- Rødlista for arter 2021 >
- Norge >
- Somateria spectabilis
-
Rødlista for arter 2021 keyboard_arrow_right
- Resultater Rødlista 2021 keyboard_arrow_right
- Artsgruppene keyboard_arrow_right
- Fordypning keyboard_arrow_right
- Rødlista - hva, hvem, hvorfor? keyboard_arrow_right
- Ekspertkomitéene keyboard_arrow_right
- Metode keyboard_arrow_right
- Kunnskapsgrunnlaget keyboard_arrow_right
- Lanseringskonferansen 2021 keyboard_arrow_right
- Rødlista for arter 2027 keyboard_arrow_right
- Norske arter på internasjonale rødlister keyboard_arrow_right
Vurdering av praktærfugl Somateria spectabilis (Linnaeus, 1758)
Utført av ekspertkomité for Fugler
Publisert: 24.11.2021
Arten er vurdert til livskraftig LC for Norsk rødliste for arter 2021.
-
RERegionalt utdødd
-
CRKritisk truet
-
ENSterkt truet
-
VUSårbar
-
NTNær truet
-
DDData- mangel
-
LCLivs- kraftig
-
NAIkke egnet
-
NEIkke vurdert
Ekspertenes oppsummering
Utbredelse og økologi:
Praktærfugl (Somateria spectabilis) er en utpreget arktisk art som nærmest Norge hekker på Svalbard og i Russland øst for Kvitsjøen. Den forekommer ved småvann, myrområder og elver på tundraen. Føden består av bløtdyr, krepsdyr, akvatiske insekter og planteføde. Arten er observert reproduserende i Norge, men er ikke betraktet å ha "etablert reproduserende" bestand. Praktærfuglen overvintrer i kystområder sør for hekkeplassene. I Norge kan den påtreffes langs hele kysten, men den er mest tallrik fra Nordland og nordover. Vinterbestanden i Norge utgjør mer enn 2 % av global populasjonsstørrelse.Bestand og bestandsutvikling:
Vurderingsperioden for praktærfugl er 33 år (grunnet artens generasjonslengde på 11 år (Bird et al. 2020)).Den norske hekkebestanden ble i 2015 anslått å være færre enn 10 individer (Shimmings & Øien 2015).
Det første hekkefunnet i fastlands-Norge ble gjort ved Trondheim, Sør-Trøndelag i 1957, og spredte hekkefunn er dokumentert etter dette (Haftorn 1971; Gjershaug et al. 1994).
Det er flere indikasjoner på hekkeforsøk i Nord-Norge de siste 10 år, men ingen som så vidt oss bekjent er dokumentert (www.artsobservasjoner.no).
Praktærfuglen vurderes ikke for rødlisting som hekkefugl i Norge fordi den ikke har en etablert hekkebestand her (dvs. minst 10 reproduserende individer i minst 10 år).
Det er estimert at 70 000-100 000 individer overvintrer langs norskekysten (Nygård et al. 1988).
Den globale bestanden er estimert til 800 000-900 000 (BirdLife International 2020).
Vinterbestanden langs norskekysten utgjør på bakgrunn av dette over 2 % av den globale bestanden. Den norske vinterbestanden i perioden 1980-1993 var antatt å være relativt stabil (Nygård 1994), men data fra det nasjonale overvåkingsprogrammet for sjøfugl/SEAPOP for perioden 2006-2020 indikerer en bestandsnedgang på ca. 10 % i Troms og Finnmark (G.H. Systad, pers. medd.).
Om dette skyldes en endring i overvintringsområder eller en reell nedgang er ikke kjent. I Europa er det estimert at antall overvintrende individer er i intervallet 377 000-607 000, og at vinterbestanden er stabil (BirdLife International 2017).
Konklusjon:
Praktærfugl (Somateria spectabilis) kvalifiserer for rødlistevurdering siden vinterbestanden i Norge er mer enn 2 % av global populasjonsstørrelse. Arten vurderes som livskraftig LC, fordi bestandsnedgangen anses å være under 15 % de siste tre generasjoner. Det er behov for kunnskap om vinterbestandsutviklingen i årene framover. I Rødlista fra 2015 ble ikke arten vurdert.Forklaring på kategori
Hvorfor er denne arten vurdert?
