Markhumle er svært vanlig i hele landet, også i skogsmark. Den er tidlig ute og er ofte blant de første humlene som får fram arbeidere i mai. Den er karakteristisk og umiskjennelig med sitt tydelige gule kragebånd og sin rødoransje bakstuss.

Dronning og arbeidere

Arbeider av markhumle Bombus pratorum på geitrams, Soknedal i Sør-Trøndelag.

Dronningen av markhumle er liten (lengde ca. 16 mm) og har rufsete svart behåring på mellomkroppen med et bredt sitrongult kragebånd. Bakkroppen er svart med rødoransje bakstuss. Av og til kan den ha en del gult på T1 og T2, oftest som flekker på sidene. Enkelte ganger kan bakkroppen ha et mer eller mindre tydelig gult bånd på T2, noe som for øvrig er mer vanlig lenger sør i Europa. Arbeiderne ligner dronningene, men er ofte svært små.

Hanner

Hanner av markhumle ligner dronningen, men det gule kragebåndet er bredere og går ned foran vingefestene. Noen ganger finnes også en del gule hår på skutellen. Som hos hunnene, kan T1 og T2 ha gule hår som av og til kan danne et bånd. Ansiktet har en gul hårdusk.

Utbredelse

Markhumle er utbredt over hele Europa og i deler av Asia. I Norge finnes den over hele landet, men er ikke vanlig over skoggrensa.

Levesett

Markhumle finnes i mange ulike naturtyper og dominerer både på kulturmark og skogsmark. Den besøker en rekke ulike planter, men er kanskje særlig glad i bringebærblomster. Arten er ute svært tidlig om våren og har en rask livssyklus. Den kan muligens produsere to generasjoner i gunstige sesonger i Sør-Norge, noe som betyr at en dronning av sesongens kull går i gang med å bygge opp en koloni i stedet for å legge seg i vinterdvale.

Det er i Norge registrert dronninger fra 15. mars til 5. september, arbeidere fra 25. april til 25. september og hanner fra 29. mai til 15. september.

Bolet legges under eller på bakken i musebol, i gamle fuglereir, i fuglekasser og i husvegger. Samfunnet består av 50–120 individer.

Markhumle Bombus pratorum på enghumleblom som er en typisk næringsplante for arten, Trondheim i Sør-Trøndelag.

Forvekslingsarter

Dronninger og arbeidere av markhumle kan vanskelig forveksles med andre av våre humler. Hannene ligner derimot litt på hanner av steinhumle og tyvhumle, men hos disse er kragebåndet mye smalere. Hanner av lapphumle og berghumle har vanligvis hele bakkroppen oransjerød unntatt T1, mens hos markhumle er bakkroppen svart på T1–T3. Hanner og hunner av lundgjøkhumle med mye rødt på bakstussen, kan være snarlike markhumle. Hanner av andre arter med rød bakstuss, som gresshumle, enghumle og steingjøkhumle, har ofte noe lysere krage, men hos disse er kragen aldri skarpt gulfarget. Dessuten har disse tre artene mørk behåring i ansiktet.