Krav til innhold på artssider
På denne siden finner du krav og anbefalinger til innhold, språk og oppbygging av artssider i Artsdatabanken.
Innhold
Ditt ansvar som forfatter
Du har ansvar for at innholdet er faglig oppdatert og korrekt.
Innholdet skal følge Artsdatabankens krav og standarder, og godkjennes av oss før det blir synlig for leserne. Ta kontakt med Artsdatabanken hvis du trenger hjelp eller skal gjøre større endringer.
Dette håndterer vi for deg
- Kart hentes automatisk fra Artskart.
- Rødlistekategori hentes automatisk fra Norsk rødliste for arter.
- Fremmedartskategori hentes automatisk fra Fremmedartslista.
- Mellomtitlene skal merkes etter standarden Species Profile Model. Artsdatabanken bistår med opplæring på dette, eller utfører dette for deg etter avtale.
Legg til en ny art?
- Ta kontakt med kontaktpersonen din i Artsdatabanken hvis du vil legge til en ny art.
Slik bygger du en artsside – tekst og struktur
Artssidene følger en felles struktur. Det gjør dem enklere å lese, bruke og vedlikeholde.
Teksten skal følge Artsdatabankens skriveregler og anbefalte begrepsbruk.
Skriv tidsnøytralt
Skriv slik at teksten holder seg aktuell over tid. Da trenger den sjeldnere oppdatering.
Artssidene henter informasjon automatisk fra flere av Artsdatabankens databaser. Derfor trenger du ikke gjenta informasjon som raskt blir utdatert.
Sidetittel
Sidetittelen på beskrivelsesfanen hentes automatisk fra vårt navneregister Nortaxa.
Ingress
Alle artssider skal ha en ingress. Ingressen er lesernes første møte med arten og brukes også som lenketekst andre steder på nettsiden.
Ingressen skal:
- kort fortelle hva arten er og hva som er spesielt med den
- være på 2–4 korte setninger
- følge Artsdatabankens skriveprinsipper (klarspråk)
- ikke inneholde fagord, parenteser eller referanser
Tips: Tenk at du skal forklare arten til en som ikke kjenner den fra før.
Beskrivelse
Bruk disse mellomtitlene så langt det er mulig:
- Kjennetegn
- Utbredelse
- Levevis (eventuelt økologi eller biologi)
- Forvekslingsarter
- Kommentarer (brukes kun hvis det er uavklart taksonomi eller nylige endringer som bør kommenteres)
- Referanser (eventuelt kilder eller tips til videre lesing)
For overordnede taksoner (slekt og høyere) kan det være nok med en ingress, men du bør også ta med kjennetegn, økologi og generell informasjon om antall og utbredelse.
Artsnavn og taksonomiske endringer
Overskrifter og lenker henter automatisk gjeldende vitenskapelig navn og anbefalt norsk navn fra Nortaxa. Navn du skriver i teksten oppdateres derimot ikke automatisk. Du må selv oppdatere dem hvis navnet endres.
Bruk artsnavn slik:
- Bruk norsk navn når arten har det, og det ikke er tvil om hvilken art det gjelder.
- Skriv vitenskapelig navn etter det norske navnet første gang arten nevnes.
- Ikke bruk parentes eller komma mellom norsk og vitenskapelig navn, med mindre setningen krever det.
Eksempel: Sandhumle Bombus veteranus er en liten humleart med grå pels …
Hvis arten ikke har et norsk navn, bruker du det fullstendige vitenskapelige navnet. Slektsnavn skal aldri forkortes, selv om det er nevnt tidligere i teksten.
Ordliste
Bruker du mange fagord og uttrykk, bør du lage en ordliste som forklarer dem. Du kan også forklare fagordene direkte i teksten. Målet er at siden skal kunne leses uten at brukeren må slå opp begreper andre steder.
Bilder, bildelenker og illustrasjoner
God nok kvalitet
Bilder må ha god nok oppløsning til at brukerne kan sammenligne arter og zoome inn på detaljer – men filstørrelsen skal ikke overstige 10 MB.
Åpen lisens
Alle bilder skal ha åpen lisens. Se mer om åpne lisenser for hvilke lisenser vi bruker og hvordan du går fram. Fotograf og eventuell institusjon vises automatisk som metadata. Ikke legg denne informasjonen på selve bildet.
Bilder brukes også i bildelenker til artssider, for eksempel for forvekslingsarter, tema og nyhetssaker.
Morfologiske kjennetegn som brukes til artsbestemmelse, bør illustreres med en skjematisk tegning eller et representativt foto.
Referanser
Du bør henvise til referanser direkte i teksten. Alternativt kan du legge inn kilder og videre lesning som holder faglig kvalitet.
Referanser sorteres med norsk alfabetisering (æ, ø, å sist; aa sorteres som å).
Disse skal ligge i en accordion som under:
Referanser - se eksempler
Bok:
Kerney MP og Cameron RAD (1979). A field guide to the land snails of Britain and Northwest Europe. Collins, London.
--
Kapittel i bok eller rapport:
Thomsen E og Brattegard T (1997). Brachiopoda. I T Brattegard og T Holthe (Red.), Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway (s. 296–297). DN-utredning 1997-1.
--
Artikkel i vitenskapelig tidsskrift
En forfatter:
Bosanquet SDS (2006). Tortella bambergeri (Schimp.) Broth. in the British Isles.
Journal of Bryology 28: 510.
To forfattere:
Siitonen J og Saaristo L (2000). Habitat requirements and conservation of Phyto
kolwensis, a beetle of old-growth boreal forest. Biological Conservation 94: 211–220.
Tre eller flere forfattere:
Skaala O, Jørstad KE og Borgstrøm R (1991). Finespotted brown trout: genetic
aspects and the need for conservation. Journal of Fish Biology 39: 123–130.
--
Referere til avhandling:
Østbye K (2005). The European whitefish Coregonus lavaretus (L.) species complex: historical contingency and adaptive radiation (Doktoravhandling). NTNU, Trondheim.
--
Referere til nettsider:
Eksempel: Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Capellinia fustifera (Lovén, 1846). URL til nettsiden. Lastet ned <dag.måned.år>
Digitale bestemmelsesnøkler
Digitale bestemmelsesnøkler lages i nøkkelgeneratoren Clavis. Ta kontakt med Artsdatabanken tidlig i arbeidet. Tett dialog underveis gir best resultat.
Nøkkelgeneratoren finner du her: clavis.no