Hvorfor skal jeg registrere vanlige arter?
Registering av vanlige arter er viktig fordi det sier noe om endringene i naturmangfoldet over tid. Alle registeringene av vanlige vårtegn som hestehov, linerle og gråspurv, blir til sammen et verdifullt kunnskapsgrunnlag.
Innhold
– Ofte er det mer spennende å registrere arter man sjeldent ser, som asurmeis eller storsalamander. Men det er også viktig å rapportere inn de helt vanlige, kjente artene som hestehov, linerle eller gråspurv, sier Arild Lindgaard, leder for seksjon kart og naturmangfold i Artsdatabanken.
Naturen er ikke statisk, men i stadig endring. Dette kan være et resultat av naturlige prosesser, men det kan også skyldes menneskelig påvirkning. For de som skal forvalte naturen er det helt avgjørende å ha kunnskap som sier noe om status og utvikling både for enkeltarter og større deler av naturmangfoldet.
Ikke registrert – finnes den da?
Hestehoven dukker opp i veikanten etter hvert som vårsola varmer mer og mer. I takt med dette dukker også registreringer av hestehov opp i Artsdatabankens rapporteringstjeneste Artsobservasjoner. Et raskt søk i Artskart viser imidlertid at det gule vårtegnet ikke er registrert i tre av landets kommuner. Betyr det at det ikke finnes hestehov i kommunene Modalen, Værøy eller Karasjok?
– Det at en art ikke er registrert et sted, er ikke det samme som at den ikke finnes. Vi kaller det datamangel. Dette eksemplet viser at det er vanskelig å ha komplette datasamlinger fra alle steder til enhver tid, sier Lindgaard.
Verdifulle data til forvaltningen
Registreringene vanlige naturinteresserte mennesker gjør i Artsobservasjoner er et viktig bidrag til Artsdatabankens arbeid med å kartlegge naturmangfoldet i landet vårt. I løpet av ett år registres 2,5-3 millioner nye observasjoner av arter fra hele landet. Disse dataene brukes av forvaltningen, private aktører og til forskning.
Artsobservasjoner (Artsobs)
- Artsobservasjoner er Artsdatabankens digitale rapporteringstjeneste hvor alle som ønsker det kan rapportere inn arter de finner eller observerer i Norge, på Svalbard, Bjørnøya, Jan Mayen og i de norske havområdene.
- Funn og observasjoner som registreres i Artsobsesrvasjoner blir gjort tilgjengelig for samfunnet blant annet gjennom Artskart.
- Mange funn i Artsobservasjoner blir kvalitetssikret av eksperter. Dette kan for eksempel gjelde rødlistede eller fremmede arter. Kvalitetssikring kan også være nødvendig om artsbestemmelsen er usikker, eller arten er rapportert på uventet sted eller uventet tid av året.
- Kvalitetssikring av data i Artsobservasjoner gjøres av rundt 150 eksperter fra forskjellige biologiske foreninger, som for eksempel BirdLife Norge og Norsk Botanisk Forening (NBF).
Siden oppstarten i 2008 er det registrert nesten 37 millioner funn i Artsobservasjoner. Disse dataene er av stor verdi for samfunnet og blir blant annet brukt når vi gjør risikovurderinger til Rødlista og Fremmedartslista.
Unngår endringsblindhet
Men hvorfor er det så viktig å rapportere at det dukker opp hestehov hver vår, på det samme stedet?
– Isolert sett, så kan det virke meningsløst å rapportere en art som er så kjent som hestehov. Men alle registreringer er data – og dermed kunnskap. Og har vi registreringer over flere år, av den samme arten på samme sted, kan vi se utviklingen og endringer over tid, sier Lindgaard.
Det er nemlig vanskelig å legge merke til endringer i naturen fra ett år til et annet. Endringer i naturen skjer over flere år, kanskje generasjoner. Oppfatningen om hva som er normalen, forflytter seg, slik at endringene over tid ikke oppfattes. Det er dette forskerne kaller endringsblindhet.
– Når vi har registreringer av en art, som for eksempel hestehov, fra ett sted over mange år vil det gi oss et bilde på utviklingen for arten, og dette kan i neste omgang være interessant kunnskap om man ser etter endringer i større deler av naturmangfoldet, sier Lindgaard.