Se webinar fra lansering av Rødlista

Spørsmål: I Norge har vi restaurert myr de siste årene. Har denne restaureringen ført til at det står bedre til med noen naturtyper innenfor myr?

Svar: I løpet av arbeidet med vurderingene har det blitt reflektert over dette med restaurering av naturtyper. Vi ha ikke justert noen naturtyper opp eller ned på grunn av restaurering av myr så langt. Restaurering av myr har foregått i 10 år, og det er et veldig godt arbeid. På sikt vil nok restaurering kunne føre til endret status for noen av de kritisk truede eller sterkt truede naturtypene. Det restaureres mye høgmyr, som er sterkt truede naturtyper, og dette kan gi disse typene en bedre tilstand på sikt.

Så hvorfor har vi ikke justert vurderingene enda som en følge av restaurering? Hvis vi tenker på hvor lang tid vi har brukt på å drenere myr, så har restaurering til sammenligning bare pågått i kort tid. Vi har rukket over lite areal så langt. Men så lenge vi fortsetter å restaurere vil det bli veldig relevant på sikt.

-

Spørsmål: Gode presentasjoner. Kan dere legge ut link til oversettelsesnøklene mellom 2018 og 2025 eller hvor vi finner dette?

Svar: Lenke til oversettelsesnøkkel mellom Rødlista for naturtyper 2018 og 2025

-

Spørsmål: Angåande det som vart sagt om areal og raudlisting - vil det ikkje truleg vera sånn no at godt over 50 % av Noregs landareal hamnar på raudlista, ettersom all fjellnatur + kystlynghei + avskoga hei og eng + ein stor andel av blåbær- og bærlyngskogen + mykje våtmark blir raudlista?

Svar: Vi har jo ikke tall på dekningen av de ulike naturtypene, men jeg tenker at både i fjellet og i lavlandet, altså i boreonemoral og sørboreal sone, har vi jo en veldig høy dekning rødlista natur. Og så er det jo en ganske mye mindre dekning av rødlista natur i mellomboreal og nordboreal sone. Jeg tør ikke si noe om akkurat hvor stor andelen er totalt sett. Det må vi i så fall sette oss ned og finregne på.

-

Spørsmål: Vi kjenner mange av påvirkningsfaktorene, blant annet effekten av flatehogst på regnskogsnaturtyper. Hvordan kan dere da unngå å rødliste noen av disse som egne enheter? Hvordan skal disse ivaretas når de ikke lenger har status som rødlistede naturtyper?

Svar: Det er Miljødirektoratet som gjør kartleggingen, og de vil fange opp disse naturtypene i sitt kartleggingsprogram selv om de ikke ligger inne som egne naturtyper på Artsdatabankens rødliste.

-

Spørsmål: Kommer det en rapport med mer dyptgående analyse av valg av metoder, resultater og lignende fra arbeidet med den nye rødlista, spesielt en grundigere analyse av resultatene og gjennomgang av de rødlistede typene hadde vært nyttig?

Svar: Det ligger allerede en del informasjon ute på Artsdatabankens nettsider om metode. For ferskvann har det blant annet kommet en foreløpig rapport som diskuterer metodene brukt for modellering og hvordan man har gått frem. Det finnes også tilsvarende for vurderinger på fastmark/skogsmark, samt en tematisk oppsummering fra alle komiteene i nedlastbart format.

-

Spørsmål: Det ble nevnt til slutt at mange nye rødlistede naturtyper er kontinentale. Er disse naturtypene rødlistet i landene øst for oss, som Sverige og Finland?

Svar: Sverige har ikke rødliste for naturtyper, så der er det ingenting å sammenligne med. Finland har rødliste, og noen av typene finnes også der. Men fordi typologisystemet i Finland er et annet enn det norske NiN-systemet, må det lages en oversettelse inn mot de finske vurderingene. Dette er ikke gjort per nå.

-

Spørsmål: Hvor langt unna er man å ha arealrepresentativ statistikk for hvor mye det finnes i Norge av alle de vurderte naturtypene?

Svar: Det er vanskelig å svare på, men man må i hvert fall fortsette med arealrepresentativ naturovervåking gjennom ANO‑programmet, som nå er i gang med andre runde. Hvis programmet får gå sin gang og finansieres årlig, vil man få arealrepresentativ statistikk for mange vanlige og middels vanlige naturtyper. Sjeldne typer vil likevel ha større usikkerhet fordi de bare treffes på sporadisk.

-

Spørsmål: Det undrer oss at det kun er naturtyper med inngrep, riktignok seminaturlig inngrep, som er kritisk truet. Får en strandeng altså høyere rødlistekategori dersom den beites? Kommentar?

