Miljøvariabelen beskriver den økende sannsynligheten for tap av biomasse av fastsittende organismer på nakent berg, med økende helning. Den gjelder både på land og i vann.

Krefter som virker nedover, som for eksempel vannerosjon, isskuring, snø- og jordras etc., forstyrrer organismer som vokser på berg. Denne forstyrrelsesintensiteten forsterkes når substratoverflaten blir brattere, ved at det medfører økt fare for at organismene løsner. I slike miljøer har enkelte organismegrupper, som skorpelav, tilpasset seg med å være tett trykket til substratet og ved å ha gode festeanordninger. Forstyrrelsesintensiteten gjelder til berget er omtrent vertikalt, dvs. at artssammensetningen endrer seg sterkt ved omtrent 80˚ helning (grensen er basert på skjønn). Har berget en helning med en vinkel på mer enn 90° og et hulrom som strekker seg opp til 5 m innover, benyttes og GS Grottebetinget skjerming til å beskrive variasjonen. Her finner fortsatt helningsbetinget forstyrrelse sted, men det anses også at andre mekanismer er viktigere.

Basistrinn

Kunnskapsbehov

Det er behov for å sammenstille artslistedata for moser og lav på nakent berg for å sammenlikne basistrinnene 0, a og b på den ene siden, og overgangstrinnet + på den andre. Dette for å finne ut mer om inndeling av nakent berg. Det spesielt behov for nøyaktig beskrivelse av variasjonen i artssammensetningen der berget heller mellom 60˚ og 90˚. Kunnskapsgrunnlaget for variasjon i artssammensetning relalert til HF i akvatiske systemer er også mangelfull.