Denne arten er rødlistevurdert fordi den er en regelmessig gjest. Det vil si at den ikke er fast reproduserende, men mer enn 2 % av global populasjon oppholder seg regelmessig innenfor vurderingsområdet i deler av sin års-/livssyklus.
Hvilke arter vurderes?Hvorfor er ikke denne arten rødlistet?
Denne arten oppfyller ikke kriteriene for rødlisting. Den vurderes derfor til kategorien livskraftig LC.
Les om kriteriene herÅrsak til endring av kategori
Kategorien for denne arten er endret fra NA til LC siden Rødlista 2015. Endringen kommer på grunnlag av Ikke vurdert: NA/NE art 2015.
Vurderingsområde og artens utbredelse
Vurderingen gjelder for Norge, dvs. Fastlands-Norge og nærliggende øyer, norsk territorialfarvann og norsk økonomisk sone, samt fiskevernsonen rundt Svalbard og fiskerisonen rundt Jan Mayen.
Regioner og havområder
En art er forekommende i et (historisk) fylke eller havområde hvis vesentlige deler av livssyklusen foregår der. Kjent forekomst betyr kjent eller sannsynlig nåværende forekomst. Antatt forekomst brukes om mulig forekomst (basert på eldre observasjoner eller biogeografiske antagelser). Antatt utdødd forekomst brukes når arten muligens har dødd ut lokalt, mens utdødd forekomst betyr at det er overveiende sannsynlighet for at arten har dødd ut i området. Marine arter regnes som forekommende i kystfylker om de opptrer innenfor norsk territorialfarvann ved fylket. Kartet viser den historiske fylkesinndelingen per 1. januar 2018.Geografisk distribusjon
- Region Forekomst
-
Grønlandshavet
Ingen -
Barentshavet nord og Polhavet
Ingen -
Barentshavet sør
Ingen -
Norskehavet
Ingen -
Nordsjøen
Ingen -
Jan Mayen
Ingen -
Finnmark
Kjent -
Troms
Kjent -
Nordland
Kjent -
Trøndelag
Kjent -
Møre og Romsdal
Kjent -
Sogn og Fjordane
Kjent -
Hordaland
Kjent -
Rogaland
Kjent -
Vest-Agder
Kjent -
Aust-Agder
Kjent -
Telemark
Kjent -
Vestfold
Kjent -
Buskerud
Kjent -
Oppland
Ingen -
Hedmark
Ingen -
Oslo og Akershus
Kjent -
Østfold
Kjent
Habitat
Artens habitat er dens viktigste leveområder. I vurderingene er det laget noen predefinerte habitat basert på inndeling etter Natur i Norge (NiN) systemet.
Samlebetegnelse på en rekke naturtyper som forekommer i arktiske områder.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T9 Mosetundra, T10 Arktisk steppe og T28 Polarørken.
Samlebetegnelse for områder over eller nord for tregrensa.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T3 Fjellhei, leside og tundra, T7 Snøleie, T19 Oppfrysingsmark, T22 Fjellgrashei og grastundra og T26 Breforland og snøavsmeltingsområde.
Samlebetegnelse på områder uten jorddekke og områder under tregrensa hvor jorda er for grunn til at det kan vokse skog.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T1 Nakent berg, T2 Åpen grunnlendt mark, T5 Grotte og overheng, T13 Rasmark, T14 Rabbe, T15 Fosse-eng, T16 Rasmarkhei og -eng, T17 Aktiv skredmark, T20 Isinnfrysingsmark, T25 Historisk skredmark og T27 Blokkmark.
Skogarealer, med unntak av treplantasjer, semi-naturlig eng som er tresatt og skog som påvirkes av flom.
Ensbetydende med NiN 2.0 hovedtypen T4 Fastmarksskogsmark.
Samlebetegnelse på naturtyper i ferskvann.
Omfatter alle typene under NiN 2.0 hovedtypegruppene L Ferskvannsbunnsystemer og F Limniske vannmasser.
Samlebetegnelse på området mellom laveste normale fjæremål og høyeste normale flomål, eller øvre grense for regelmessig påvirkning av bølgeslag eller sjøsprøyt.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T6 Strandberg og " T11 Saltanrikingsmark i fjæresonen.
