TE Torvproduserende evne beskriver torvmarkas evne til å produsere og akkumulere torv.

Akkumulering av torv finner sted når produksjonen av organisk materiale er større enn nedbrytningen. Hvorvidt torvakkumulering finner sted i en torvmark, og i så fall med hvilken hastighet det skjer, bestemmes av et stort og komplekst sett av miljøvariabler. Blant de viktigste er temperatur og fuktighetsforhold i vekstsesongen, og grad av forstyrrelser som isskuring, metanutslipp, med mer.

Arter på myr har ulik produktivitet, og fører i ulik grad til opphopning av torv. Særlig på nedbørsmyr, og til dels på jordvannsmyr, er det stor variasjon i torvakkumulerende arter på fin skala. Dette skyldes først og fremst variasjon i hvilke arter som dominerer bunnsjiktet, også mellom steder med tilnærmet like miljøforhold. De bakenforliggende årsakene til denne finskala-variasjonen er ikke helt klarlagt, men det er godt dokumentert at dominansforholdene på myr endrer seg over tid, og at det sannsynligvis finnes en fin balanse mellom de ulike artsgruppene.

På en åpen myr er det først og fremst graden av torvmosedominans, og produktiviteten til de dominerende artene som bestemmer mengden organisk materiale som akkumuleres på hvert sted.

Gradienten i TE Torvproduserende evne er dermed også en gradient i artssammensetning fra steder med normal torvproduserende evne til steder der ingen torvakkumulering finner sted. Denne artssammensetningsgradienten er vel dokumentert, og analyser av artslistedatasett viser at den representerer en gradientlengde i overgang av én økologisk avstandsenhet (ØAE).

TE Torvproduserende evne er inkludert som en LKM for å gi mulighet for å beskrive en veldokumentert og lett observerbar gradient i artssammensetning. Dette til tross for at begrepet er et uttrykk for vegetasjonens produktivitet, og ikke egentlig en underliggende kompleks miljøvariabel. Gradienter som denne utvider dermed LKM-begrepet på samme vis som reine suksesjonsgradienter som LA Langsom primær suksesjon.

Basistrinn