1. Arter på nett
  2. Rettvinger Orthoptera
  3. Markgresshopper Caelifera
  4. Acrididae
  5. Acrididae1

Klapregresshoppe Psophus stridulus (Linnaeus, 1758)

Forrige Opp Neste

Klapregresshoppen er lett kjennelig på de signalrøde bakvingene. Arten har fått sitt norske navn etter den klaprende lyden som hannen produserer når den flyr. Klapregresshoppe finnes på varme, soleksponerte lokaliteter på Øst- og Sørlandet. Den er sjelden, og synes å være i tilbakegang.

Klapregresshoppe.
Creative Commons Attribution Share-alike | Inger Johanne Aag

Hann av klapregresshoppe Psophus stridulus

Størrelse

Kroppslengde hann 23–25 mm. Kroppslengde hunn 26–40 mm.

Kjennetegn

Middels stor, klumpete art. Hannen er ensfarget mørkebrun til svart mens hunnen også kan være mer gråbrun, gulbrun eller rødbrun. Bakbeina har oftest 2–3 hvitaktige tverrbånd. Bakvingene er signalrøde med brunsvart tupp. Ryggskjoldet har en kraftig, hvelvet midtkjøl som ikke er gjennomskåret av tverrfurer. Sidelister mangler. Hannens vinger når et stykke forbi bakkroppsspissen, mens hunnens vinger er betraktelig kortere.

Klapregresshoppe.
Creative Commons Attribution Share-alike | Inger Johanne Aag

Meget lys hunn av klapregresshoppe Psophus stridulus

Forvekslingsarter

De røde bakvingene er et sikkert kjennetegn. I felt kan arten også kjennes igjen på hannens klaprende lyd i flukt.

Totalutbredelse

Utbredt fra Pyreneene og Frankrike gjennom Sentral-Europa til sørlige deler av Nord-Europa. Ikke påvist i Danmark eller på de Britiske øyer. Østover strekker utbredelsen seg gjennom det meste av Asia og Palaearktis. Arten er kjent fra både Mandsjuria, Mongolia og Korea. Den betraktes som uvanlig over det meste av utbredelsesområdet.

Utbredelse i Norge

Utbredt men lokal i Sørøst-Norge. Arten finnes langs kyststripa fra Østfold til Aust-Agder, og inne i landet i Søndre Hedmark, Buskerud og Telemark. Den later til å være i tilbakegang. Rundt Oslofjorden er arten truet av utbygging og annen ødeleggelse av lokalitetene, mens innover i landet utgjør endringer i kulturlandskapet, med redusert slått og beite og påfølgende gjengroing, den største trusselen.

Klapregresshoppe.
Creative Commons Attribution | Lars Ove Hansen

Hunn av klapregresshoppe Psophus stridulus

Levested og økologi

Arten trives på varme, soleksponerte lokaliteter. Rundt Oslofjorden finnes den på knauser og lune, litt snaue enger, gjerne på kalkgrunn. I innlandet foretrekker den varme sørvendte skråninger. Den profiterer sannsynligvis en del på slått og beite. Eggene overvintrer, og de nyklekte nymfene kan påtreffes i mai. De er avhengig av høy temperatur for utviklingen. De voksne individene kan finnes fra slutten av juli og utover til slutten av september. Hannen er en god flyger og kan tilbakelegge forholdsvis lange avstander. Han produserer en kraftig klaprende lyd mens han flyr ved å slå vingene mot hverandre, derav navnet klapregresshoppe. Hunnen flyr ikke, men kan foreta lange hopp hvor vingene bidrar.

Sang

Vimeo video: Psophus stridulus vingelyd

Psophus stridulus vingelyd

Hannen produserer lyd ved å slå vingene mot hverandre mens han flyr. Lyden består av en karakteristisk høy, raslende klapring. I hvile kan han også produsere en knirkende lyd ved å gni bakbeinet mot vingen.