Om Norsk rødliste for arter

Forutsetningen for at en art kan bli vurdert for Rødlista, er at den har reprodusert fast i Norge siden før år 1800. Dersom dette kravet ikke er oppfylt, behandles arten som ikke egnet NA.

Flere arter som er egnet til rødlistevurdering, er likevel behandlet som ikke vurdert NE. Dette kan være fordi arten er ukjent, nyoppdaget eller tilhører en slekt uten representasjon på Rødlista.

Uavhengige fageksperter vurderer hvilke arter som havner på Rødlista. En art blir rødlistet dersom den er utdødd i Norge (regionalt utdødd RE), det mangler nok kunnskap til å vurdere arten opp mot kriteriene (datamangel DD) eller fordi arten oppfyller kravene for nær truet NT eller truet (sårbar VU, sterkt truet EN eller kritisk truet CR) etter vurdering opp mot kriteriene fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN).

Arter blir vurdert som livskraftig LC dersom de ikke oppfyller kriteriene for rødlisting.

Les mer om kategorier og kriterier her

Rødlista er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med 19 ekspertkomiteer fordelt på 30 ekspertkomiteer. Det er ekspertkomitéene som utfører rødlistevurderingene og foreslår rødlistekategori.

Artsdatabanken er ansvarlig for å fastsette den endelige kategorien, men har ingen myndighet til å fatte beslutninger eller å iverksette tiltak som berører arter. Dette er oppgaver som tilligger relevante forvaltningsmyndigheter på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, og til private rettighetshavere. 

Se oversikt over ekspertkomiteene

Fastlands-Norge og norske havområder

• Av de 23 395 artene som er vurdert for Fastlands-Norge og norske havområder, er 4 957 på Rødlista.
• 2 752 av rødlisteartene er truet (sårbar VU, sterkt truet EN eller kritisk truet CR).
• De resterende 18 438 artene er vurdert som livskraftig LC, og står ikke på Rødlista.

Svalbard

• Av de 541 artene som er vurdert for Svalbard, er 116 på Rødlista.
• 67 av rødlisteartene er truet (sårbar VU, sterkt truet EN eller kritisk truet CR).
• De resterende 425 artene er vurdert som livskraftig LC, og står ikke på Rødlista.

Les mer om antall arter på rødlista

Rødlista bidrar til en kunnskapsbasert forvaltning av artsmangfoldet, og er et viktig redskap for å avdekke kunnskapsmangler om arters bestandsutvikling, habitatkrav og faktorer som påvirker artenes rødlistekategori. 

At en art får status som rødlistet er ikke alene grunnlag for forvaltningsprioritet eller vern. Behovet for tiltak inkluderer også en vurdering av faktorer som lovverk, kostnader, sannsynlighet for suksess, biologiske faktorer etc. 

• Rødlista er relevant i forbindelse med Regjeringens overordnede mål om å stanse tapet av biologisk mangfold (stortingsmelding nr. 21 (2004–2005). ).
• Den er også relevant som grunnlag for Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) fra 2009.

Hoveddelen av vurderingsarbeidet ble gjennomført i perioden januar 2020 til mars 2021.

Alle vurderinger og relevante kilder er registrert i en felles database opprettet av Artsdatabanken, Rødlistebasen. I denne databasen registreres også:

• rødlisteartenes fylkesforekomster, habitat og viktige påvirkningsfaktorer
• hvor stor andel av den europeiske og globale bestanden som oppholder seg i Norge (registrert for et stort antall arter)

Artsdatabanken har arrangert to til tre møter, med hver ekspertkomite, for bl.a. å sikre mest mulig standardisering og samordning av kriteriebruk. 

Offentlig innsyn

Før de endelige resultater publiseres, gjennomføres et offentlig innsyn av de foreløpige resultatene. Her oppfordres alle som har ny og relevant kunnskap til å gi sine innspill. Innsynet offentliggjøres i Artsdatabankens kanaler.  

Norsk rødliste for arter ble revidert i 2006, 2010, 2015 og 2021.

Gjeldende revisjon ble lansert 24. november 2021.

Neste revisjon av Rødlista for arter lanseres i 2027.