Status for truete arter i skog

Forstørr

Skog er en naturtype med stor variasjon i struktur og livsmiljø, og med et stort mangfold av arter. Det er knyttet usikkerhet til hvor mange av Norges arter som finnes i skog og det er derfor ikke mulig å anslå med sikkerhet hvor stor andel av de skoglevende artene som er truet.  

Store endringer i kategorier

Som følge av at flere arter er vurdert, har antall truete og nær truete arter i skog økt fra 2015 til 2021. Andelen av truete arter som lever i skog er likevel ikke endret siden 2015.

Mange arter har også endret kategori. Det er flere arter som får en lavere, dvs. mindre alvorlig kategori enn en høyere kategori. For de fleste artene oppgis ny kunnskap eller ny tolkning av eksisterende data som årsak til endring av kategori. Økt kartlegging har ført til mange nye funn av rødlistearter og mange populasjoner er større enn tidligere antatt.

For kun 19 arter er reell endring i populasjonen oppgitt som årsak til endring av kategori.
Et godt eksempel er flammekjuke Pycnoporellus fulgens. Den var i lang tid kun kjent fra Jordstøyp i Larvik (Vestfold) hvor den ble funnet i 1993, men i nyere tid har arten ekspandert kraftig.

Flere arter som tidligere ble vurdert å være i nedgang, har nå enten gått ut av Rødlista eller har fått en lavere kategori som følge av at nedgangen har avtatt eller opphørt.

Av de reviderte artene er:

• 276 skoglevende arter vurdert til en lavere kategori i 2021 enn i 2015.
• 231 reviderte arter, fått en høyere kategori.
• 164 rødlistearter fra 2015 er nå vurdert som livskraftig LC, og står ikke på Rødlista.
• 99 arter som ble vurdert som livskraftig i 2015, er nå inne på Rødlista.
• 289 skoglevende arter er vurdert for første gang i 2021 som har blitt rødlistet.

Fortsatt mange truete arter i skog 

Arealet av skog i Norge er ca. 121 000 km² som utgjør ca. 37 prosent av landarealet (SSB 2021), og av dette er ca. 87 000 km² produktiv skog (Svensson mfl. 2021), det vil si skog der det kan drives skogsdrift med økonomisk utbytte.

Av alle truete arter på Rødlista 2021 finnes 48 prosent (1330) i skog. Det er flest truete skogarter innen gruppene:

• sopper (387 arter)
• biller (232 arter)
• lav (167 arter)
• tovinger (137 arter)

Dette er artsgrupper med et høyt antall skogsarter generelt. Mange av artene er spesialister, gjerne knyttet til unike livsmiljøer som f.eks. læger (liggende dødved), gadd (stående død ved) av ulike treslag og dimensjoner, grove eller hule edellauvtrær.

Noen av livsmiljøene i skog er sterkt konsentrert til bestemte skogtyper, især skog med liten grad av inngrep, samt edellauvskog. Selv om edellauvskog bare utgjør 1 prosent av det produktive skogarealet i Norge, har denne skogtypen et høyt antall truete arter.

Mer gammelskog, mindre naturskog 

Vi antar at så mye som 84 prosent av de truete artene i skog er knyttet til gammelskog, slik gammelskog ble definert i NiN 1.0.

Utviklingen i gammel normalskog

Storaunet og Rolstad (2020) har brukt data fra Landsskogtakseringen for å se på utviklingen i den eldste skogen siden 1990-tallet. Det har vært relativt store endringer i areal av hogstklassene (suksesjonsstadiene) siden 1990-tallet.

Gammel normalskog har økt fra 32 til 42 prosent av produktivt skogareal, en økning på 24 prosent. Det er verdt å merke seg at mye av denne økningen har kommet på lavere boniteter og i lauvskogen.

Skog før og etter 1940

Før 1940 var flatehogst lite i bruk, men skogen var mange steder påvirket av omfattende hogster (dimensjonshogst/plukkhogst) fra andre halvdel av 1800-tallet og framover. Det er tiden som har gått fram til i dag som gjør at Storaunet og Rolstad nå betrakter deler av denne skogen som naturskog.

Naturskog slik det er definert i Storaunet og Rolstad (2020) inkluderer vesentlig større deler av skogen enn Landsskogstakseringens strenge definisjon av naturskog, som kun regner 1,6 prosent av alt skogareal som naturskog (Tomter og Dalen 2018).

Negang i naturskog siden 1990

I 1990 var 57 prosent av den produktive skogen ‘etablert før 1940’. Denne andelen var redusert til 41 prosent i 2016, noe som gir en relativ nedgang på 28 prosent i løpet av 26-årsperioden (Storaunet og Rolstad 2020).

