Oppsummerte resultater
I Rødlista for naturtyper 2018 er våtmarker, semi-naturlige naturtyper og marine naturtyper blant de mest truede. De viktigste faktorene som påvirker disse naturtypene negativt, er endringer i arealbruk, opphør av tradisjonell bruk, fysiske inngrep og klimaendringer.
Antall vurderte
naturtyper
258
Naturtyper som
står på rødlista
123
Naturtyper som er
vurdert til truet
74
Hovedfunn i Rødlista
Av 258 vurderte naturtyper i Fastlands-Norge, havområdene og på Svalbard, er 48 prosent rødlistet.
Åtte naturtyper er kritisk truet, 23 sterkt truet og 43 sårbare. Ingen naturtyper er gått tapt de siste 50 årene, men mange står i fare for å forsvinne.
Hvorfor blir naturtyper rødlistet?
Hver naturtype vurderes etter internasjonale kriterier som sier noe om risikoen for at naturtypen forsvinner. I Norge skyldes rødlisting oftest forringelse og arealtap, særlig fra landbruk, utbygging og klimaendringer.
Hvor finnes de truede naturtypene?
De truete og nær truet naturtypene fordeler seg relativt jevn over fylkene, med færrest truete eller nær truete naturtyper i Vestfold og Oslo og Akershus (50) og flest i Trøndelag (76).
På Svalbard med sjøområder finner vi 25 truete eller nær truete naturtyper.
Stor naturvariasjon gir høyere antall truete naturtyper
Mange steder i Norge har vi skarpe gradienter og kort avstand mellom ulike naturtyper som følge av skiftende geografi og topografi.
Forklaringen på at Trøndelag har høyest antall naturtyper på Rødlista er stor naturvariasjon fra fjord til fjell. Det betyr ikke nødvendigvis at Trøndelag har den mest negative utviklingen.
Vi finner mye av den samme naturen i innlandsfylkene Hedmark og Opland, men her mangler de marine typene.
Geografiske områder som inngår
Vurderingane av naturtypar omfattar norske areal på den nordlege halvkula. Det blir utført eigne vurderingar for Svalbard.
Noreg blir i denne samanhengen definert som følgjande areal:
- Fastlands-Noreg: fastlandet samt nærliggjande øyer
- havområda rundt Noreg sitt fastland: Noreg sitt territorialfarvatn, dvs. sjøområda innanfor territorialgrensa og norsk økonomisk sone på 200 nautiske mil
- Svalbard: Spitsbergen og øyene omkring, samt Bjørnøya og Hopen
- fiskevernsona rundt Svalbard på 200 nautiske mil
- Jan Mayen
- fiskevernsona rundt Jan Mayen på 200 nautiske mil
For Svalbard er det gjort eigne vurderingar for alle typar som høyrer til natursystem (unnateke djuphav), mens det for landform ikkje er gjort separate vurderingar for Svalbard. Det er ikkje gjort vurderingar for ferskvatn på Svalbard.