Bioklimatisk utbredelse
Disse diagrammene viser ubredelsen av en torvmose i forhold til bioklimatiske soner og seksjoner på fastlandet og Svalbard, med grunnlag i inndelingen gitt i teksten under.
Innhold
Bioklimatiske soner
Det er skilt ut sju bioklimatiske sonetrinn:
- boreonemoral sone
- sørboreal sone
- mellomboreal sone
- nordboreal sone
- lavalpin sone
- mellomalpin/mellomarktisk sone
- høyalpin/nordarktisk sone
I NiN faller disse inn under den regionale miljøvariabelen Bioklimatiske soner, som gir uttrykk for variasjon fra sør til nord og fra lavt til høyt over havet, relatert til temperaturklimaet (varme).
Bioklimatiske seksjoner
Det er skilt ut seks bioklimatiske seksjonstrinn:
- sterkt oseanisk seksjon (O3)
- klart oseanisk seksjon (O2)
- svakt oseanisk seksjon (O1)
- overgangsseksjon (OC)
- svakt kontinental seksjon (C1)
- klart kontinental seksjon (C2)
I NiN faller disse inn under den regionale miljøvariabelen Bioklimatiske seksjoner, som gir uttrykk for variasjon fra vest mot øst og fra kyst til innland, relatert til fuktighetsklimaet.
Figur 1. Inndelingen av Norge (inkludert Svalbard) i bioklimatiske soner. Kartet for Fastlands-Norge er basert på Moen (1998) og Bakkestuen et al. (2008), med seinere endringer. Den nemorale sonen langs kysten av Agder er inkludert i den boreonemorale sonen som foreslått av Bakkestuen et al. (2008). Den lavarktisje kratt-tundrasonen langs nordkysten av Finnmark er inkludert i den nordboreale sonen, som foreslått av Svalbard-kartet er basert på ekspertvurderinger foretatt av Arve Elvebakk i 2009 for NiN versjon 1.0.
Figur 1. Inndelingen av Norge (inkludert Svalbard) i bioklimatiske seksjoner. Kartet for Fastlands-Norge er basert på Moen (1998) og Bakkestuen et al. (2008). Svalbard-kartet er basert på ekspertvurderinger foretatt av Arve Elvebakk i 2009 for NiN versjon 1.0, med seinere justeringer. Grafisk utforming: Peter Horvath.