Sentrale begreper i risikovurderingen

Forekomstareal - og hvordan det beregnes

Forstørr

I risikovurderingen av fremmede arter følger vi Verdens naturvernunion (IUCN) sin fremgangsmåte for å bestemme en arts forekomstareal. Forekomstareal er med andre ord en internasjonal og standardisert størrelse, som kan brukes for alle arter.

For å beregne forekomstarealet til en art må man vite hvor mange forekomster en art har.

• En forekomst er en rute på 2 km × 2 km (4 km²) der arten lever, det vil si der den finner mat, skjul, overvintrer eller reproduserer.
• Artens forekomstareal tilsvarer da antall forekomster ganger 4 km².
• Hvis en art har 3 forekomster, har den et forekomstareal på 12 km² (3 forekomster x 4 km²).
• Om de tre forekomstene henger sammen i ett område, eller er spredt over hele landet har ingen betydning, forekomstarealet vil i dette tilfellet uansett være 12 km².

Hvor mange individer av en art som finnes i hver forekomst, eller hvor i ruten arten finnes, spiller heller ingen rolle.

Kartet under er delt inn i 2 x 2 km ruter. Alle ruter der planten skjermleddved Lonicera involucrata er funnet er en forekomst for denne arten, og markert med en lilla rute. Det vil si at skjermleddved har totalt 8 forekomster, og dermed blir forekomstarealet 8 x 4 km²= 32 km² i kartutsnittet.

Forstørr

Produksjonsarealer, arealer som er avsatt til produksjon av bruksarter, blir ikke tatt med når forekomstareal beregnes. En bruksart er en art som brukes til nytteformål i landbruk, hagebruk, hager, grøntanlegg, akvakultur, oppdrett, som kjæle- eller hobbydyr, eller også en art som innføres som mat, fôr eller agn.

Eksempelvis vil produksjonsarealet til sitkagran være plantefeltene der arten er plantet. Disse skal ikke regnes med i forekomstarealet til arten. Om sitkagrana derimot sprer seg til en furuskog eller til et plantefelt med vanlig gran, skal disse regnes med i sitkagrans forekomstareal.

I risikovurderingen brukes forekomstarealet til å estimere artens ekspansjonshastighet (B-kriteriet), og for beregne hvor lenge arten kan opprettholde en levedyktig bestand i Norge (A-kriteriet).

Ekspansjonshastigheten - og hvordan den beregnes 

Forstørr

Ekspansjonshastigheten til en art bestemmes av antallet nye forekomster over tid, uavhengig av om nye forekomster dukker opp like ved eller langt fra der arten finnes i dag.

Nye forekomster av en art kan være et resultat av alle former for spredning, både naturlig spredning og spredning som skyldes menneskelig aktivitet. Dette betyr at ekspansjonshastigheten kan være mye større enn artens naturlige egenspredning.

Når ekspansjonshastigheten beregnes er det perioden med størst økning i forekomstarealet som skal legges til grunn. Hvis ekspansjonen forventes å bli større i framtida, enn den har vært, kan også fremtidige estimat for forekomstareal brukes.

Måleenheten for ekspansjonshastighet er meter per år. Dette betyr at økningen i forekomstareal regnes om til økning i meter per år.

Hvordan denne omregningen er gjort kan du lese mer om i Retningslinjer for økologisk risikovurdering av fremmede arter (.pdf)

---

Hva er norsk natur i risikovurdering av fremmede arter

Alle har et forhold til norsk natur – til myra, skogen, fjellet eller havet. Når Artsdatabanken bruker begrepet norsk natur i arbeidet med risikovurdering av fremmede arter har det imidlertid en spesiell betydning.

I retningslinjene for risikovurdering defineres norsk natur slik: 

"Norsk natur omfatter enhver del av Norge som er utendørs (inkludert sterkt endra natur) samt rødlistevurderte arter som forekommer der; for bruksarter regnes ikke deres produksjonsareal til norsk natur".

I praksis så betyr dette at produksjonsarealet til for eksempel eple ikke regnes som en del av norsk natur, mens det samme arealet vil være norsk natur for en fremmed soppart som har infisert epletrærne. Dette er fordi produksjonsarealet, og dermed norsk natur, er artsspesifikt og definert ut ifra bruksarten.

Merk at begrepet ikke er basert på Natur i Norge (NiN).