster.
- CR kritisk truet < 100 km²
- EN sterkt truet < 5000 km²
- VU sårbar < 20 000 km²
- NT nær truet < 40 000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 1503 km².
Verdien antas å ligge mellom 4 km² og 5000 km².
-
arrow_drop_down
arrow_right
B2 - Forekomstareal
done
Forekomstareal er et mål for det spesifikke arealet arten lever i, standardisert som summen av alle 2 km x 2 km (4 km²) ruter som inneholder kjent eller antatt forekomst av arten.
- CR kritisk truet < 10 km²
- EN sterkt truet < 500 km²
- VU sårbar < 2000 km²
- NT nær truet < 4000 km² eller ≥ EN + ett underkriterium
Estimert verdi: 15 km².
Verdien antas å ligge mellom 4 km² og 40 km².
-
arrow_drop_down
arrow_right
Underkriterier
-
arrow_drop_down
arrow_right
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
done
- circle i - Kraftig fragmentert populasjon
- circle (i) - Trolig kraftig fragmentert populasjon
-
arrow_drop_down
arrow_right
ii - Få trusseldefinerte lokaliteter
done
- CR kritisk truet = 1 antall
- EN sterkt truet ≤ 5 antall
- VU sårbar ≤ 10 antall
- NT nær truet ≤ 20 antall
Estimert verdi: 4 antall.
Verdien antas å ligge mellom 1 antall og 10 antall.
-
arrow_drop_down
arrow_right
b - Pågående nedgang av
done
- circle i - utbredelsesområde
- circle ii - forekomstareal
- circle iii - areal eller kvalitet på artens habitat done
- circle iv - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- circle v - antall reproduksjonsdyktige individ
-
arrow_drop_down
arrow_right
c - Ekstreme fluktuasjoner i
- circle i - utbredelsesområde
- circle ii - forekomstareal
- circle iii - antall lokaliteter eller delpopulasjoner
- circle iv - antall reproduksjonsdyktige individ
-
arrow_drop_down
arrow_right
a - Kraftig fragmentering og/eller få lokaliteter (avgrenset av trussel)
done
-
arrow_drop_down
arrow_right
Konklusjon for B-kriteriet
EN Kombinasjon av B1/B2 og underkriteriene gir til sammen kategori sterkt truet EN
-
arrow_drop_down
arrow_right
B1 - Utbredelsesområde
done
-
arrow_drop_down
arrow_right
C - Liten populasjonsstørrelse og pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med pågående nedgang, uheldig populasjonsstruktur eller ekstreme fluktuasjoner.
- CR kritisk truet < 250 individ
- EN sterkt truet < 2500 individ
- VU sårbar < 10 000 individ
- NT nær truet < 20 000 individ
-
arrow_drop_down
arrow_right
C1 - Kvantifisert pågående nedgang
Liten populasjonsstørrelse kombinert med en kvantifisert pågående nedgang over en periode på 1-3 generasjoner.
Generasjonstiden er på år som gir en vurderingsperiode på 10 år
Alternativ for < individ
- 5 ≥ 5 % på 10 år eller 3 generasjoner og populasjonsstørrelse på < 10 000
- 10 ≥ 10 % på 10 år eller 3 generasjoner
- 20 ≥ 20 % på 5 år eller 2 generasjoner
- 25 ≥ 25 % på 3 år eller 1 generasjon
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
arrow_drop_down
arrow_right
C2 - Pågående nedgang og uheldig populasjonsstruktur i form av:
-
circle
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 50 ≤ 50 individ
- 250 ≤ 250 individ
- 1000 ≤ 1000 individ
Se hele matrisen i vedlegg 1 i veilederen >
-
circle
a(ii) - Stor andel (90 – 100 %) av alle reproduksjonsdyktige individ i én delpopulasjon
Alternativ for < individ
- 90 > 90 %
- 95 > 95 %
- 100 100 %
-
circle
b - Ekstreme fluktuasjoner i antall reproduksjonsdyktige individ
Alternativ for < individ
- JA Ja, det er ekstreme fluktuasjoner
-
circle
a(i) - Få reproduksjonsdyktige individ i største delpopulasjon
-
arrow_drop_down
arrow_right
Konklusjon for C-kriteriet
C-kriteriet er ikke gjeldende
-
arrow_drop_down
arrow_right
D - Svært liten populasjonsstørrelse eller svært begrenset areal
-
arrow_drop_down
arrow_right
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
- CR kritisk truet < 50 individ
- EN sterkt truet < 250 individ
- VU sårbar < 1000 individ
- NT nær truet < 2000 individ
-
arrow_drop_down
arrow_right
D2 - Begrenset forekomstareal og/eller antall lokaliteter avgrenset av trussel
Forekomstarealet er svært lite (< 40 km²) eller antall lokaliteter, avgrenset av reelle trusler, er svært få (< 10)
- VU sårbar < 20 km², ≤ 5 lokaliteter
- NT nær truet ≤ 40 km², ≤ 10 lokaliteter
-
arrow_drop_down
arrow_right
D1 - Antall reproduksjonsdyktige individ
Årsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra VU til EN siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.
