1. Rødlista for arter 2021 >
  2. Norge >
  3. Ramalina calicaris

Renneragg Ramalina calicaris (L.) Fr.

Laver

Utført av ekspertkomité for Laver
Publisert: 24.11.2021

Gjelder for Norge.

Arten er ikke vurdert NE for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Renneragg, Ramalina calicaris, ser ut til å være mest utbredt i Europa og østlige Nord-Amerika, men finnes også i Asia (GBIF 2020). I Fennoskandia ellers er den angitt fra de sørlige regionene. Renneragg er sårbar VU i Sverige (ArtDatabanken 2019) og nær truet NT i Finland (Hyvärinen 2019) og arten har hatt "fast plass" på rødlistene i mange år. Renneragg ser ut til å ha to adskilte utbredelsesområder i Norge, ett på søndre Østlandet og ett i Hordaland. Det er én angivelse fra Agder. Imidlertid tyder molekylære data fra de siste årene på at eksemplarer av typiske renneragg er askeragg, R. fraxinea.

Renneragg er oppgitt til å vokse på store edelløvtrær med rikbark i kulturlandskapet, f eks på kirkegårder og store, frittstående trær ellers, ofte på greiner av lønn Acer platanoides (bl.a. Krog et al 1994, ArtDatabanken 2019).

Renneragg er vanskelig å skille fra askeragg, R. fraxinea, og deres systematiske posisjon er ikke avklart. Molekylære undersøkelser av materiale som likner renneragg har vist seg å være askeragg, men ytterligere data kreves. I Sverige regnes det også som usikkert om mye materiale er riktig identifisert (ArtDatabanken 2019), og problemer med identifikasjon av arten er diskutert i litteraturen angående andre land (Arroyo et al. 1995, Wirth 2011).

Renneragg settes fra DD til NE på grunn av at stor usikkerhet om arten i det hele tatt finnes i Norge, og eventuelt hva slags habitat den tilhører (endret kunnskap). Videre molekylære og morfologiske studier behøves både i Norge og ellers i utbredelsesområdet.

Forklaring på kategori

Hvorfor er arten ikke vurdert NE?

Arten er ikke forsøkt rødlistevurdert fordi arten eller artsgruppen den tilhører har uavklart systematikk.

Hvilke arter vurderes?

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra DD til NE siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Endret (ny eller annen) kunnskap.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst

  • Grønlandshavet

    Ingen

  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen

  • Barentshavet sør

    Ingen

  • Norskehavet

    Ingen

  • Nordsjøen

    Ingen

  • Jan Mayen

    Ingen

  • Finnmark

    Ingen

  • Troms

    Ingen

  • Nordland

    Ingen

  • Trøndelag

    Ingen

  • Møre og Romsdal

    Ingen

  • Sogn og Fjordane

    Ingen

  • Hordaland

    Kjent

  • Rogaland

    Ingen

  • Vest-Agder

    Ingen

  • Aust-Agder

    Ingen

  • Telemark

    Kjent

  • Vestfold

    Kjent

  • Buskerud

    Ingen

  • Oppland

    Ingen

  • Hedmark

    Ingen

  • Oslo og Akershus

    Kjent

  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Sterkt endret mark
Sterkt endret mark

Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 33 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Arroyo, R/ Seriña, E/ Manrique, E 1995: Ramalina elegans (Lichenes, Ramalinaceae) a taxon which has been mistaken for Ramalina calicaris and R. fastigiata in the Iberian Peninsula. - Cryptogamic Botany 5(1): 22-27.
  • ArtDatabanken 2019. Artfakta Ramalina calicaris. https://artfakta.se/naturvard/taxon/ramalina-calicaris-1349
  • Hyvärinen, E., Juslén, A., Kemppainen, E., Uddström, A. & Liukko, U.-M. (eds.). (2019). The 2019 Red List of Finnish Species. Ympäristöministeriö & Suomen ympäristökeskus. Helsinki. 704 s.
  • Krog, H., Østhagen, H. & Tønsberg, T. (1994). Lavflora. Norske busk- og bladlav.
  • Wirth, V. 2011: Anmerkungen zur aktuellen Verbreitung von Ramalina calicaris in Deutschland. [Notes on the recent distribution of Ramalina calicaris in Germany]. - Herzogia 24: 367-369.

Sitering

Haugan R, Holien H, Hovind AA, Ihlen PG og Timdal E (24.11.2021). Laver: Vurdering av renneragg Ramalina calicaris for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/11593. Nedlastet 22.11.2024

Logobilde for artssiden

Utvikling

  • 2021: NE ikke vurdert
  • 2015: DD datamangel
  • 2010: LC livskraftig

Videre lesning