Trichonyx sulcicollis er Norges største køllebille. Den er svært sjelden og kun funnet noen få ganger i Oslo og Vestfold. Arten er knyttet til morken ved av gamle løvtrær i kulturlandskapet.

Innhold

voksen køllebille
Av
Arnstein Staverløkk
Utgiver
Norsk institutt for naturforskning
Trichonyx sulcicollis

Kjennetegn

Slekta Trichonyx er store og brede køllebiller som er gulbrune i farge. Hodet er smalere enn halsskjoldet (pronotum) og med en U-formet nedsenkning i pannen. Pronotum er litt bredere enn langt og bredest foran midten og med en svak midtfure og tre punktgroper som er forbundet med en tverrfure. Dekkvingene er ca. like lange som brede og hver av dem har to basalgroper, fullstendig sømstripe og en forkortet ryggstripe. Dekkvingenes sider har en skarpt avsatt kant. Bakkroppen er nokså kompakt med smale oppbøyde sider. Første bakkroppsledd er litt lenger enn de tre neste leddene og har to svært korte lengdelinjer ved basis. Oversiden er svært fint punktert. Antennene og beina er relativt lange. Siste tarseledd har to klør av ulik lengde. Siste antenneledd er stort og ovalt, mens tiende ledd er tverrbredt. Hannene skilles fra hunnene på at mellomleggen har en liten pigg på innsiden av spissen. Trichonyx sulcicolliser den eneste arten i denne slekta hos oss og den største køllebilla som er påvist i Norge (2,5–3,0 mm).

Utbredelse

I Norge er arten svært sjelden og kun funnet i Oslo og Vestfold ved noen anledninger. I Norden ellers er den utbredt i Danmark, og sørlige deler av Sverige og Finland. Arten finnes utbredt i hele Europa.

Levesett

Arten lever i bark og morken ved av gamle løvtrær. Av og til funnet i mose i tilknytning til gamle trær. Hos oss i gamle eiker og i gammel, morken stubbe av pil, fra utlandet også fra poppel og bøk. Av og til også hos maur og da gjerne brun tremaur Lasius brunneus.

Forvekslingsarter

Trichonyx sulcicolliser Norges største køllebille og slik sett enkel å skille fra andre arter. Dekkvingenes skarpe sidekanter kombinert med to klør av ulik lengde og at første bakkroppsledd er litt lengre enn andre, skiller den fra alle nordiske arter.

Om denne siden

Publisert: 18. august 2026
Forfattere
Frode Ødegaard
Utgiver
NTNU Vitenskapsmuseet