Skriveregler i Artsdatabanken

Ofte er det flere – og like riktige – muligheter å skrive ord, uttrykk og tall. For at brukerne skal forstå oss bedre må vi ha felles skrivemåte. Oversikten er tematisk og søkbar.

Innhold

Denne oversikten skal gjøre det enklere for brukerne å finne og forstå innholdet vårt. Den skal også legge til rette for ett felles språk for både ansatte og eksterne skribenter i Artsdatabanken. Slik blir det lettere å skrive riktig – og lettere å lese og forstå tekstene våre.

Skriver vi konsekvent og bruker samme ord og uttrykk, utvikler vi en felles stemme for Artsdatabanken. Leserne oppfatter oss som mer enhetlig når vi snakker med én stemme.

Dette er en uuttømmelig liste. Men vi har valgt ut ord og uttrykk som er mest brukt og er relevant for våre tekster. Oversikten oppdateres jevnlig.

Formatering, kursiv

vitenskapelige navn – rynkerose Rosa rugosa. Les mer om hvordan artsnavn skrives.

henvise til lov eller forskrift – forbudslista er det folkelige navnet på Forskrift om fremmede organismer.

kategori – svært høy risiko SE. Skriv forklaringen først, forkortelsen etterpå. I løpende tekst kan du skrive ut hele uttrykket første gang det nevnes, etterpå kan du kun skrive svært høy risiko.

Formatering, fet

fet – dette er en formatering som skal brukes med omhu. Den skal brukes for å utheve noe spesielt i flytende tekst. Bruker du den for ofte, oppleves det som støy.

mellomtittel – når du lager mellomtitler skal du bruker H2 eller H3. Ikke fet eller bold.

Forkortelser

ca. – husk å skriv punktum etter ca.

dato – skriv 17. mai, husk punktum og mellomrom.

etc. – bruk heller osv., men skriv helst ut hele uttrykket: og så videre.

f. eks. – skriv helt ut hele uttrykket, for eksempel.

kl. – skriv punktum både etter kl. og for å dele opp tidspunktet, kl. 14.00.

mm. – skriv ut hele uttrykket, med mer.

målenheter – forkortelse av vekt, lengde eller volum skal ikke ha punktum bak forkortelsen. Det er ok å skrive forkortelser av målenheter i løpende tekst.

  • 300 cm
  • 40 m
  • 14 000 m3
  • 52 kg

ordenstall – skriver du om årets første observasjon, skriv hele uttrykket. Skriver du en oppramsing eller plassering kan du bruke forkortelsen 1., 2. og 3.

Punktliste

Kan gjerne brukes hyppigere. Ei liste er et enkelt grafisk grep for å vise hva som er viktig eller hva man ønsker å fremheve i en tekst. Ei liste gir også bedre oversikt enn en oppramsing og gir bedre lesbarhet. Bruk blokken <list>.

Hold punktene så kortfattet som mulig.

Vær obs på at punktene samsvarer med hverandre, det betyr at punktene må ha samme gramatisk form og struktur.

punktliste med korte stikkord: liten for bokstav og ingen punktum

Du kan komme med innspill til følgende artsgrupper:

  • fugler 
  • limniske invertebrater
  • sopper

punktliste med korte leddsetninger: liten forbokstav og ingen punktum

Eksempler på innspill kan være: 

  • funn av den fremmede arten som ikke er inkludert i vurderingen
  • kunnskap om økologiske effekter av den fremmede arten på hjemmehørende arter og naturtyper
  • relevante upubliserte data

punktliste med fullstendige setninger: stor forbokstav og punktum

Hva er Artsprosjektet?

  • Artsprosjektet gir ny og grunnleggende kunnskap om hvilke arter som finnes i Norge.
  • Eksperter antar at én av fire arter i Norge ennå ikke er oppdaget.
  • Det anslås at det finnes rundt 72 000 arter i Norge, men mer enn 25 000 arter er fortsatt ikke oppdaget.
  • Prosjektet er etablert av Klima- og miljødepartementet.

Referanser

løpende tekst – artikler, presentasjoner, word/PDF og nettsider – skriver vi referanser slik:

  • Plassering: Inne i teksten, i parentes ved slutten av en setning eller et sitat. 
  • Format: Etternavn, årstall og eventuelt sidetall, for eksempel (Fangen 2010: 72). 
  • Flere kilder: Skilles med semikolon, som i (Hume & Barry, 2015; Lafferty & Langhelle, 1995). 
  • Direkte sitat: Sidetall er obligatorisk. 
  • Parafrasering: Sidetall er anbefalt. 
  • Flere forfattere: Bruk etternavnet og årstallet. Ved tre eller flere forfattere brukes kun det første etterfulgt av «et al.» (forfatter, årstall), som i (Fangen et al., 2020). 

referanseliste – helt til sist i produktet. På nettsider bruker vi blokka <accordion>.

fotnoter – vi bruker ikke denne referanse formatet i Artsdatabanken. Den brukes i hovedsak i akademiske artikler.

