Planteriket utgjør det nest største av de fem rikene som sammen utgjør Eukaryota, og er det tredje største riket i Norge. Det er kjent om lag 320 000 plantearter på verdensbasis, og drøyt 4 700 arter fra Norge. De norske artene er fordelt på ti rekker, hvorav de dekkfrøede plantene (Magnoliophyta) utgjør den største med drøyt 2 300 norske arter. Bladmosene (Bryophyta) utgjør den nest største rekken med nesten 900 arter.
Innhold
Bladmosene Bryophyta, her representert med storbjørnemose Polytrichum commune, omfatter nesten 900 kjente arter i Norge.
Planteriket omfatter både encellede og flercellede organismer og inkluderer både marine, limniske og terrestriske arter. Nitti prosent av artene inngår imidlertid i gruppen landplanter (Embryophyta), som omfatter flercellede og for det aller meste terrestriske arter. De fleste planter har klorofyll og får energien sin gjennom fotosyntese.
Unntaket er noen få artsgrupper som har mistet klorofyllet sekundært og som lever som parasitter på andre organismer. Man antar at planteriket har opphav i en encellet eukaryot organisme uten klorofyll, som tilegnet seg klorofyll ved at den tok opp i seg en cyanobakterie og inngikk symbiose med den. Et viktig karaktertrekk ved plantene er at celleveggene består av polysakkaridet cellulose.
Fra Norge er det kjent drøyt 4 700 planter, noe som utgjør bare litt over halvparten av alle artene vi antar finnes her. Bildet viser fruktstanden til firblad Paris quadrifolia.
Planteriket omfatter ti rekker i Norge, hvorav de dekkfrøede plantene (Magnoliophyta) er den desidert største med godt over 2 000 arter. Et annet navn på de dekkfrøede plantene er blomsterplantene, og gruppen omfatter alle planter som har blomster, men inkluderer ikke grupper som moser, bregner og nåletrær.
De største planterekkene i Norge utenom Magnoliophyta er bladmosene (Bryophyta) og levermosene (Marchantiophyta) med henholdsvis rundt 900 og 300 arter, og grønnalgene (Chlorophyta), rødalgene (Rhodophyta) og kransalgene (Carophyta) med henholdsvis rundt 500, 300 og 300 arter.
Flertallet av de dekkfrøede plantene er dyrepollinert, og samspillet mellom blomsterplantene og deres pollinatorer har vært en ekstremt viktig evolusjonær drivkraft som har ledet til enorm diversifisering hos både plantene og pollinatorene. Dette antas å være hovedårsaken til at de dekkfrøede plantene utgjør så mange flere arter enn de andre planterekkene.
En annen faktor som driver opp artstallet er såkalte apomiktiske småarter. Flere plantegrupper formerer seg hovedsakelig aseksuelt, og innenfor disse gruppene kan det oppstå hundrevis av genetisk adskilte kloner som knapt kan skilles på utseende, men som biologisk sett er å anse som separate arter. Viktige plantegrupper med svært mange apomiktiske arter i Norge er bl.a. svevene (Hieracium), løvetennene (Taraxacum) og nyresoleiene (Ranunculus auricomus agg.).