Vurdering av lappfuru Pinus sylvestris subsp. lapponica (Fr. ex Hartm.) Sylvèn
Utført av ekspertkomité for Karplanter
Publisert: 24.11.2021
Underarten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Lappfuru Pinus sylvestris subsp. lapponica vurderes som livskraftig (LC).
I 2012 ble den vurdert som nær truet fordi det skjer en del hogst i dens områder, og innplanting av ny furu er stort sett skogfuru subsp. sylvestris, noe som betyr genetisk forurensning av lappfuru. Årsaken til nedgraderingen er at det er utført befaringer etter 2010 i både Sør- og Nord-Norge, og utbredelsen og bestandene av lappfuru ble funnet å være mye mer omfattende og sammenhengende enn tidligere antatt. Dette er det dominerende treslaget i det øvre barskogbeltet på store deler av øvre Østlandet, i indre Trøndelag og i Nord-Norge. Trusselfaktorene gjelder bare mindre deler av den samlete populasjonen og antas dermed ikke føre med seg stor nedgang (langt under 15%) i en vurderingsperioden (100 år).
Lappfuru har en nokså sammenhengende utbredelse i de kontinentale fjelldalene i sør, vesentlig nord i Hedmark og Oppland, men også sørover i Buskerud og kanskje til Telemark, i Sør- og Nord-Trøndelag, isolert i Salten i Nordland, og dessuten som viktigste bartre i Troms og Finnmark. Se Elven et al. (2013) for mer informasjon. Utbredelsesmønsteret tyder på at lappfuru er en svært tidlig innvandrer, trolig fra øst, som senere er blitt omringet av og delvis genetisk oppblandet med den mer ekspansive rasen skogfuru som trolig er innvandret fra sør og kanskje sørvest (jfr. det engelske navnet 'Scots pine').
Lappfuru er ellers kjent fra Nord-Fennoskandia og Nord-Russland østover til nordvestre Sibir.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne underarten vurdert?
Denne underarten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne underarten rødlistet?
Denne underarten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herVurderingsområde og underartens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En underart er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når underarten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at underarten har dødd ut i området. Marine underarter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Ingen -
Sogn og Fjordane
Ingen -
Hordaland
Ingen -
Rogaland
Ingen -
Vest-Agder
Ingen -
Aust-Agder
Ingen -
Telemark
Antatt -
Vestfold
Ingen -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Kjent -
Hedmark
Kjent -
Oslo og Akershus
Ingen -
Østfold
Ingen
Habitat
Underartens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En underart er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- > 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 25 - 50 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Underartens generasjonstid er satt til 33 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Christensen, K.I. (2000). Coniferopsida. In: Jonsell, B. (ed.), Flora Nordica. 1. Lycopodiaceae – Polygonaceae: 91-115.
- Elven, R., Fremstad, E. & Pedersen, O. (2013). Distribution maps of Norwegian vascular plants. IV. The eastern and northeastern elements. Academika Publishing, Trondheim
Sitering
Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av lappfuru Pinus sylvestris subsp. lapponica for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/12129. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: LC livskraftig
- 2010: NT nær truet