Svar: En vanlig strandeng er en annen naturtype enn en seminaturlig strandeng. For vanlig strandeng naturlige prosesser det vi vurderer, mens for seminaturlig strandeng er det opphør av hevd som er påvirkningsfaktoren. Det er med andre ord helt ulike påvirkningsfaktorer som er aktuelle om en type er seminaturlig kontra om den ikke er det.

-

Spørsmål: Angående disse naturtypene som "forsvinner" som f.eks. slåttemark og regnskog, så burde disse være søkbare i rødlista med resultat som gjør at man havner på "riktig" naturtype.

Svar: Takk for innspillet. Det tar vi med oss inn i videre arbeid med å tilrettelegge visning av naturtypene i Rødlista.

-

Spørsmål: Vi har spurt tidligere, og ønsker å spørre igjen: Er det noen grunn til at Oslo og Akershus/Viken alltid slås sammen i Artsdatabankens vurderinger? Vi som jobber i Oslo skulle gjerne hatt disse dataene for seg.

Svar: Vi tar med oss innspillet, men arealoppløsningen til Oslo isolert er krevende mht. kunnskapsgrunnlaget. Vi har forøvrig holdt inndelinga på gamle fylker, da dette kan aggregeres opp i større fylker. Dvs. vi bruker ikke Viken som fylke.

-

Spørsmål: Anders Lyngstad nevnte Vålermåsan som et eksempel på intakt, konsentrisk høgmyr. Det foreligger imidlertid flere konsesjoner for torvdrift som ennå ikke er tatt i bruk; noen av dem trolig på konsentrisk høgmyr. Siden det er såpass få slike myrer - vil forringelse av bare noen få forekomster av denne myrtypen kunne føre til at den flyttes fra EN til CR?

Svar: Ja, denne typen er så sjelden at det skal lite til før den flyttes til CR. Vi hadde egentlig forventet CR for konsentrisk høgmyr, men her har vi så god oversikt over tilstand i 2025 at vi endte med EN. Vi gikk imidlertid ikke inn i lisenser til torvdrift, og det kan kanskje endre bildet.

Spørsmål: Vil definisjonskartene over NiN miljøvariabler, brukt i grunnarbeidet for vurdering av marine naturtyper, bli tilgjengelig, f.eks. på Geonorge?

Svar: En hovedutfordring innen marin kartlegging er at marine data ikke er samlet inn i henhold til NIN. Det arbeidet vi gjorde som et grunnlagsarbeid er ganske stort og omfattende, og veldig relevant i mange andre sammenhenger også. Derfor vil vi absolutt søke å gjøre det tilgjengelige. Arbeidet er veldokumentert og reproduserbart slik at det er transparent, men vi har ikke kommet så langt at vi vet hvordan det vil bli gjort tilgjengelig. Men det er noe som kommer til å følges opp.

-

Spørsmål: Jeg er litt forvirret av hvordan de ulike myrtypene er vurdert. De som har havnet under våtmarkssystemer er vurdert etter økologien, mens de som har havnet som landform har kun blitt vurdert etter geologien? Da kan vi vel ikke sammenligne noe mellom disse to systemene? Hvordan skal vi håndtere dette videre i forvaltningen (er klar over at dette ikke er noe ADB kan si noe om forvaltning)?

Svar: Våtmarksgruppa og landformgruppa har fordelt arbeidet mellom seg, sånn at våtmarksgruppa har vurdert myrenhetene som ligger under landform. Våtmarksgruppa har altså vurdert alt av myr, og økologien er lagt til grunn i vurderingene. Bakgrunnen for forvirringen er at det finnes to parallelle systemer for å klassifisere natur, og i dette tilfellet myr. Du har klassifisering etter vegetasjon i prinsippet som er gjeldende under natursystem, og så har du geomorfologisk klassifisering som brukes under landform. Et og samme areal har en identitet i begge disse klassifiseringssystemene. De ekskluderer ikke hverandre, men "lever sammen".

-

Spørsmål: Kan De seia noko om dei 1420 småkraftverka som er bygde siste 20 år sin påverknad på vassdragsnaturen? Og tankar om konsekvensar av den høge bunken hjå NVE med nye søknader om vassdragsutbygging.

Svar: Småkraftverkene inngår i vurderingene gjennom inngrepsoversikten, altså arealbruksindeksen, og det regnes helt klart med og er litt av årsaken til at vi ser at omfang av arealbruk og inngrep i vassdrag øker. Selve politikken skal jeg ikke kommentere, men den nye rødlistevurderingen som foreligger nå er kanskje et viktig bakteppe for å beslutte når videre søknader om slike utbygginger skal behandles.

-

Spørsmål: Overrasket over rødlistekategori for delta. Min erfaring tilsier at delta som landform, særlig i Sør-Norge, er så sterkt påvirket at rødlistekategorien burde vært høyere enn NT. Fint om dette kan forklares nærmere.