Det er i den grandominert skogen på høy og middel bonitet etablert før 1940 vi ser den største nedgangen fra 1990 til 2016. På Østlandet (Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud og Vestfold) er arealet av denne skogen redusert med 57 prosent. Det er den furu- eller lauvtredominerte naturskogen som har minst tilbakegang, hhv. 20 og 19 prosent (samlet for alle boniteter) (Storaunet og Rolstad 2020).

Konsekvenser for arter

Denne reduksjonen i skog med naturskogskarakter er en stor utfordring for arter som i hovedsak har naturskog som leveområder, og som vil ha problemer med å opprettholde levedyktige populasjoner i produksjonsskog.

Et godt eksempel er lappkjuke Amylocystis lapponica. Arten opptrer først og fremst i skog uten hogstpåvirkning og med lang kontinuitet av dødved. Lappkjuke er vurdert til kategorien sårbar VU i Rødlista 2021.

Mange av soppene i skog er rødlistet på grunnlag av begrenset populasjonsstørrelse som er antatt å være i nedgang, samtidig som populasjonsstrukturen er ugunstig med mange små, fragmenterte delpopulasjoner. Fragmenterte populasjoner og redusert kvalitet på leveområdene er også årsak til at et høyt antall biller og tovinger er rødlistet.

Selv om en del av skogen etablert før 1940 har vokst inn definisjon av naturskog, fører ikke det nødvendigvis til tilsvarende økning i faktiske leveområder for artene som er avhengig av gammelskog.

Det kan fortsatt ta lang tid før denne skogen utvikler de kvalitetene rødlisteartene trenger. I tillegg har mange rødlistearter dårlig sprednings- og/eller etableringsevne som gjør at de kanskje ikke klarer å etablere seg i den nye naturskogen selv om skogen har de rette kvalitetene.

Truede arter i eldre og yngre skog

Mange av de truete artene som lever i gammelskog forekommer også i eldre skog (slik gammelskog og eldre skog er definert i NiN 1 (Halvorsen mfl. 2009)).

Av de truete skoglevende artene finnes anslagsvis

• 61 prosent i eldre skog
• 15 prosent i yngre skog
• 15 prosent i åpen fase

Grensa mellom yngre skog og eldre skog svarer til grensa mellom hogstklassene III (yngre produksjonsskog) og IV (eldre produksjonsskog).

Skogstatistikk viser at skogarealet er svakt avtakende for eldre produksjonsskog (Storaunet og Rolstad 2020).

Flest truete dødvedarter på middels nedbrutt lauvtreved

Ifølge Storaunet og Rolstad (2015) har mengden dødved i produktiv skog økt med nærmere 50 prosent i løpet av den forutgående 30-årsperioden.

Økningen i mengden dødved har for eksempel ført til at duftskinn Cystostereum murrayi og gammelgranskål Pseudographis pinicola, nå har gått ut av Rødlista.

Fortsatt er mengden dødved lav sammenlignet med tilstanden i naturskog. Storaunet og Rolstad (2015) viser f.eks. til at det er tre til seks ganger mer dødved (m3/ha) i urskog eller lite påvirket skog av gran, enn i dagens norske skog i hogstklasse 5. Nesten halvparten (47 prosent) av prøveflatene i Landsskogtakseringen har ikke noe dødved.

Som tidligere nevnt, lever mange av de truete artene i skog på eller i dødved. Det er størst andel truete vedboende arter på middels nedbrutt dødved av:

• bartre, 11 prosent
• boreale lauvtre, 8 prosent
• edel-lauvtre, 8 prosent

Samlet sett er det dermed flere truete arter som lever i og på middels nedbrutt ved av lauvtre, enn som lever i tilknytning til sterkt nedbrutt ved (7 prosent).

Det er også et høyt antall truete arter knyttet til gadd:

• bartre, 7 prosent
• boreale lauvtre, 6 prosent
• edellauvtre, 7 prosent

Fem prosent av truete skogsarter er knyttet til hul eik. Seks prosent til andre hule edellauvtrær. Tallene er basert på et eldre datasett, men antas fortsatt å være representative.

Fortsatt stort behov for ny kunnskap

Det er fortsatt er stort behov for å øke kunnskapen om truete arter i skog, og et bedre kunnskapsgrunnlag gir grunnlag for mer presise vurderinger. Målrettet satsing på kunnskapsinnhenting er viktig for at Rødlista skal kunne utvikles videre, og bli et enda bedre grunnlag for beslutninger og prioriteringer.