Flekket kvikkjeger Phrurolithus festivus

Kjennetegn

Flekket kvikkjeger er en liten art, 3 mm lang, og ligner på en maur. Den er mørk med noen hvite prikker og linjer i et karakteristisk mønster på bakkroppen. Den nærbeslekta arten prikket kvikkjeger Phrurolithus minimus ligner, men bakkroppsmønstrene er mer diffuse på denne. Hannene til begge våre arter har et tydelig ryggskjold (skutum) som dekker nesten hele bakkroppens overside. Palpen til flekket kvikkjeger har en meget stor retrolateral tibialapofyse, det vil si utvekst på siste leddet på hannens palp, og den til den sjeldne arten prikket kvikkjeger er også ganske iøynefallende.

Familiekjennetegn er at spinnvortene sitter tett sammen på bakkroppen, og det fremste spinnvorteparet, sett fra undersiden, er kjegleformet. De har de samme familiekarakteristikker som nattjegeredderkopper Liocranidae, nemlig at øyerekkene er mindre enn halvparten så bred som ryggskjoldet på sitt bredeste. Dessuten har de ofte tydelige tegninger på bakkroppen. Familiene skilles fra hverandre blant annet ved at kvikkjegerne har hvite felt/bånd på bakkroppen, mens nattjegeredderkopper ikke har hvite bånd. Kvikkjegerne kan ligne litt på slekten Micaria i familien flatbukedderkopper Gnaphosidae, men mangler metallskinnet sistnevnte slekt har.

Levested og økologi

Flekket kvikkjeger lager ikke fangstnett, men springer rundt i solskinnet på dagtid og jakter og kan minne litt om maur der de løper. Iblant kan man se dem sammen med maur. De kan finnes i varierende habitater, slik som strømateriale i skog og mer åpne lokaliteter, både fuktige og mer tørre. De er mest aktive når det er solskinn. Voksne individer kan påtreffes fra vår til midtsommer, og en del hunner kan også påtreffes senere enn det.