Tall

dato – datoer skrives slik i løpende tekst 17. mai 2025. Vi kan skrive slik i en illustrasjon/skjema/kildehenvendelse 17.05.25.

hevet og senket skrift – 40 km2 og CO2. Husk å skrive 2-tallet på riktig plass og størrelse. Du finner det i verktøylinja når du redigerer tekst. Velg hake/pil ned.

ordenstall – skriver du om årets første observasjon, skriv hele uttrykket. Skriver du en oppramsing eller plassering kan du bruke forkortelsen 1., 2. og 3.

klokkeslett – i løpende tekst skrives klokkeslett slik kl. 12.00 eller slik kl. 09.05. Ikke bruk mellomrom eller kolon.

måleenheter – når vi skriver målenheter skriver vi siffer: 2 kg, 10 kr, 5 m, 25 km. Men skriver du ut målenheten, ikke forkortelse, så kan du velge å skrive siffer: 5 meter eller fem meter.

små tall – små tall – én til tolv – skrives med bokstaver: tre nye arter for vitenskapen, sju eksperter. I samme setning bør vi skrive det samme, altså siffer eller bokstaver. I tekster med mange tall hvor tallene er hovedpoenget, skriv siffer og ikke bokstaver. Dette gjelder også i tabeller.

store tall – tall over tusen slik 10 503 eller 300 562. Altså ikke punktum bak tusenplassen.

telefonnummer – telefonnummer skrives i grupper på to og to siffer 22 22 22 22. Dette er ny nummerforskrift fra 22. mai i 2019.

årstall – hva er 1800-tallsgrensa? Det skjedde i 1830-åra. Du kan skrive både 30-åra, 1930-åra eller trettiåra.

Tegn, spesialtegn

aksent – komité, men komiteene skrives uten accent aigu (é).

OBS – Accent aigu er ikke det samme som apostrof. Det er forskjell på André og Janne's.

bindestrek eller tankestrek – det er en forskjell på – og på -. Det er ikke alltid like lett å se når de ikke står ved siden av hverandre. Her kommer noen eksepmler på hvordan vi bruker de to ulike strekene.

bindestrek brukes når du skal dele opp et ord. Enten for lesbarhet eller i forbindelse med linjeskift.

tankestrek brukes du skal skrive direkte sitat: – Det var en god idé, sa Pernille. Eller når du skal skrive tidsintervall: mandag–fredag, 3.–6. juni, 2021–2024.

hermetegn – Vi bruker disse hermetegnene «nn», ikke "nn". Vær varsom med bruken av hermetegn, da noen bruker tegnene slik at det skal oppfattes ironisk eller ha motsatt betydning. Navn på bøker eller rapporter kan ha hermetegn. Se formatering på hvordan vi skriver referanser og kilder.

prosent – Vi skriver 40 prosent. Selve prosent-tegnet (%) brukes kun i tabeller. Husk alltid mellomrom mellom tall og tegn.

Tjenestene våre

MERK: Alle tjenestene vår er har et egennavn som er offisielt navn, og skal derfor skrives med stor forbokstav.

Artsobservasjoner – offisielt navn. Kan omtales muntlig som Artsobs, skriv alltid ut hele navnet.

Artsorakel – offisielt navn. Skriv aldri orakel i bestemt form. Kan brukes i muntlig omtale (Artsorakelet).

Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko – offisielt navn. Omtales ofte som Fremmedartslista. En art er fremmed. Vi vurderer fremmede arter. En fremmedartvurdering.

Natur i Norge – offisielt navn på naturtypesystemet. Hele navnet må brukes ved første benevnelse, forkortelsen NiN brukes deretter. Både i løpende tekst og tale.

Norsk rødliste for arter – offisielt navn. Omtales ofte som Rødlista (for arter). En art er rødlista eller rødlistevurdert. Vi lager rødlisteindeks.

Norsk rødliste for naturtyper – offisielt navn. Omtales ofte som Rødlista for naturtyper. En naturtype er rødlista.

Norsk taksonomisk register – offisielt navn. Ofte kan forkortelsen Nortaxa brukes om navneregisteret.

Økologisk grunnkart – offisielt navn. Kartportal.

Andre etater

MERK: Disse skal ha liten forbokstav

avdelingen, seksjonen

departementet – Men Klima- og miljødepartementet. Det kongelige klima- og miljødepartement.

etaten, skatteetaten

fag og emner – biologi, kommunikasjon, samisk

komiteen – ekspertkomiteen, men en ekspertkomité

lov om jordskifte, forskrift om forvaltning av hjortevilt.

politiet – Men Politidirektoratet og Miljødirektoratet.

statsforvalteren (=personen) Statsforvalteren (=institusjonen). Vi skiller på person og institusjon.

staten – men Statens innkrevingssentral

Les mer om rettskrivning