Samlebetegnelse på områder som jevnlig blir satt under vann ved flom, først og fremst langs større elver og langs innsjøer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T30 Flomskogsmark, T18 Åpen flomfastmark og T23 Ferskvannsdriftvoll i NiN 2.0
Snø- og issystemer omfatter økosystemer i og på varig snø og is, inkludert polarisen
Omfatter begge hovedtypene under NIN 2.0 hovedtypegruppe I Snø- og issystemer .
Samlebetegnelse på en rekke kysttilknyttede fastmarkssystemer.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T8 Fuglefjell-eng og fugletopp, T12 Strandeng, T21 Sanddynemark, T24 Driftvoll og T29 Grus- og steindominert strand og strandlinje.
Samlebetegnelse på naturtyper i saltvann, inklusive brakkvann.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppene M Saltvannsbunnsystemer og H Marine vannmasser.
Samlebetegnelse på åpne eller spredt tresatte fastmarkssystemer som er formet og betinget av tradisjonell hevd.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T31 Boreal hei, T32 Semi-naturlig eng, T33 Semi-naturlig strandeng og T34 Kystlynghei.
Samlebetegnelse på fastmarksområder med ny eller sterkt endret overflate, hvor mennesker har fjernet jorda eller forandret størsteparten av den opprinnelige landoverflata.
Omfatter NiN 2.0 hovedtypene T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke, T36 Ny fastmark på tidligere våtmark og ferskvannsbunn, T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon, T38 Treplantasje, T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon, T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng, T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng, T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg, T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg, T44 Åker og T45 Oppdyrket varig eng.
Samlebetegnelse på myr, kilder og andre økosystmer på mer eller mindre vannmettet mark.
Omfatter alle hovedtypene under NiN 2.0 hovedtypegruppen V Våtmarkssystemer.
Detaljer
Populasjonsandel
En art er ikke nødvendigvis begrenset til norske områder. Men populasjonen i norske områder utgjør noen ganger en betydelig andel av den totale populasjonen.
Nåværende populasjonsstørrelse i vurderingsområdet utgjør:
- 50 - 90 % av maksimum populasjonsstørrelse etter år 1900 i samme område
- 5 - 25 % av europeisk populasjonsstørrelse
- 5 - 25 % av global populasjonsstørrelse
Generasjonstid
Artens generasjonstid er satt til 11 år.
Generasjonstid er gjennomsnittsalder for alle reproduserende individ, dvs. foreldre til alle avkom i populasjonen. Om generasjonstiden hos en populasjon har blitt endret som følge av høsting eller lignende skal den naturlige generasjonslengden før høsting benyttes. Generasjonstid og generasjonslengde brukes synonymt.
Referanser
- Bird, J. P., Martin, R., Akçakaya, H.R., Gilroy, J., Burfield, I.J., Garnett, S., Symes, A., Taylor, J., Sekercioglu, Ç.H. & Butchart, S.H. (2020). Generation lengths of the world's birds and their implications for extinction risk. Conservation Biology In Press
- BirdLife International (2017). European birds of conservation concern: populations, trends and national responsibilities. Cambridge, UK: BirdLife International
- BirdLife International (2020) Species factsheet: Somateria spectabilis. Downloaded from http://www.birdlife.org on 08/10/2020
- Gjershaug, J. O. et al. (red.). (1994). Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu.
- Haftorn, S. (1971). Norges fugler. Universitetsforlaget.
- Nygård, T. (1994). Det nasjonale overvåkingsprogrammet for overvintrende vannfugl i Norge 1980-93. NINA Oppdragsmelding 313: 1-83.
- Nygård, T., Larsen, B.H ., Follestad, A. & Strann, K.-B. (1988). Numbers and distribution of wintering waterfowl in Norway. Wildfowl 39 (1): 64-176.
- Shimmings, P. & Øien, I.J. (2015). Bestandsestimater for norske hekkefugler. NOF-Rapport 2015-2.
Sitering
Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av praktærfugl Somateria spectabilis for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/1032. Nedlastet 21.11.2024
Utvikling
- 2021: LC livskraftig
- 2015: NA ikke egnet
- 2010: NA ikke egnet