Svar: For delta er det gjort en kvantitativ analyse der infrastrukturindeksen er brukt og sammenlignet med det som er kartlagt av elvedelta i hele Norge. Dette har resultert i klassifisering som nær truet NT på nasjonalt nivå, selv om det er betydelig variasjon mellom ulike landsdeler.

-

Spørsmål: Hei igjen, om det blir tid vil jeg gjerne omformulere spørsmålet mitt om skog etter gode avklaringer på definisjon av Rune Halvorsen: Vet dere noe om hvor mye natur i Norge vi har som er klart endret og sterkt endret skog? Og er klart endret og sterkt endret skog vurdert i rødlista?

Svar: Vi vet en god del om det, og vi er i ferd med å få veldig gode data på hvor mye vi har av klart endret og sterkt endret skog gjennom Landsskogtakseringen som overvåker og følger opp skog i Norge. Vi har vurdert skog etter NIN 3 siden 2023 og kommer med arealstatistikk på dette etter hvert. Noe av dette har også vært tilgjengelig for rødlistegruppa, så de har en bra oversikt over det. Klart endret og sterkt endret skog er ikke vurdert i Rødlista som naturtyper, men det er klart at hvor mye klart endret og sterkt endret skog som finnes inngår som en del av grunnlaget for vurderingen av lite endret skog.

-

Spørsmål: Rødlistete naturtyper i isfylte farvann finnes kun i Polhavet, hvorfor ikke i f.eks. Barentshavet der disse er knyttet til iskantsonen? Tror også definisjonen på flerårsis bør omdefineres. Finnes lite havis eldre enn seks år som er definisjonen nå. Selv om det også vises til maks isutbredelse i september, men det har ikke nødvendigvis noen sammenheng med hvor det kan være flerårsis.

Svar: Det er veldig riktig at flerårsis og maksimal havisutbredelse ikke trenger å henge veldig mye sammen. Sånn som vi har vurdert havis så handler det om flerårsis som igjen er definert som seks år eller eldre. Jeg er veldig enig i at det er veldig lite havis nå som er eldre enn seks år. Vi har sett på den marginale iskantsonen, som her kan tenkes på som ettårsisen. Den har en naturtype i de vannmassene som også er truet fordi den flytter seg jo nordover sammen med kanten på flerårsisen. Men dette er en av de tingene jeg kan se for meg at ved senere gjennomganger av rødlista for naturtyper og NIN, bør vi kanskje tenke på hvordan vi kan gjøre det med flerårsisen og ikke minst med den marginale iskantsonen.

Spørsmål: Er det mulig å legge til et filter også for skogkledd mark, slik at alle skoger blir enklere å finne samlet? Skog finnes nå som fastmarksskog, sand- og dyneskog, flomskog, nedbørskog og myr- og sumpskog.

Svar: Vi har tenkt litt på dette med et eget filter for skog, og tar absolutt med oss innspillet videre. Det skal være mulig å få til.

Spørsmål: Er dere ikke redde for at naturtyper som forsvinner fra rødlista som egne vurderingsenheter, og som ikke er utvalgte naturtyper, altså de som nå bare har sentral økosystemfunksjon, mister statusen de har hatt gjennom rødlista? Tenker jo først og fremst på regnskogen her, men det kan gjelde flere?

Svar: Nå er det slik at de aller fleste naturtyper i Miljødirektoratets instruks har sentral økosystemfunksjon. Sentral økosystemfunksjon vektlegges tungt i arealplansaker, så selv om de mister rødlistestatusen, vil det like fullt bli tatt hensyn til dem i arealplansaker. Det er noe forskjell på når lokalitetskvalitet slår inn og gjør at en naturtype får nasjonal eller vesentlig regional interesse, men den nøyaktige grensen er ikke helt klar her.

-

Spørsmål: Når kommer føringene for bruk av truede naturtyper på land i M-1941? Altså når i 2026?

Svar: Føringene håper vi kommer snart, men vi er i dialog med KLD om dette og vi håper det kommer før 2026. Men ting har vist seg å ta tid tidligere, så jeg vil ikke love noe. Men så fort som overhodet mulig.

-

Spørsmål: Er kartlaget "Verdsatte naturtyper" det samme som kartlaget "Naturtyper KU-verdi"? Finner ingen kartlag som heter "Verdsatte naturtyper" i deres portal for eksport av kartlag.

Svar: Ja disse to er det samme kartlaget. Det heter "Verdsatte naturtyper i Naturbase". Jeg skal gi tilbakemelding om at laget bør hete det samme i Naturbase og Portalen for eksport av kartlag.

-

Spørsmål: Om rødliste for marine naturtyper, er det noe overgangsperiode? skal man refererer til rødlisten fra 2018 i 2026 også, eller gjelder den ny rødliste fra i dag?

Svar: På marint kan du bruke den nye Rødlista fra i dag, for der har vi bedre kunnskap og basert på NIN 3. Det er bare å ta den nye Rødlista i bruk.