Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.

  • RE
    Regionalt utdødd
  • CR
    Kritisk truet
  • EN
    Sterkt truet
  • VU
    Sårbar
  • NT
    Nær truet
  • DD
    Data- mangel
  • LC
    Livs- kraftig
  • NA
    Ikke egnet
  • NE
    Ikke vurdert
Alt om kategoriskalaen

Ekspertenes oppsummering

Utbredelse og økologi:

Praktærfugl (Somateria spectabilis) er en utpreget arktisk art som nærmest Norge hekker på Svalbard og i Russland øst for Kvitsjøen. Den forekommer ved småvann, myrområder og elver på tundraen. Føden består av bløtdyr, krepsdyr, akvatiske insekter og planteføde. Arten er observert reproduserende i Norge, men er ikke betraktet å ha "etablert reproduserende" bestand. Praktærfuglen overvintrer i kystområder sør for hekkeplassene. I Norge kan den påtreffes langs hele kysten, men den er mest tallrik fra Nordland og nordover. Vinterbestanden i Norge utgjør mer enn 2 % av global populasjonsstørrelse.

Bestand og bestandsutvikling:

Vurderingsperioden for praktærfugl er 33 år (grunnet artens generasjonslengde på 11 år (Bird et al. 2020)).

Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være færre enn 10 individer (Shimmings & Øien 2015).

Det første hekkefunnet i fastlands-Norge ble gjort ved Trondheim, Sør-Trøndelag i 1957, og spredte hekkefunn er dokumentert etter dette (Haftorn 1971; Gjershaug et al. 1994).

Det er flere indikasjoner på hekkeforsøk i Nord-Norge de siste 10 år, men ingen som så vidt oss bekjent er dokumentert (www.artsobservasjoner.no).

Praktærfuglen vurderes ikke for rødlisting som hekkefugl i Norge fordi den ikke har en etablert hekkebestand her (dvs. minst 10 reproduserende individer i minst 10 år).

Det er estimert at 70 000-100 000 individer overvintrer langs norskekysten (Nygård et al. 1988).

Den globale bestanden er estimert til 800 000-900 000 (BirdLife International 2020).

Vinterbestanden langs norskekysten utgjør på bakgrunn av dette over 2 % av den globale bestanden. Den norske vinterbestanden i perioden 1980-1993 var antatt å være relativt stabil (Nygård 1994), men data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl/SEAPOP for perioden 2006-2020 indikerer en bestandsnedgang på ca. 10 % i Troms og Finnmark (G.H. Systad, pers. medd.).

Om dette skyldes en endring i overvintringsområder eller en reell nedgang er ikke kjent. I Europa er det estimert at antall overvintrende individer er i intervallet 377 000-607 000, og at vinterbestanden er stabil (BirdLife International 2017).

Konklusjon:

Praktærfugl (Somateria spectabilis) kvalifiserer for rødlistevurdering siden vinterbestanden i Norge er mer enn 2 % av global populasjonsstørrelse. Arten vurderes som livskraftig LC, fordi bestandsnedgangen anses å være under 15 % de siste tre generasjoner. Det er behov for kunnskap om vinterbestandsutviklingen i årene framover. I Rødlista fra 2015 ble ikke arten vurdert.

Forklaring på kategori

Hvorfor er denne arten vurdert?

Denne arten er rødlistevurdert fordi den er en regelmessig gjest. Det vil si at den ikke er fast reproduserende, men mer enn 2 % av global populasjon oppholder seg regelmessig innenfor vurderingsområdet i deler av sin års-/livssyklus.

Hvilke arter vurderes?

Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?

Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.

Les om kriteriene her

Årsak til endring av kategori

Kategorien for denne arten er endret fra NA til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Ikke vurdert: NA/NE art 2015.

Vurderingsområde og artens utbredelse

Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.

Regioner og havområder

En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.

Geografisk distribusjon

  • Region Forekomst
  • Grønlandshavet

    Ingen
  • Barentshavet nord og Polhavet

    Ingen
  • Barentshavet sør

    Ingen
  • Norskehavet

    Ingen
  • Nordsjøen

    Ingen
  • Jan Mayen

    Ingen
  • Finnmark

    Kjent
  • Troms

    Kjent
  • Nordland

    Kjent
  • Trøndelag

    Kjent
  • Møre og Romsdal

    Kjent
  • Sogn og Fjordane

    Kjent
  • Hordaland

    Kjent
  • Rogaland

    Kjent
  • Vest-Agder

    Kjent
  • Aust-Agder

    Kjent
  • Telemark

    Kjent
  • Vestfold

    Kjent
  • Buskerud

    Kjent
  • Oppland

    Ingen
  • Hedmark

    Ingen
  • Oslo og Akershus

    Kjent
  • Østfold

    Kjent
Barentshavet sør Barentshavet nord og Polhavet Norskehavet Grønlandshavet Nordsjøen Oslo og Akershus kyst Buskerud kyst Jan Mayen kyst Bjørnøya kyst Svalbard kyst Finnmark kyst Vest-Agder kyst Aust-Agder kyst Telemark kyst Troms kyst Møre og Romsdal kyst Rogaland kyst Trøndelag kyst Nordland kyst Hordaland kyst Vestfold kyst Østfold kyst Sogn og Fjordane kyst Finnmark Troms Nordland Trøndelag Møre og Romsdal Hedmark Oppland Østfold Sogn og Fjordane Hordaland Vest-Agder Rogaland Aust-Agder Telemark Buskerud Oslo og Akershus Vestfold Svalbard Jan Mayen

Habitat

Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.

Artens hovedhabitat Alle habitat
Foto som viser Arktisk
Arktisk

Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.

Foto som viser Fjell
Fjell

Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.

Foto som viser Berg og ur
Berg og ur

Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.

Foto som viser Skog
Skog

Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.

Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.

Foto som viser Ferskvann
Ferskvann

Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.

Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.

Foto som viser Fjæresone
Fjæresone

Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.

Foto som viser Flomsone
Flomsone

Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0

Foto som viser Snø og is
Snø og is

Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen

Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .

Foto som viser Kyst
Kyst

Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.

Foto som viser Saltvann
Saltvann

Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.

Foto som viser Semi-naturlig mark
Semi-naturlig mark

Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.

Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.

Foto som viser Våtmark
Våtmark

Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.

Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.

Detaljer

Populasjonsandel

En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.

Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:

  • 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
  • 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
  • 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse

Generasjonstid

Artens generasjonstid er satt til 11 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.

Referanser

  • Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
  • BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
  • BirdLife International (2020) Species factsheet: Somateria spectabilis. Downloaded from http://www.birdlife.org on 08/10/2020
  • Gjershaug, J. O. et al. (red.). (1994). Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
  • Haftorn, S. (1971). Norges fugler. Universitetsforlaget.
  • Nygård, T. (1994). Det nasjonale overvåkingsprogrammet for overvintrende vannfugl i Norge 1980-93. NINA Oppdragsmelding 313: 1-83.
  • Nygård, T., Larsen, B.H ., Follestad, A. & Strann, K.-B. (1988). Numbers and distribution of wintering waterfowl in Norway. Wildfowl 39 (1): 64-176.
  • Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.

Sitering

Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av praktærfugl Somateria spectabilis for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1032. Nedlastet 21.11.2024