Rødlista i et internasjonalt perspektiv
Kunnskap om artenes status og utvikling i ulike geografiske regioner er viktig når arter skal forvaltes i et bevaringsperspektiv.
Innhold
Arter kjenner ingen landegrenser, og mange arter er vurdert på rødlister for flere ulike land. Samme art har ikke nødvendigvis den samme kategorien på tvers av rødlister.
Dersom den norske bestanden av arten er veldig liten eller i tilbakegang, kan arten kategoriseres som truet på den norske rødlista selv om utviklingen er stabil på verdensbasis.
Selv om en art har en stabil bestand i Norge, kan den vurderes som truet globalt dersom den påvirkes negativt andre steder i verden.
Er rødlistekategori påvirket av artens bestander i andre land?
Dersom den norske bestanden av en art får tilført individer fra våre naboland, kan rødlistekategorien nedgraderes til en mindre alvorlig kategori. Dette skjer kun i tilfeller der bestandene er stabile i naboland og det finnes egnede habitater i Norge.
Når en art får nedgradert kategori, vises rødlistekategorien med et gradetegn bak. Et eksempel på dette er vurderingen av knoppsvane som har kategorien livskraftig LCº.
Dersom ekspertene vurderer at det ikke er sannsynlig at nabolands bestander kan hjelpe å reetablere arten i Norge, blir ikke kategorien nedgradert.
Størst likheter med Sverige
Den svenske rødlista er den som er mest sammenlignbar med den norske.
Over 16 000 arter på lista er også vurdert i Norge. Av disse har 3700 arter ulik kategori mellom de to listene.
Den vanligste forskjellen er at artene har mer alvorlig rødlistekategori i Norge enn i Sverige, men det kan også være motsatt.
Kveite er et eksempel på en art som er vurdert ulikt på forskjellige lister. Vurderingen er livskraftig i Norge, sterkt truet i Sverige, sårbar i Europa og nær truet på den globale rødlista.
Sjekk status til norske arter på internasjonale rødlister
Rødlistekategori kan variere stort alt etter om arten er vurdert for Norge, Sverige, Europa eller globalt.
Internasjonal metode
IUCN har utarbeidet og forbedret metodikken som ligger bak rødlistevurderingene gjennom mange år, og det er den samme metoden som ligger til grunn for både den globale og de regionale rødlistene.
Vurderingene som er gjort på den norske rødlista er basert på IUCN sine kriteriesett og retningslinjer for regional tilpasning.
Spørsmål og svar
Er noen arter unike for Norge?
Ja. Endemiske arter er arter som bare finnes i Norge.
Arter som har en stor del av den europeiske bestanden sin i Norge kalles norske ansvarsarter.
Hvem lager global og europeisk rødliste?
Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) utarbeider og publiserer den globale rødlista, i tillegg til rødlister for Europa og andre geografiske regioner. Listene blir laget av en rekke eksperter som jobber med ulike artsgrupper.
Hva betyr gradetegn i rødlistekategori?
Gradetegn (LCº, NTº, VUº og ENº) bak kategoriforkortelsen betyr at rødlistekategorien er nedgradert til en mindre alvorlig kategori som følge av mulighet for tilførsel av nye individer fra andre land.
Kan fremmedarter være truet?
På den norske rødlista er det bare fremmedarter som har vært etablert i Norge siden før år 1800 som kan rødlistevurderes.
Arter som er introdusert som fremmedarter i Norge i nyere tid er likevel egnet for rødlistevurdering på den globale rødlista. Eksempelvis er hestekastanje vurdert som høy risiko HI på Fremmedartslista i Norge, men på global rødliste er kategorien sårbar VU.
Siden siteres som
Artsdatabanken, Rødlista i et internasjonalt perspektiv
Hentet fra https://artsdatabanken.no/arter/rodlista-arter/om-rodlista/fordypning/rodlista-i-et-internasjonalt-perspektiv