Påvirkningsfaktorer
Nedenfor listes det opp forskjellige påvirkningsfaktorer som kan gi utslag for rødlisting av arten.
- Artens påvirkningsfaktorer Alle påvirkningsfaktorer
-
arrow_drop_down
arrow_right
Påvirkning på habitat
-
arrow_drop_down
arrow_right
Landbruk
-
arrow_drop_down
arrow_right
Jordbruk
- circle Oppdyrking
- circle Drenering (grøfting)
- circle Slått
- circle Torvbryting
- circle Slått
- circle Endrede frøblandinger
- circle Motorferdsel
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Skogbruk (kommersielt)
-
arrow_drop_down
arrow_right
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
- circle Åpne hogstformer (flatehogst og frøtrestillingshogst som også inkluderer uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- circle Lukkede hogstformer (plukkhogst, skjermstilling, tynning, uttak av enkelttrær, inkludert uttak av rotvelt, råtne trær, tørrgran etc.)
- circle Ungskogrydding (rydding i ungskog)
- circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- circle Markberedning (maskinell bearbeiding av marksjiktet etter hogst)
- circle Gjødsling
- circle Sprøyting (av plantefelt for fjerning av løv og gras)
- circle Skogsbilveger og kjørespor etter skogsmaskiner (den direkte effekten av inngrepet)
- circle Andre faktorer
-
arrow_drop_down
arrow_right
Skogreising/treslagskifte
- circle Treslagsskifte (gran på Vestlandet og nord for Saltfjellet, fremmede treslag)
- circle Skogreising (aktiv gjenplanting av tidligere åpen mark)
- circle Grøfting og grøfterens (f.eks. myr og sumpskog)
- circle Andre faktorer
- circle Skogbrannslukking
-
arrow_drop_down
arrow_right
Skogsdrift, hogst og skjøtsel
-
arrow_drop_down
arrow_right
Buskap/dyrehold
- circle Tråkk
- circle Beite
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Opphørt/redusert drift
- circle Slått
- circle Beite
- circle Tråkk og motorferdsel
- circle Lyngbrenning
- circle Plukkhogst
- circle Tynning
- circle Vedhogst
- circle Styving
- circle Endret bygningstruktur (mangel på høyløer, staller, jordkjellere, rest mm.)
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Jordbruk
-
arrow_drop_down
arrow_right
Habitatpåvirkning - ikke jord- eller skogbruksaktivitet (terrestrisk)
-
arrow_drop_down
arrow_right
Utbygging/utvinning
- circle Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
- circle Industri/næringsutbygging
- circle Boligbebyggelse/boligutbygging
- circle Turisme/rekreasjon (parker, idrettsanlegg, stier/løyper mm.)
- circle Utvinning (gruvedrift og steinbrudd)
- circle Masseuttak (leire, sand og grustak)
- circle Deponering (dumping, utfyllinger og avfallsdeponier)
- circle Kraftledninger
- circle Vindkraftutbygging
- circle Rassikring
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Opphørt drift
- circle Opphør av masseuttak (leire, sand og grustak)
- circle Opphørt tråkk og motorferdsel
- circle Endring i avfallshåndtering (mangel på kompost, sagflis, slaktavfall mm.)
- circle Endret bygningstruktur
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Annen påvirkning på habitat
- circle Uttak av død ved (stående gadd og liggende læger)
- circle Vedhogst, avvirkning av spesielle type trær (gamle, hule, brannskade)
- circle Forbedret hygiene innendørs
- circle Branner
- circle Motorferdsel
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Utbygging/utvinning
-
arrow_drop_down
arrow_right
Habitatpåvirkning i limnisk miljø
- circle Ferskvannsakvakultur
- circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
- circle Oppdemming/vannstandsregulering/overføring av vassdrag
- circle Vannløpsendring (flomhindring, kanalisering, utretting, moloer, terskler mm.)
- circle Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Habitatpåvirkning i marine miljø
- circle Marin akvakultur
- circle Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
- circle Åpning av innløp til poller
- circle Bunntråling
- circle Taretråling/tangskjering
- circle Petroleumsaktivitet (oljeboring, rørlegging, oppankring mm.)
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Landbruk
-
arrow_drop_down
arrow_right
Forurensing
done
-
arrow_drop_down
arrow_right
Terrestrisk
- circle Næringssalter og organiske næringsstoffer
- circle Biocider
- circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- circle Organiske gifter (PAH mm.)
