Vurdering av skogdue Columba oenas Linnaeus, 1758
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LCº (nedgradert) for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCºLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Skogdue (Columba oenas) hekker i Norge spredt i de sørøstlige og sørlige deler av landet. Arten er i hekketiden knyttet til kulturlandskap med gamle løvtrær som har naturlige hulrom eller svartspetthull. Arten kan også forekomme i andre åpne landskap, men synes å unngå rene barskoger. Føden består hovedsakelig av plantemateriale. Fugler som hekker i Norge overvintrer i Sør-Frankrike og Nord-Spania.Bestand og bestandsutvikling:
Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være mellom 1000 og 2000 individer (Shimmings & Øien 2015), men det er stor usikkerhet i anslagene. Bestandsestimatet tilsier rødlistekategori nær truet NT etter kriteriet D1 (1000-2000 reproduserende individer).Vurderingsperioden for skogdue er 10 år (grunnet artens generasjonslengde på 3 år (Bird et al. 2020)).
Vi har ingen dekkende kvantitativ kunnskap om pågående endringer i hekkebestand for denne arten. Tøråsen (2008) mente det hadde vært økning i bestanden i Hedmark, og rapporterte om ca. 25 par som hekket i kasser. Larsen (2015) mente at det hadde vært en liten nedgang i bestanden (totalt 60-80 individer) av skogdue på Vestre Toten i perioden 2006-2014. Disse to rapportene dekker imidlertid bare to utkantpopulasjoner, og er ikke nødvendigvis representative for hele den norske bestanden. Bestanden i Sverige er blitt estimert til 24 000 individer (Ottosson et al. 2012).
I perioden 1998-2019 økte hekkebestanden der med 2 % per år (Green et al. 2020; SLU Artdatabanken 2020), etter en periode med bestandsnedgang fra ca. 1980 til 1995. Den finske bestanden er estimert til 6000-12 000 individer, og den vurderes som stabil (Väisänen et al. 2011; 2018; Hyvärinen et al. 2019).
Den danske bestanden ble estimert til 1900 individer i 2011 (Dansk Ornitologisk Forening 2020), og den er økende (Moeslund et al. 2019; Moshøj et al. 2019).
Samlet for Europa (BirdLife International 2017; EBCC 2017) har det vært en betydelig bestandsøkning både på lang (1980-2017) og kort (2008-2017) sikt.
Påvirkninger:
Det er blitt hevdet at mangel på reirhull i trær i kulturlandskapet, og økt konkurranse med andre hulerugende arter, kan være en av årsakene til nedgangen i bestandene på 1900-tallet i Sverige. Økt reirpredasjon fra for eksempel mår nevnes også. Bruk av sprøytemidler kan være en annen negativ faktor. Videre pekes det på jakt under trekket og i overvintringsområdene (SLU Artdatabanken 2020).Konklusjon:
Skogdue (Columba oenas) vurderes til rødlistekategori nær truet NT, på bakgrunn av bestandsestimater og basert på kriteriet D1 (1000-2000 reproduserende individer).Arten nedgraderes til livskraftig LC° grunnet solide og økende bestander i våre naboland. Dette gir mulighet for reetablering dersom arten i perioder skulle forsvinne fra Norge. Det er imidlertid behov for kunnskap om bestandsutviklingen i årene framover.
Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herNedgradering av kategori på grunn av påvirkning utenfra
Arten nedgraderes til livskraftig LC° grunnet solide og økende bestander i våre naboland. Dette gir mulighet for reetablering dersom arten i perioder skulle forsvinne fra Norge.
NT LCº
Kategori med grader er kategori etter nedgradering/oppgradering av den opprinnelige kategorien (satt etter kriteriene) for vurderingsområdet. Denne justeringen blir gjort når utdøingsrisiko i vurderingsområdet er sterkt påvirket av bestander i naboregioner.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
- < 1 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 3 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- Dansk Ornitologisk Forening 2020. https://dofbasen.dk/ART/
- EBCC (2014). Trends of common birds in Europe, 2014 update. www.ebcc.info/index.php?ID=557 www.ebcc.info/index.php?ID=557
- Green, M. & Lindström. Å. (2014). Övervakning av fåglarnas populasjonsutveckling - Årsrapport 2013. Rapport, Biologiska Institusjonen, Lund Universitet.
- Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
- Larsen, B.H. (2015). Skogdue-koden. Hujon 41: 28-34.
- Moeslund, J.E., Nygaard, B., Ejrnæs, R., Bell, N., Bruun, L.D., Bygebjerg, R., Carl, H., Damgaard, J., Dylmer, E., Elmeros, M., Flensted, K., Fog, K., Goldberg, I., Gønget, H., Helsing, F., Holmen, M., Jørum, P., Lissner, J., Læssøe, T., Madsen, H.B., Misser, J., Møller, P.R., Nielsen, O.F., Olsen, K., Sterup, J., Søchting, U., Wiberg-Larsen, P. & Wind, P. (2019). Aarhus Universitet, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi. www.redlist.au.dk.
- Moshøj, C.M., Eskildsen, D.P., Jørgensen, K.S., Jørgensen, M.F. & Vikstrøm, T. (2019). Overvågning af de almindelige fuglearter i Danmark 1975-2018. Årsrapport for Punkttællingsprogrammet. Dansk Ornitologisk Forening. 58 s.
- Ottosson, U., Ottvall, R., Elmberg, J., Green, M., Gustafsson, R., Haas, F., Holmqvist, N., Lindström, Å., Nilsson, L., Svensson, M., Svensson, S. & Tjernberg, M. (2012). Fåglarna i Sverige – antal och förekomst. Sveriges Ornitologiska Förening, Halmstad.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
- Tøråsen, A. (2008). Skogdua i Hedmark. Kornkråka 38: 39-42.
- Väisänen, R.A., Hario, M. & Saurola, P. (2011). Population estimates of Finnish birds. In: Valkama, J., Vepsäläinen, V. & Lehikoinen, A. 2011: The Third Finnish Breeding Bird Atlas Finnish Museum of Natural History and Ministry of Environment: (cited 17.10.2020) ISBN 978-952-10-7145-4. http://atlas3.lintuatlas.fi/english
- Väisänen, R.A., Lehikoinen, A. & Sirkiä, P. (2018). Monitoring population changes of land bird species breeding in Finland in 1975–2017 (in Finnish with English summary). Linnut-vuosikirja. 2017: 16–31.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av skogdue Columba oenas for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/11857. Nedlastet 09.11.2024
Utvikling
- 2021: LCº livskraftig
- 2015: LC° livskraftig
- 2010: LC livskraftig