Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Kristtorn Ilex aquifolium er et langlevd tre med frøreproduksjon. Fruktene (steinfrukter) spres med fugl. Generasjonstida er satt til 33 år (mye kortere enn den reelle generasjonstida for denne arten), dvs. en vurderingsperiode på 100 år. Kristtorn har et vidt spenn mhp. jordsmonn (pH/baseinnhold) og er også salttolerant. Derimot er den noe lyskrevende og finnes ofte på gjengroende beitemark, i skogkanter og lysåpen skog og liknende steder. Arten danner bestander, men finnes også ofte som spredte smågrupper og individer i ulike vegetasjonstyper. I Norge finnes den hovedsakelig i et smalt belte langs kysten fra AA Tvedestrand til MR Smøla. I Hordaland går den langt inn i Hardangerfjorden. Det er noen få strøforekomster rundt ytre Oslofjord (bl.a. i Øf Hvaler: Brekke, Ak Frogn: Løkkedal, Vf Tjøme: Vasskalven og Larvik: Ula, og Te Kragerø: Hestangen og Store Kirkeholmen).

Disse kan enten være fuglespredt fra plantete kristtorn eller en del av en ustabil utbredelsesgrense der planten kommer og går; de er ikke regnet med i vurderingen (heller ikke i utbredelsen).

Det er trolig at kristtorn vil ha fordel av et varmere og fuktigere klima; dens begrensning i Norge er bl.a. låge vintertemperaturer. Se Fægri (1960).

Kristtorn er vidt utbredt i Europa.

Arten har vært gjenstand for flere inventeringer (se Lindmo et al. 1991, Svalastog & Høiland 1991) og forslag til verneplaner (Angell-Petersen 1991).

Myking & Skrøppa (2001) vurderer den som "utsatt" og foreslår tiltak for bevaring. G. Gaarder (pers. komm.): "Kristtorn er svært populært å spise [for hjortedyr!] vinterstid og det er nå vanlig (f eks i ytre Sunnhordland) å finne småplanter i skogen og spredte store trær, mens mellomstadiene mangler. Småtrærne kan bære preg av gjentatt nedbeiting, og de store trærne mangler blader under ca 2 meter." Arten har altså trolig en viss tilbakegang. Det er ikke dokumentert at dens utbredelsesområde, antall forekomster eller antall individer er i tilbakegang i et omfang som oppfyller kravet til nær truet (tilsvarende en populasjonstilbakegang på mer enn 15% i løpet av tre generasjoner, til tross for lang vurderingsperiode).

De siste tiårene har trolig antall individer heller økt, i takt med gjengroing av kulturlandskapet. Arten finnes i en rekke verneområder (Myking & Skrøppa 2001).

Kristtorn vurderes som livskraftig (LC).

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den har en etablert populasjon i vurderingsområdet. Det vil si at den er eller har vært dokumentert eller antatt etablert med fast reproduserende populasjon uten opphav i introduserte individer.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Ingen
  • Troms

    Ingen
  • Nordland

    Ingen
  • Trøndelag

    Ingen
  • Møre og Romsdal

    Kjent
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Ingen
  • Vestfold

    Ingen
  • Buskerud

    Ingen
  • Oppland

    Ingen
  • Hedmark

    Ingen
  • Oslo og Akershus

    Ingen
  • Østfold

    Ingen
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • < 1 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • < 1 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 33 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Angell-Petersen, I. (1991). Barlind og kristtorn i Øst-Norge. Utkast til verneplan. DN-rapp. 1991-6: 1-59.
  • Fægri, K. (1960). Maps of distribution of Norwegian vascular plants. I. The coast plants.
  • Holmboe, J. (1914). Kristtornen i Norge. Bergens Mus. Aarb. 1913-7: 1-91, kart.
  • Lindmo, S., Salvesen, P.H. & Skogen, A. (1991). Verneverdige forekomster av barlind og kristtorn i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Univ. Bergen, Bot. Inst. Rapp. 50: 1-125.
  • Myking, T. & Skrøppa, T. (2001). Bevaring av genetiske ressurser hos norske skogstrær. Aktuelt fra skogforskningen. 2001-2: 1-44.
  • Svalastog, D. & Høiland, K. (1991). Verneverdige lokaliteter for barlind og kristtorn på Østlandet vest t.o.m. Aust-Agder. NINA Oppdragsmelding. 64: 1-58.

Sitering

Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24.11.2021). Karplanter: Vurdering av kristtorn Ilex aquifolium for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/11013. Nedlastet 22.11.2024