Mørk jordhumle er den største og kraftigste av jordhumlene og har mørkere, mer oransjefargete bånd på krage og bakkropp enn de andre jordhumlene. Arten ble i Norge påvist for første gang på 1950-tallet og har ekspandert nordover de siste årene. Den er nå svært vanlig i bynære strøk i Sør-Norge og Trøndelag. Arten brukes hyppig som bestøver i veksthus.

Dronning og arbeidere

Dronning av mørk jordhumle Bombus terrestris på ormehode, Møringa ved Horten, Vestfold.

Dronningen av mørk jordhumle er stor (lengde ca. 21 mm) og har jevn og tett behåring på mellomkroppen. Den har et mørkt gulaktig kragebånd, som varierer i bredde fra bredt til meget smalt eller mangler helt. Kragebåndet er kort og når vanligvis bare ned til vingefestene. Resten av mellomkroppen er svart. Bakkroppen er svart på T1, T2 er gulaktig, T3 er svart og resten av bakkroppen er hvit eller beige. Arbeidere ligner på dronningen, men har mindre jevn behåring og er vanligvis betydelig mindre. 

Hanner

Hannene av mørk jordhumle ligner oftest dronningen i fargetegninger, men kragebåndet når et stykke nedenfor vingefestene og pelsen er mindre jevn. Ansiktet har mørk behåring. Hanner kan en sjelden gang være svært lyse på mellomkropp og bakkropp, som lys jordhumle, men har alltid mørk ansiktsbehåring. Normale hanner er svært vanskelige å skille fra kilejordhumle.

Utbredelse

Mørk jordhumle er utbredt i Europa og østover til Kasakhstan og Turkmenistan. Den er introdusert til en rekke land som for eksempel Kina, Japan, Chile, Argentina, Mexico, Sør-Afrika, Tasmania og New Zealand. I Norge ble mørk jordhumle funnet for første gang i Oslo i 1951, og på 1970-tallet var den bare kjent utbredt lengst sør i landet ved Oslofjorden og opp til Hamar. Den har i senere tid spredt seg nordover til Trøndelag, og er nå en av de vanligste humleartene, særlig i bynære strøk, på Østlandet og rundt Trondheimsfjorden. Det er registrert flere angivelige funn av arten på Vestlandet, i indre dalstrøk i Sør-Norge og i Nord-Norge, som ikke er verifisert. Det er derfor knyttet noe usikkerhet til detaljer omkring artens nåværende utbredelse i Norge. De hittil nordligste bekreftete funnene av arten er fra Narvik (leg. Pierre Rasmont). Ekspansjonen nordover skyldes trolig delvis rømming fra veksthus, siden arten brukes for å bestøve spesielt tomatplanter, og for øvrig er nok arten favorisert av det varmere klimaet i de senere år.

De nordlige bestandene av mørk jordhumle tilhører nominatunderarten B. t. terrestris. I forbindelse med at mørk jordhumle brukes til pollinering i veksthus, er en rekke bol av mørk jordhumle innført fra utlandet i 2013 og 2014. Noen av disse tilhører trolig underarten B. t. dalmatinus Dalla Torre, 1882, som ofte er noe lysere i fargene. Det er usikkert i hvilken grad bestander av denne har etablert seg på friland i Norge som følge av rømminger fra veksthus.

Hann av mørk jordhumle Bombus terrestris, Ås i Akershus.

Levesett

Arten er nå svært vanlig i tettbygde strøk i Sør-Norge og i Trøndelag, og trives i et vidt spekter av naturtyper i kulturlandskapet i lavlandet.

Dette er en av humleartene som er på vingene aller tidligst om våren, og er samtidig den som holder ut lengst utover høsten. De siste årene er det registrert dronninger fra tidlig i mars til midten av november. Lenger sørover i Europa kan mørk jordhumle være vinteraktiv. Mer spesifikt fra Norge er dronninger registrert fra 10. mars til 17. november, arbeidere fra 16. april til 18. oktober, og hanner fra 26. juni til 29. oktober. To hanner ble registrert i Klepp i Rogaland, 5. mai. 2011 (leg. F. Ødegaard), men disse hadde trolig rømt fra et veksthus.

Mørk jordhumle har bol nede i jorda og har gjerne store kolonier på flere hundre individer. En dronning i fangenskap i Norge fikk fram over 4 000 arbeidere (A. Mjelde pers. medd.).

Forvekslingsarter

Kragebånd

Dronninger av lys jordhumle Bombus lucorum (venstre) og mørk jordhumle Bombus terrestris (høyre).

Broddslire

Broddslire (sting-sheath) hos dronning av mørk jordhumle Bombus terrestris.

Dronninger av mørk jordhumle lar seg oftest skille fra de andre jordhumleartene på at den har fløyelsaktig jevn pels på mellomkroppen og en brunoransje fargetone i det gule kragebåndet og båndet på bakkroppen. Kragebåndet er normalt både smalere og mørkere enn hos andre jordhumler (se bilde). Den hvite bakstussen kan også være skittenhvit til beige, mens den er rent hvit hos de andre jordhumleartene. Hunner av mørk jordhumle kan for øvrig skilles fra de andre jordhumlene på broddsliren (se bilde). Enkelte hunner av lundhumle, spesielt arbeidere, kan være snarlike med mørk jordhumle.

Hanner av mørk jordhumle skilles fra hanner av lys jordhumle på at førstnevnte har mørk ansiktsbehåring. Det kan også hanner av kilejordhumle og muligens også kragejordhumle ha, men disse har ofte lengre og mer ujevn kroppsbehåring. Sikker artsbestemmelse av hanner bør støttes av DNA-strekkoding.