- circle Radioaktivitet
- circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
I vann
done
-
circle
Næringssalter og organiske næringstoffer
done
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - circle Biocider
- circle Uorganiske gifter (tungmetaller, arsen, fluor mm.)
- circle Organiske gifter (PAH mm.)
- circle Radioaktivitet
- circle Oljeutslipp
- circle Sur nedbør
- circle Kalking
- circle Tilsetninger i dyrefor/medisinering
- circle Andre
-
circle
Næringssalter og organiske næringstoffer
done
-
arrow_drop_down
arrow_right
Atmosfærisk
- circle Bakkenært ozon
- circle NOx-forbindelser
- circle Forsurende gasser (S-forbindelser)
- circle Ozonnedbrytende gasser (indirekte effekter av UV stråling)
- circle Utslipp av klimagasser (CO2), indirekte effekter
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Terrestrisk
-
arrow_drop_down
arrow_right
Høsting
- circle Regulert jakt, fangst eller fiske
- circle Uregulert jakt, fangst eller fiske
- circle Flora-/faunakriminalitet
- circle Sanking/høsting
- circle Indirekte via høsting av artens næring
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Tilfeldig mortalitet
-
arrow_drop_down
arrow_right
Kollisjoner
- circle Ledninger, master, byggninger
- circle Vindmøller
- circle Kjøretøy
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Bifangst
-
arrow_drop_down
arrow_right
Fiskerelatert
- circle Kroking
- circle Garnfangst
- circle Tråling
- circle Dynamitt
- circle Forgiftning
-
arrow_drop_down
arrow_right
Terrestrisk
- circle Feller, snarer, nett
- circle Skyting
- circle Forgiftning
-
arrow_drop_down
arrow_right
Fiskerelatert
-
arrow_drop_down
arrow_right
Kollisjoner
-
arrow_drop_down
arrow_right
Fremmede arter
- circle Konkurrenter
- circle Predatorer
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Påvirker habitatet
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Påvirkning fra stedegne arter
done
- circle Konkurrenter
-
circle
Predatorer
done
Omfang
Hele populasjonen påvirkes (> 90%)Alvorlighetsgrad
Ukjent
Tidsrom
Pågående - circle Byttedyr/næringskilde
- circle Hybridisering
- circle Patogener/parasitter
- circle Mutualisme
- circle Påvirker habitatet (beite tråkk mm.)
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Klimatiske endringer
-
arrow_drop_down
arrow_right
Regionale
- circle Endringer i nedbørsmengde
- circle Temperaturendring
-
arrow_drop_down
arrow_right
Lokale
- circle Endringer i lokale lysforhold
- circle Endringer i lokale temperaturforhold
- circle Endrede lokale fuktighetsforhold
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Regionale
-
arrow_drop_down
arrow_right
Naturkatastrofer
- circle Tørke
- circle Stormer
- circle Oversvømmelser
- circle Ekstreme temperaturer
- circle Branner
- circle Vulkaner
- circle Ras/skred
- circle Andre
-
arrow_drop_down
arrow_right
Menneskelig forstyrrelse
- circle Rekreasjon/turisme
- circle Forskning
- circle Krig/sivil uro
- circle Transport
- circle Branner
- circle Innsamling
- circle Støy og ferdsel (forstyrrelser i hekketid mm.)
- circle Andre
- circle Andre
- circle Ukjent
- circle Påvirkning utenfor Norge
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Ingen -
Troms
Ingen -
Nordland
Ingen -
Trøndelag
Ingen -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Ingen -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Ingen -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Referanser
- Audzijonyte, A., Väinölä, R (2005). Diversity and distributions of circumpolar fresh- and brackish-water Mysis(Crustacea: Mysida). Hydrobiologia 544: 89-141.
- Spikkeland, I., Kasbo, R., Kjelleberg, G., Nilssen, J.P., Opsahl, R. og Vaaler, J.P. 2012. Istidsinnvandrere («istidsrelikter») i ferskvann –nye observasjoner og oppdatering av utbredelsen i Norge. Fauna 65(3): 82-96.
- Spikkeland, I., Kasbo, R., og Ørjasæter, H. 2019. Istidskreps i kystnære innsjøer i Østfold Resultater fra en kartlegging høsten 2019. Müller-Sars Biologiske Stasjon, Ørje, Rapport 1/2019.
- Spikkeland, I., Kinsten, B., Kjellberg, G., Nilssen, J. P. & Väinölä, R. (2016). The aquatic glacial relict fauna of Norway - an update of distribution and conservation status. Fauna norvegica 36: 51-65.
Sitering
Tandberg AHS, Djursvoll P, Falkenhaug T, Glenner H, Meland K og Walseng B (24.11.2021). Krepsdyr: Vurdering av Mysis salemaai for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12473. Nedlastet 22.11.2024
Utvikling
- 2021: EN sterkt truet
- 2015: VU sårbar
- 2010: DD datamangel